|
TRONDHJEMS |
|||||||
| Opprinnelig navn | Throndhjems Brandforsikringsselskab | Stiftet | 06.06.1863 | ||||
| Navneendring | Trondhjems Forsikringsselskab A/S | Dato | xx.xx.1914 | ||||
| Navneendring | Forenede Skadeforsikring AS | Dato | 21.02.1977 | ||||
| Solgt til | Gjensidige Skadeforsikring | Dato | 28.07.1993 | ||||
| Fusjonert med | Gjensidige Skadeforsikring | Dato | 31.12.1994 | ||||
| Status | Opphørt som følge av fusjonen | Dato | |||||
| 1863 | Rett oppunder jul, nærmere bestemt 18.12.1862, gikk det ut innbydelse fra Throndhjems Handelsforening (stiftet 1862) til dannelse av et brannforsikringsselskap. Denne foreningen hadde allerede i 1850 initiert stiftelsen av et sjøforsikringsselskap i byen. Av 5000 aksjer i det nye selskapet ble 2000 forbeholdt innvånere i Trondheim og 400 aksjer forbeholdt Trondhjem Stifts landdistrikter, mens resten var tiltenkt en rekke andre byer. Interessen var noe laber utenfor Trondheim, slik at til slutt ble omtrent 4000 av aksjene tegnet i hjembyen. En generalforsamling ble sammenkalt for å velge en komité som skulle utarbeide statutter for selskapet. Selskapet ble så stiftet i konstituerende generalforsamling 6.6. med navn Throndhjems Brandforsikringsselskab (senere skrevet uten h). Aksjene lød på 100 Spd., hvorav 20 % var innbetalt, dvs. en innbetalt kapital som i kroner tilsvarte 400.000 kr. De resterende 80 % var grunnfondsforskrivelser, som var en forpliktelser til å innbetale beløpet ved behov etter generalforsamlingsbeslutning. Tre måneder senere ble den første brannpolisen utstedt. I første driftsår ble det etablert 43 agenturer. Samlet premieinntekt for 1863-65 var 71.560 kr. Bakgrunnen for foreningens initiativ var nok neppe behovet for å skaffe forsikring, men heller å etablere en institusjon som kunne skaffe kapital til byens kapitalhungrige næringsliv. Diskonteringskreditt var det hjelpemiddel byen trengte for å frigjøre seg fra avhengighets-forholdet til Hamburg, som indirekte via Bergen dirigerte kjøpmannshandelen i Trondheim.
Den konstituerende generalforsamlingen valgte 14 embetsmenn, hvorav fem utgjorde bestyrelsen og de ni øvrige forstanderskapet. Som ordfører for bestyrelsen ble valgt konsul Henrik H. Greger. I møte 27.6. ble ansatt kjøbmand Søren H.H. Swensen som selskapets bokholder, kasserer og sekretær, dvs. i realiteten den første daglige leder, slik praksis var i alle de tidligste forsikringsselskapene. Selskapet fikk kontor i kjøbmand Steens gård i Fjordgt. 13.
Throndhjems Brandforsikringsselskab var det sjuende brannforsikringsselskapet som ble etablert i Norge for hovedsakelig å forsikre innbo, løsøre, varer og lignende, men ved opprettelsen eksisterte bare tre av forgjengerne: Det norske Brandassuranceselskab paa Varer og Effecter (kalt Gamle Bergen – stiftet1838), Christiania almindelige Brandforsikrings-Selskab for Varer og Effecter (kjent som Storebrand) (1847) og Forsikringsselskabet Norge (1857) i Drammen. De tre andre var et Kristiania-selskap med nesten samme navn som Storebrand, men enda lengre (kjent som Lillebrand), Det norske almindelige Brandforsikringsselskab i Skien for Varer og Effecter (1853) og Det bergenske Brandforsikringsselskab Phønix. Disse fikk alle relativt kort levetid. For eksempel ble ”Lillebrand” oppløst i 1860 etter bare 13 års virke på grunn av selskapets store tap etter storbrannen i Christiania i 1858. Gamle Bergen opphørte ved århundreskiftet. I tillegg til disse sju opprettet Akershus Brandassuranceforening en egen løsøreavdeling i 1857. Den ble senere en del av den gjensidige hovedforeningen. |
||||||
| 1865 | Swensen døde allerede høsten 1864, og 19.1. året etter ble C. Nielsen ansatt som hans etterfølger. Selskapet flyttet nå over til Lilletorvet med adresse Thomas Angells gate nr. 8. | ||||||
| 1867 | Blant annet som følge av den store Drammensbrannen i 1863 måtte selskapet innkalle 160.000 kr. fra grundfondsforskrivelseskapitalen. 60.000 kr. av dette ble tilbakebetalt i 1880, slik at innbetalt kapital da ble 500.000 kr. | ||||||
| 1868 | I starten bar selskapet hele risikoen for egen regning, men i 1868 ble det opprettet reassuranseavtaler med Storebrand, Brandforsikringsselskabet Norge (se Norge) og Bergens Brandforsikringsselskab (se Bergens Brand) og året etterpå også med Brandforsikrings-selskabet Norden (se Norden). | ||||||
| 1876 | Det var flere store bybranner i Norge på denne tiden, og etter Drammens-brannen i 1863 tok Storebrand et initiativ for å få til en felles tariff og tilstrekkelig høye premier. Det lyktes å utarbeide en felles overenskomst i 1866, som også Trondhjems sluttet seg til, men da ikke alle selskapene gikk med, strandet forsøket. Først i 1875 ble det oppnådd foreløpig enighet om økning av korttidspremiene og om flere felles tariffer. Året etter ble avtalene om dette godkjent av selskapenes direksjoner. Den norske Brand-Tarifforening ble så stiftet med de fleste aksjeselskapene som medlemmer, herunder også mange av de utenlandske som tegnet brannforsikring i Norge gjennom generalagenter. Foreningens overenskomst trådte i kraft fra 15.4. | ||||||
| 1878 | Inntil 1878 hadde Nielsen bare hatt en assistent til hjelp, men nå ble det også ansatt bokholder. Nielsen fikk tittel som kasserer og forretningsfører. Selskapets premieinntekt var nå kommet opp i 138.462 kr. | ||||||
| 1882 | Selskapet fikk eget hus ved innkjøp av Søndregt. 11. I 1919 ble også nabogården Søndregt. 9 kjøpt. | ||||||
| 1910 | Nielsen fratrådte sin stilling i oktober 1909 etter 45 års tjeneste, og som etterfølger ble ansatt Johs. Thv. Thomassen, som hadde vært inspektør og kontorsjef i selskapet Norge i Drammen. Selskapet fikk nå nye vedtekter, og Thomassen ble også formann i den nye direksjonen, som besto av adm. direktør og tre valgte medlemmer. Premieinntekten var nå kommet opp i 238.000 kr. Virksomheten ble i de følgende årene utvidet med flere bransjer. Den direkte forsikrings-virksomheten i utlandet hadde vært etablert og nedlagt flere ganger siden 1872, men ble nå startet opp igjen. Den ganske omfattende diskonteringsvirksomheten, som var viktig for initiativtagerne i startfasen, ble imidlertid besluttet avviklet, og selskapets midler ble i stedet i størst mulig utstrekning anbrakt i sikre obligasjoner. | ||||||
| 1914 | Selskapet skiftet navn til Trondhjems Forsikringsselskab A/S. | ||||||
| 1915 | Selskapet hadde hatt et agentur for Christiania Søforsikringsselskab (se dette), men i 1915 ble det i stedet opprettet en egen avdeling for sjøforsikring. | ||||||
| 1919 | Reidar Brekke ble ansatt som adm. direktør etter Thomassen, som dro tilbake til Drammen for å overta som adm. direktør for Norge. Brekke var utdannet dispasjør og hadde arbeidet mer enn tre år i utlandet før han fikk stillingen som kontorsjef i Norsk Varekrig og fra 1916 ble ansatt som avdelingssjef – senere underdirektør – i hjembyens skadeforsikringsselskap. Norsk Varekrig ble avviklet en tid etter krigen, men et nytt Norsk Varekrig oppsto i 1939 (se dette). Brekke ble også formann i styret i Trondhjems. Selskapet hadde vokst sterkt under 1.verdenskrig, og premieinntekten var dette året 8,7 mill. kr. Den økonomiske stillingen de påfølgende årene var imidlertid vanskelige. Egenkapitalen var ikke truet, men de forsikringstekniske avsetningene var faretruende redusert.
Selskapet hadde generalagenturer både i Sverige og Danmark, og under krigen hadde det vært store underslag i disse. Et fransk tilgodehavende på Frs. 660.000 ble byttet med eierandeler i det franske vinslottet Chateau La Tour Carent. Dette engasjementet ble avviklet noen år senere med godt resultat. Foruten å komme vel fra denne økonomiske transaksjonen ble det sagt at som slottseier hadde selskapets ledelse tilegnet seg stor erfaring i bedømmelse av bordeauxviner! |
||||||
| 1923 | Selskapet stiftet datterselskapet Nordenfjeldske Forsikrings-Aktieselskap Nidaros (se Nordenfjeldske). Hensikten var dels å beslaglegge de trønderske navnene og dels å gi grunnlag for å øke antall agenter slik flere selskap gjorde på den tiden av frykt for at Brand-Tarifforeningen skulle beslutte et tak på antallet agenter pr. selskap – noe som riktignok skjedde, men det ble såpass romslig at det ikke skapte problemer for noe selskap. Reidar Brekke ble adm. direktør og styreformann i Nordenfjeldske. | ||||||
| 1927 | Selskapet kjøpte aksjemajoriteten i Norske Forende Livsforsikringsaktieselskap (se Forenede Liv). Dette var stiftet 2.11.1916 av Alf L. Whist, som bygget opp et stort forsikrings-imperium med mange selskaper, hvorav to kollapset etter 1. verdenskrig. Spesielt konkursen etter det største av dem, Norske Lloyd A/S, fikk store personlige konsekvenser for Whist (se Andvake og Norske Alliance). Norske Forenede hadde avdelinger med egne styrer og likestilte adm. direktører i Oslo, Bergen og Trondheim, men Oslo-kontoret fungerte som et slags hovedkontor. Denne organisasjonsformen ble benyttet av Whist i et par av de andre selskapene han hadde vært med på å etablere. | ||||||
| 1929 | Brekke ble også adm. direktør i Norske Forenedes Trondheimsavdeling. | ||||||
| 1930 | Selskapet hadde etter hvert utvidet produktspekteret betydelig og tegnet nå foruten brannforsikring også bransjene avbrudd, innbrudd, verdiforsendelse, glass, ansvar, automobil, vannledning, sjø og ulykke. Samlet premieinntekt var 3,8 mill. kr. Brann og sjøforsikring var omtrent jevnstore med 1,8 mill. kr. i premieinntekt på hver av bransjene. | ||||||
| 1934 | Premieinntekten gikk ned på hele 1920-tallet og nådde bunnivå i 1934 med 2,9 mill. kr. | ||||||
| 1935 | Eiendommen til Trondhjems Privatbank i Søndregt. 14 ble innkjøpt, og her bygde selskapet sitt nye administrasjonsbygg ”Forsikringsgården”, som også ble kalt ”Trondhjems første skyskraper”. Innflytting skjedde i 1937. Norske Forenedes avdelingskontor flyttet også dit. | ||||||
| 1940 | Premieinntekten var 4,5 mill. kr. I løpet av 1930-tallet hadde selskapet utvidet produkt-spekteret ytterligere og tegnet nå også sykeforsikring og garantiforsikring, samt reassuranse i livsforsikring. | ||||||
| 1942 | Den 6.10. ble det erklært ”unntakstilstand” i Trondheim og omliggende distrikter. Bakgrunnen var sabotasje mot Thamshavnsbanen og kraftverket i Glomfjord og kampene mellom tyske soldater og norske motstandsmenn ved Majavatn tidligere på høsten. Styreformann og adm. direktør Brekke og et annet styremedlem ble kastet ut av styret og erstattet med to nazister. Brekke fikk fortsette som forretningsfører. De to nye styremedlemmene blandet seg imidlertid lite inn i virksomheten, og styremøtene ble begrenset til de formelle regnskapsavslutningsmøtene. Reassuransen ble et problem under krigen, da kontakten spesielt med de engelske reassurandørene ble mistet. Det ble derfor opprettet en pool der de norske selskapene la inn andeler av forretningen. Da poolen ble gjort opp og avviklet etter krigen viste det seg at den hadde gitt fortjeneste. | ||||||
| 1944 | Brekke ble arrestert, men året før var avdelingssjefene for brann og sjø blitt utnevnt til ass. direktører, så selskapet var fortsatt sikret faglig ledelse. Brekke tiltrådte igjen som adm. direktør og styreformann da freden kom. | ||||||
| 1948 | Nominell aksjekapital var 2 mill. kr., hvorav 500.000 kr. var innbetalt. Grunnfonds-forskrivelsene ble nå annullert mot at aksjonærene innbetalte 500.000 kr., slik at selskapet nå fikk en aksjekapital på 1 mill. kr. fullt innbetalt. Eiernes eventualansvar var jo egentlig 1,5 mill. kr., men selskapet hadde ikke lenger noen mulighet til å kontrollere eiernes evne til å oppfylle dette ansvaret, slik at bortfallet av eiernes forpliktelser må ses mot denne bakgrunn. Men dette ansvaret hadde nok vært en sterkt medvirkende årsak til den forsiktige forretningsførselen selskapet hadde utvist. | ||||||
| 1950 | Selskapets brutto premieinntekt var 8,7 mill. kr. – faktisk det samme som i 1919! Av dette holdt selskapet 3,1 mill. kr. for egen regning. Årsoverskuddet var 136.000 kr. og selskapet betalte aksjonærene 7 % utbytte. På Østlandet hadde selskapet vært representert av Anth. B. Nilsen & Co.’s Assuransebureau A/S siden 1917. På 1950-tallet opprettet selskapet eget kontor for Østlandsområdet i Oslo. Det gode forholdet til assuransefirmaet fortsatte imidlertid gjennom utveksling av forretning med de selskaper dette firmaet representerte. | ||||||
| 1956 | Torald Knutsen overtok som adm. direktør etter Brekke som ble pensjonist. Han hadde vært ass. direktør med ansvar for sjøforsikring siden 1944. Ivar Sagbakken overtok etter Brekke som adm. direktør i Norske Forenede fra 1957. | ||||||
| 1958 | Aksjekapitalen ble utvidet til 2 mill. kr. | ||||||
| 1960 | Brutto premieinntekt var 16,4 mill. kr., derav 10,3 mill. kr. direkte forretning. Dette var ca. 4 mill. kr. mindre enn Norge og ca. 2 mill. mindre enn Norvegia, men litt mer enn Samvirke med 12,2 mill. kr. (nesten bare direkte forretning) og Sigyn med 15,2 mill. kr. – for å nevne noen av de mange mindre selskapene, som etter hvert som årene gikk utpekte seg som klare fusjons- eller oppkjøpskandidater. Trondhjems var altså en av disse. Nettooverskuddet ble 537.000 kr. som ga 9 % utbytte. | ||||||
| 1961 | Reidar Brekke jr. overtok som adm. direktør 1.7. Han var sønn av den tidligere adm. direktør med samme navn og hadde vært ass. direktør siden Knutsen overtok etter hans far. | ||||||
| 1962 | Aksjekapitalen ble utvidet til 3 mill. kr. fordelt på 30.000 aksjer á 100 kr. Selskapet hadde i alt 662 aksjonærer, og eiersitsen var ganske spredt. Største aksjonær eide 7,9 %. 60 % av aksjene hørte hjemme i Trondheim og omegn. Ved 100-års jubileet i 1963 hadde selskapet 75 kontorfunksjonærer. Selskapet hadde dessuten 485 agenter spredt over hele landet. | ||||||
| 1964 | Selskapet kjøpte forsikringsselskapene Nordkap og Skog og Jord (se disse), som i mange år hadde vært eid og drevet av Anth. B. Nilsen & Co.’s Assurancebureau A/S i Oslo. | ||||||
| 1968 | Aksjekapitalen ble utvidet til 4 mill. kr. Norske Forenede fusjonerte 11.9. med Livsforsikringsselskapet Sparetrygden A/S (se dette) til Forenede Liv, Livs- og Pensjonsforsikring A/S. Trondhjems beholdt fortsatt dette selskapets aksjemajoritet etter fusjonen. | ||||||
| 1970 | Premieinntekten var 47,6 millioner kr. | ||||||
| 1971 | Datterselskapet Nordkap ble fusjonert inn i Trondhjems. Nordkap-navnet ble så overtatt av Nordenfjeldske som nå ble hetende Nordkap, Kreditt- og Garantiforsikringsaktieselskap. Skog og Jord ble drevet videre. | ||||||
| 1973 | Aksjekapitalen ble doblet fra 4 mill. kr. til 8 mill. kr. i en rettet emisjon mot Forenede Liv. Representanter fra Bergens Finans A/S og Det norske Garantiselskab A/S stemte i mot på generalforsamlingen og truet med søksmål hvis forslaget ble vedtatt. Vedtaket ble derfor utsatt, men ble vedtatt senere samme år. Bakgrunnen var at Vesta og Arendal Forsikringsselskab (som eide Garantiselskabet) ikke ønsket en sterkere tilknytning mellom de to Trondhjemsselskapene fordi de selv snuste på Trondhjems. | ||||||
| 1974 | Hans Svein Arnesen etterfulgte Brekke jr. som adm. direktør. Brekke jr. ble i stedet flyttet ned til avd. direktør for reassuransevirksomheten. Trondhjems og Forenede Liv inngikk en omfattende samarbeidsavtale. | ||||||
| 1977 | Selskapet skiftet navn til Forenede Skadeforsikring A/S (reg. 21.1.1977). | ||||||
| 1978 | Jan Willy Hopland ble adm. direktør i Forenede Liv fra 1.1. etter Ivar Sagbakken. Han hadde tidligere vært satt på denne stillingen som viseadm. direktør. | ||||||
| 1979 | Konsernet ble reorganisert etter en holdingselskapsmodell, hvor holdingselskapet Forenede-Gruppen A/S eide både Forenede Liv og Forenede Skade. Hovedkontoret lå i Munkegt.22. Hopland ble nå konsernsjef i tillegg til at han fortatte som adm. direktør i Forenede Liv. | ||||||
| 1980 | Brutto premieinntekt i Forenede Skade var 183 mill. kr. | ||||||
| 1981 | Aksjekapitalen i Forenede Skade ble utvidet til 11 mill. kr. | ||||||
| 1982 | Arnesen gikk av med pensjon, og Hopland overtok da også hans stilling som adm. direktør i Forenede Skade. Dermed innehadde han alle tre topposisjonene i konsernet. | ||||||
| 1983 | Aksjekapitalen ble utvidet til 14 233 000 kr. | ||||||
| 1984 | Aksjekapitalen ble utvidet til 25 730 500 kr. og til 27 709 500 kr. året etter. | ||||||
| 1986 | Aksjekapitalen ble utvidet til 30 365 000 kr. og til 44 371 000 kr. året etter. | ||||||
| 1988 | Forsikringsselskapet Norge (se dette) ble kjøpt av Forenede-Gruppen og drevet videre i Drammen som et datterselskap. Det skiftet derfor et par år senere navn til Forenede Norge Forsikring A/S. Hopland ble styreformann, og ny adm. direktør der ble Ole Grøterud, som i 1992 ble adm. direktør i Samvirke Forsikring A/S (se Samvirke Skade). Forenede Norge beholdt fortsatt sin base i Drammen. | ||||||
| 1990 | Premieinntekten var 511 millioner kr. | ||||||
| 1992 | Forenede-Gruppen hadde lenge ligget i strid med deler av sine eiere, og høsten 1991 la Gjensidige Skadeforsikring, som hadde en ganske stor aksjepost, inn et bud på Forenede-Gruppen med datterselskap. Dette ble ikke mottatt med stor entusiasme innad i Forenede-selskapene, og dessuten meldte også danske Codan seg på banen, antakelig etter innspill fra ledelsen i Forenede. Det oppsto da en komplisert og til dels nokså fastlåst situasjon. Midt oppe i det hele fikk så holdingselskapet Forenede-Gruppen, som var sterkt lånefinansiert, selv likviditetsproblemer da långiverne ikke ville fornye lånene. Konsernledelsen måtte da finne seg i likevel å kontakte Gjensidige Skade for å be dette selskapet redde seg ut av den kritiske situasjonen. Gjensidige Skade hadde dermed alle kort på sin hånd, slik at selskapet ved årsskiftet kontrollerte 91 % av Forenede-Gruppen. | ||||||
| 1993 | Fra 1.4. ble ny samordnet konsernorganisasjon etablert for Gjensidige-selskapene og Forenede- selskapene. Den ble godkjent av myndighetene på senhøsten. De resterende aksjer i Forenede-Gruppen ble tvangsinnløst 28. 7., og Forenede-Gruppen og dets tidligere datterselskaper ble da formelt heleid av Gjensidige Skade. Ny adm. direktør i Forenede Skade etter Hopland ble Gjensidiges visekonsernsjef under Helge Kvamme, Sverre Høegh Krohn. Porteføljen i Forenede Skade og i Forenede Norge ble etter hvert lagt inn i Gjensidige Skade og porteføljen i Forenede Liv til Gjensidige Livsforsikring. Under det nye regime kunne Forenede Skade levere et årsresultat på 102,2 mill. kr. for 1993 mot et lite underskudd i 1992. | ||||||
| 1994 | Selskapet leverte ikke regnskap for 1994, idet resten porteføljen i løpet av året ble overført til Gjensidige Skade, og selskapet ble fusjonert inn i Forenede-Gruppen pr. 31.12. med regnskapsmessig virkning fra årets begynnelse. Omvendt forelå det likevel regnskap for Forenede Norge for 1994 (underskudd 18,7 mill. kr.), fordi dette selskapet etter beslutning 12.9. ble innfusjonert i Forenede-Gruppen fra førstkommende årsskifte da resten av porteføljen ble overført til Gjensidige Skade. Deretter ble selve holdingselskapet Forenede-Gruppen innfusjonert i Gjensidige Skade. Forenede Liv endte samtidig på tilsvarende måte i Gjensidige Liv. Forenede-Gruppens finansieringsselskap Cresco ble fusjonert med Gjensidiges Elcon som overtakende selskap, og Forenede Kreditt- og Garantiforsikring A/S (tidligere Skog og Jord) ble fusjonert med Gjensidige Kredittforsikring A/S. Dermed var hele det tradisjonsrike trønderske forsikrings- og finanssentrum erobret av bondesamvirket på Østlandet. | ||||||
| Tekst utarbeidet av | Thore S. Jordet | Dato | 15.12.2011 | ||||
| Gjennomgått av | Dag Wold | Dato | 24.10.2013 | ||||
Kilder:
Kaptein Hellesnes: Trondhjems Brandforsikringsselskab 50 år. 1863-1913 (1913). Adm. utgave: Trondhjems Forsikringsselskab A/S 1863-1963. 100 år i trygghetens tjeneste (1963).
Ulf Arvid Mejlænder: Tiden går. Gjensidiges historie gjennom 150 år. (1997)
K. Færden: Forsikringsvesenets historie i Norge 1814-1914 (1967)
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)
