VIKING

VIKING

Opprinnelig navn A/S Forsikringsselskabet Viking Stiftet 04.12.1911
Navneendring Storebrand Øst A/S, Oslo Dato 10.01.1987
Fusjonert med Storebrand Dato 20.11.1968
Fusjonert med Storebrand Skadeforsikring A/S Dato 01.01.1990
Opphørt Søm følge av fusjonen Dato  
1911 A/S Forsikringsselskabet Viking ble stiftet 4.12. som et rent sjøforsikringsselskap etter at den nye Lov om Forsikringsselskaper var vedtatt. Den stipulerte blant annet at utenlandske selskaper måtte deponere 100.000 kr. her i landet for å få konsesjon, med den følge at mange trakk seg ut, fordi de syntes det ble for dyrt. Det ble følgelig plass til flere norske i et marked hvor det fra før bare var seks sjøforsikringsaksjeselskaper. Det var særlig eierne av assuransefirmaer som gjennom nystiftelser posisjonerte seg for å overta eventuelle porteføljer etter utenlandske selskaper som syntes det ble for å deponere en så høy sum.

 

Initiativtaker var Gerhard C. Kallevig, som hadde begynt som forsikringsagent da han var 20 år, og nå da han var 31, hadde opparbeidet en stor og god portefølje. Han ble da også det nye selskaps første adm. direktør med advokat Johan Bredal som styreformann.

Aksje­kapitalen ble satt til 1 mill. kr. med 25 % innbetalt, og blant aksjonærene finner vi Thor Dahl og andre redere i Sandefjord og Tønsberg. Kontor ble opprettet i Kallevigs lokaler i Akersgt. 18 i Kristiania.

1913 Vedtektene ble endret til å omfatte alle arter skadeforsikring, og premieinntekten var kommet opp i 1,1 mill. kr. brutto.
1915 Som første norske forsikringsselskap begynte Viking å tegne bilforsikring og utstedte den første norske automobilpolise.

 

Kontoret flytter til lokaler i Sjøfartsbygningen i Kongensgt. 6.

1916 Datterselskapet Aktieselskabet Reassuranceselselskabet Mars ble opprettet med en  kapital på 600.000 kr. Det var et rent sjøforsikringsselskap og nådde en brutto premieinntekt på 1,2 mill. kr. samme år. Deretter falt inntekten til 50.000 kr. i 1920, og selskapet ble avviklet samme år (reg. 25.5.1920). Dette var nok et av de mange selskaper som ble stiftet for å ta del i de gunstige konjunkturene for sjø- og krigsforsikring under 1. verdenskrig.
1917 Det tyske selskap Magdeburger trakk seg ut av Norge, og Viking overtok den norske porteføljen. Premieinntekten økte da til 15,7 mill. kr. brutto. Den falt imidlertid til 8 mill. kr. etter krigen. Det var nå 70 sjøselskaper i markedet, og flere hadde egne reassuranse-selskaper for krigsforsikringer.   
1918 Viking forsøkte å etablere et svensk forsikringsselskap i Gøteborg med navnet Nordiska Försäk­ringsaktiebolaget. Forretningsgård ble innkjøpt, adm. direktør ansatt og aksjekapital på 1 mill. kr. var tegnet, men selskapet fikk ikke konsesjon, da myndighetene fant at markedet ikke trengte flere assurandører.

 

Det ble opprettet pensjonsordning for funksjonærene med en aldersgrense på 60 år for damer og 65 for herrer. Selskapet flyttet til Rådhusgt. 26

1920 I perioden 1914-20 ble det opprettet i alt 103 norske forsikringsselskaper, hovedsakelig mindre enheter med krigsforsikring som spesiale, og antall nedleggelser og konkurser ble stort. På grunn av den store innenlandske konkurranse ble det nå tegnet betydelig utenlandsk forretning, og behovet for kapital økte. Den nominelle aksjekapitalen ble følgelig øket til 2 mill. kr. i 1915, til 6 mill. kr. i 1916 og til 10 mill. kr. i 1918, derav 2,5 mill. kr. innbetalt.

 

Premieinntekten var 10 mill. kr. brutto og 4 mill. kr. for egen regning.

1922 Grunnfondsforskrivelsene ble frigitt, og nominell og innbetalt aksjekapital ble dermed identisk med 2,5 mill. kr.
1924 Selskapet overtok Norsk Sjø og Transportforsikringsselskaps portefølje på 600.000 kr. i sjø og 100.000 kr. i brann.
1925 Det ble forhandlet med A/S Norske Reassuranse og Minerva (se Minerva) om overtagelse av dette selskapet, som formelt hadde sitt hovedkontor i Sandefjord, men i realiteten var det Oslo-kontoret i Arbinsgt. 1 som drev mesteparten av forretningene og hvor også adm. direktør Finn Kaas holdt til. Selskapet hadde hatt betydelige tap og hadde ikke lyktes i sine forhandlinger om salg av selskapet til Commercial Union i London. På ekstraordinær generalforsamling 25.9. i Norske Re og Minerva ble Vikings tilbud akseptert. Det gikk ut på at Viking kjøpte en kontrollerende aksjepost (67 %) som skulle betales i løpet av 5 år etter en nærmere omforenet beregning, foretatt etter avvikling av den forretning som lå forut for avtalens inngåelse. På tampen av året ble inngått en nærmere samarbeidsavtale, som blant annet innebar at selskapet skulle flytte både sitt Oslo-kontor og sitt hovedkontor fra Sandefjord til Vikings kontorer.
1926 Minerva og selskapets ansatte ble overført til Viking, som nå hadde flyttet til lokaler i Kirkegt.17.
1928 Ved avslutningen av Norske Re og Minervas regnskap for 1927 kunne beregnes den gjenværende aksjekapital i dette selskapet. På ekstraordinær generalforsamling 8.8. ble denne da nedskrevet ytterligere fra 900.000 kr. til 225.000 kr. Viking tegnet seg så for det samme beløp i tillegg og brakte dermed sin eierandel opp i 97 ½ % av total kapital 450.000 kr. På samme møte ble selskapets navn forenklet til bare A/S Forsikringsselskapet Minerva.
1929 Med fallende premieinntekter ble aksjekapitalen i Viking ansett å være for stor for den forretning selskapet nå hadde, som lå på bare 3 mill. kr. for egen regning. Det ble derfor besluttet å redusere aksjekapitalen fra neste år med 1 mill. kr. Dette beløpet ble derfor tilbakebetalt til aksjonærene, og den gjenstående aksjekapitalen ble da 1,5 mill. kr.
1930 Advokat Annæus Schjødt ble ny styreformann.
1931 Under den vedvarende deflasjonen ble funksjonærenes gasjer redusert med 10 %.

 

Årsregnskapet ble nektet approbasjon av Forsikringsrådet fordi sjøforsikringsreservene etter rådets mening var for små. Viking protesterte heftig og vant delvis frem.

1935 Selskapet kjøpte Tollbodgt. 27 for 300.000 kr. for nedrivning før oppføring av en ny gård på tomten. Arkitekt Henrik Nissen ble valgt siden han var ung, rimelig og antakeligvis lett å influere. Dessverre tok Vikings ledelse feil og fikk et bygg de ikke hadde ønsket seg. Dessuten arbeidet arkitekten sent og det ble store forsinkelser underveis. Viking-gården ble først innflytningsklar i juni 1937 til en byggekostnad på 1,5 mill. kr.
1936 I 25-årsjubileumsåret kan det være interessant å notere at premieinntekten brutto var nede i 3,7 mill. kr. som den var i 1915, og langt lavere enn i 1917 da den var 15,7 mill. kr.
1939 Selskapet fikk konsesjon til å tegne livreassuranse og overtok porteføljen i denne bransjen til A/S Norske Assuranseunion (se dette) i Oslo. Dette selskapet ble kjøpt av Bergens Brandforsikringsselskab i 1953 og ble senere en del av Vesta-gruppen.    
1950 Aksjekapitalen ble øket fra 1,5 mill. kr. til 3,0 mill. kr., og premieinntekten var 15,2 mill. kr. brutto.
1951 Selskapet opprettet et bidragsfond til funksjonærer som ville studere i utlandet og det ble bevilget en halv månedsgasje til ansatte i anledning av 40-årsjubileet.
1954 U.S.A. sto på programmet i Norge i mange sammenhenger, og Viking planla å starte American Viking Insurance Co. Ansøkning om valuta til kjøp av hus i New York ble imidlertid avslått av Norges Bank og planene ble deretter skrinlagt.
1956 Det ble gitt ekstraordinært gratiale til de ansatte i forbindelse med overgang til skatt av årets inntekt.
1957 Gerhard Kallevig var nå fylt 77 år og gikk av som adm. direktør. Han ble etterfulgt av sin nestkommanderende Alf K. Svensen, som i fem år også hadde vært adm. direktør i datterselskapet Minerva. Kallevig fortsatte imidlertid som medlem av styret.
1958 Gerhard Kallevig fratrådte som styremedlem, men ble representantskapets ordfører.
1961 Kallevig trakk seg endelig helt ut av selskapet etter 50 års tjeneste og fylte 80 år.

 

Selskapet kjøpte funksjonærhytte på Sjusjøen for 27.000 kr. I kjølvannet av Kallevigs avgang ble det vedtatt en aldersgrense for selskapets tillitsmenn på 73 år.

1962 Skipsmegler Ragnar S. Platou overtok som ny styreformann etter Annæus Schjødt som trakk seg etter 32 år i stillingen.
1965 Ny funksjonærhytte ble innkjøpt i Aurdal for 30.000 kr.
1968 Selskapet hadde hatt kjøpstilbud både fra Storebrand og Vesta, men valgte Storebrand som 30.5. tilbød fire Storebrand-aksjer á 100 for en Vikingaksje á 150 kr. Transaksjonen ble vedtatt på representantskapsmøte 20.11. Avtalen innebar at Viking skulle fortsette som eget selskap innenfor Storebrand-gruppen, men det ble tatt sikte på at det etter hvert skulle foregå ”en integrasjon av funksjoner som ligger til rette for dette”. Viking hadde da 99 funksjonærer som i løpet av det følgende år ble redusert til 52 ved overføring av 47 til Storebrands lokaler i Haakon VIIs  gt. 10. Resten fortsatte i Tollbugt. 17.

 

Svensen fratrådte som adm. direktør og ble etterfulgt av sin nestkommanderende, advokat og dispasjør Per O. Krogh. Storebrands toppledelse ble representert i styret ved Storebrands styreformannen Per. M. Hansson og adm. direktør Gustav Aarestrup.

 

Selskapets brutto premieinntekt var nå 53.6 mill. kr., hvorav 40 mill. kr. sjøforretning.

1969 Hansson etterfulgte R.S. Platou som styrets formann.
1971 Datterselskapet Minervas direkte norske forretning ble flyttet til Viking (ca. 2,6 mill. kr.), og Minerva fikk en andel reassuranse i retur.
1972 Vikings og Minervas gjenværende personale i Tollbugt. 17 flyttet til Storebrands lokaler i Dronning Maudsgt. 1-3, og Tollbugt. 17 ble deretter i sin helhet leiet ut.
1976 Per M. Hansson trakk seg fra sine styreverv og overlot plassen som styreformann i Viking og Minerva til Gustav Aarestrup som og etterfulgte ham som styreformann i Storebrand. Den nye adm. direktør i Storebrand, Jannik Lindbæk, rykket inn i styret.
1979 Krogh falt for aldersgrensen, og selskapets administrasjon ble forenklet ved at man sløyfet representantskapet, og styret med daglig ledelse ble lagt legges inn under de interne organene i Storebrand-gruppen. Lindbæk overtok som styreformann, og gruppens sjødirektør John L. Ødegaard ble ny adm. direktør etter Krogh.

 

Selskapet hadde dette året en brutto premieinntekt på 172,5 mill. kr., derav 71,5 mill. kr. for egen regning. Brannforsikring var nå største bransje med 41 mill. kr., deretter auto med 38 mill. kr. og sjø var sterkt redusert til17 mill. kr.

1984 Selskapet tegnet ikke lenger direkte forretning, men ble tilført rundt 64 mill. kr. i reassuranse fra Storebrand-gruppens skadeforsikringsselskaper.
1982 I samtidige generalforsamlinger 9.6. vedtok Storebrand-gruppen å fusjonere med Nordengruppen A/S , og den nye A/S Storebrand-Norden-gruppen ble konstituert  4.11. med regnskapsmessig virkning fra 1.1.1982. I den etterfølgende prosessen med å samordne gruppenes selskaper ble Viking med Minerva lagt under A/S Storebrand-Norden Skadeforsikring sammen med alle de øvrige skadeforsikringsselskapene, mens reassuranseselskapene ble samlet i A/S Storebrand-Norden International.
1985 Svein Aaser ble adm. direktør og fikk med seg Fredrik Evjen og Kaare Schanke i styret.

Brutto premieinntekt var 71,440 mill. kr. i indirekte forretning og alt for egen regning.

1987 I ekstraordinær generalforsamling 10.6. ble selskapets navn endret til Storebrand Øst A/S og overtok deretter på linje med fem andre selskaper som regionalt skadeforsikringsselskap under overbygningen som nå hadde forenklet sitt navn til Storebrand Skadeforsikring A/S.. Alle disse seks selskapene var helt eller delvis etablert ved fusjoner mellom tidligere formelt selvstendige selskap med røtter i Storebrand eller Norden. Adm. direktør ble Bjørn Formo, styreformann Bjørn Kristoffersen og aksjekapitalen 3 mill. kr.
1990 Ordningen med regionale skadeforsikringsselskap hadde tilsynelatende vært et steg på vegen tilbake til den enkle organisasjonen med bare et skadeforsikringsselskap. Storebrand Øst A/S ble derfor i likhet med de øvrige regionselskapene fra 1.1.1990 innfusjonert i Storebrand Skadeforsikring A/S og deretter oppløst.
Tekst utarbeidet av Reidar Lundh Dato xx.xx.2004
Publisert på opprinnelig hjemmeside av Kristian Trosdahl Dato 15.06.2005
Rettet opp av Reidar Lundh og Dag Wold Dato 03.02.2013

 

Kilder:     Div. protokoller og dokumenter (Storebrands historiske arkiv) Norsk Forsikrings Årbok (div. år) Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)

                                                                                                         

 

Skroll til toppen