NYE NORSKE

NYE NORSKE

Opprinnelig navn

Nye Norske Gjensidig Forsikringsselskab

Stiftet

21.03.1923

Navneendring

Nye Norske under avvikling

Dato

20.11.1927

Opphørt

Dat

14.04.1934

Videreført som

Nye Norske Forsikringsaktieselskap

Dato

05.11.1927

Navneendring

Samvirke Kredittforsikring AS

Dato

21.06.1979

Fusjonert med

Samvirke Skadeforsikring AS

Dato

01.07.1992

Opphørt

Som følge av fusjonen

Dato

1923

Landsorganisasjonen (LO) ble ikke med, som opprinnelig forutsatt, da NKL startet skadefor-sikringsselskapet Samvirke i 1921, selv om en likevel gikk inn med en beskjeden 2 % aksje-andel i 1922.  I 1923 kom det imidlertid et ”mørkerødt” alternativ til Samvirke. I november 1922 gikk det nemlig ut innbydelse fra representanter for Norsk Arbeidsmandsforbund, Norsk Papirindustriarbeiderforbund og Norsk Bonde- og Småbrukarlag om å danne et gjensi-dig brannforsikringsselskap. I innbydelsen sies det at hensikten med det nye selskap var å hindre at ”kapitalistene skal tjene på vore penger” og at småkårsfolk ”skal faa den indflytelse på utviklingen som med rette tilkommer os”.

Selskapet ble stiftet på konstituerende generalforsamling 21.3. 1923. Som formann ble valgt A. Bratvold (formann i Papirindustriarbeiderforbundet) og som forretningsfører Lars Halde-rager. Selskapet holdt til i Arbeidsmandsforbundets gård i Møllergt.3. Selskapet hadde ingen formell forbindelse til LO, men flertallet av styremedlemmene var tillitsvalgte i fagbevegel-sen. Ledende tillitsvalgte i LO sentralt som Halvard Olsen og Elias Volan engasjerte seg også i styret. Det var dessuten personfellesskap i selskapsorganene i forsikringsselskapet og fagbevegelsens egen bank. Nye Norske ble derfor av folk flest regnet som LO’s selskap, og selskapet ble da også lansert i LO’s eget Meddelelsesblad som et nytt arbeiderforetagende. Selskapet markedsførte seg forøvrig som ”stiftet av arbeidere og småbrukere”. ”Øs ikke ut av den surt erhvervede ukelønn til de private aktieselskaper” het det i en annen reklameannonse. Fra bransjehold møtte nykommeren naturlig nok sterk skepsis og massiv kritikk. Økonomien var da også vanskelig helt fra starten, og oppstartåret ga et underskudd på 7.187,58 kr., mens garantikapitalen pr. 31.12. bare var på 1.620 kr.

1924

Ved utløpet av 1924 hadde selskapet 4.800 forsikringer med en total forsikringssum på 35 mill. kroner. Driften i 1923 og 1924 ga et samlet underskudd på 9.104,74 kr., men det lyktes å få inn garantier fra medlemmer slik at garantikapitalen var økt til 15.160 kr. Hovedkassereren i LO, Peder Aarøe, som også hadde tette forbindelser til NKL, tok initiativ til å få i gang forhandlinger med Samvirke om sammenslåing. I oktober var det slike drøftin-ger med styret i Samvirke om muligheten for å overføre forsikringsporteføljen til Samvirke, men forhandlingene førte ikke frem.

1926

Frk. Iversen, som hadde solid forsikringsbakgrunn, ble i styremøte 24.12.1925 konstituert som midlertidig forretningsfører etter at Halderager fratrådte for å bli leder for agenturvirk-somheten nord for Trondheim. Det fremkom imidlertid i etterhånd at han hadde holdt tilbake sentrale opplysninger for styret, og styret frafalt derfor avtalen om agentur. LO ble søkt om og innvilget et lån til selskapet på 6.000 kr. Lånebehovet var bl.a. begrunnet i at en hadde vært uheldig med valget av forretningsfører. Fra 1.7 ble så kontrollkomiteens leder, Sverre Krogh (redaktør og stortingsrepresentant for DNA og fra 1923 NKP), ansatt som forretnings-fører med frk. Iversen som kontorsjef.  

Mot slutten av året søkte en LO om forhøyelse av lånet. Årsregnskapet viste at akkumulert underskudd var økt til 27.688,96 kr., mens garantikapitalen nå bare var 1.480 kr. Antall løpende poliser var vokst til 6.951. Årsregnskapet viste at nærmere 60 % av premieinntekten på 70.000 kroner gikk med til administrasjon av selskapet.

1927

På styremøte 14.2 besluttet styret å anse forretningsfører Sverre Krogh som fratrådt og stil-lingen som forretningsfører opphevet. Samtidig ble frk. Iversen ansatt som selskapets økono-miske og merkantile leder.

Den økonomiske situasjonen ble etter hvert helt uholdbar, og det ble tatt kontakt med flere forsikringsselskaper for mulig overdragelse av porteføljen. Det ble ført forhandlinger med Samvirke fra juni måned av, og NKL fremsatte 10.9 et forslag om at porteføljen ble overtatt av dette selskap og at NKL og LO garanterte med inntil 10.000 kr. hver for underskudd ved avviklingen av selskapet. Selskapet ble på generalforsamling 29.9 vedtatt avviklet, og dette vedtaket ble gjentatt på ny generalforsamling 20.10 etter at dette var bekjentgjort i Arbeider-bladet og Norges Kommunistblad. For Nye Norske under avvikling ble det valgt et likvida-sjonsstyre med Trygve Lie (senere FN’s generalsekretær) som formann. Avviklingsstyret fikk også fullmakt til å overføre forsikringsporteføljen til annet selskap. Akkumulert under-skudd pr. 31.12. utgjorde 58.498 kr. Samvirke trådte så inn og overtok garantien for det gjen-sidige Nye Norskes forsikringer under forutsetning av at forsikringstakerne i det gjensidige selskapet overførte og nytegnet sine forsikringer i Samvirke innen 30.12. Samvirke overtok også i henhold til avtalen avviklingen uten utgift for gjensidige Nye Norske. Samvirke fikk til gjengjeld gratis ukentlig reklame i fagbladene og arbeiderpressen i et år.

Merkelig nok ble ikke selskapet besluttet oppløst før på generalforsamling 14.4.1934 (reg. i Handelsregisteret 25.6.1934). Som et ledd i likvidasjonen avskrev kreditorer 35.936 kr., mens garantistene måtte inn med 7.895 kroner. I etterskuddspremie klarte en bare å få inn 580 kroner.

Kort tid etter at avviklingen var endelig besluttet, ble det stiftet et nytt selskap – Nye Norske Forsikringsaktieselskap. Navnevalget var bevisst for å markere at dette akjseselskapet i realiteten var en videreføring av det gjensidige. Stiftere var Trygve Lie, Einar Li, Halvard Olsen, Alfred Madsen, Andreas Juell og Erik Eriksen (Samvirkes kontorsjef), som til sammen tegnet seg for en aksjekapital på 1.000 kr. fordelt på 20 andeler a 50 kr. på den konstituerende generalforsamlingen 5.11. Andreas Juell ble valgt til formann i styret med Trygve Lie og Einar Li som styremedlemmer. Som sekretær og kasserer ble valgt Erik Eriksen.

1928

Det var klart at det var Samvirke som sto bak etableringen av det ”nye” Nye Norske. Strate-gisk sett hadde dette stor fremtidig betydning, idet Samvirke gjennom denne operasjonen også ble etablert og legitimert som fagbevegelsens forsikringsselskap. Allerede før selskapet kom ordentlig i drift ble aksjekapitalen på generalforsamling 11.2 utvidet til 50.000 kr. ved en rettet emisjon mot Samvirke som skjøt inn 49.000 kr. Samtidig ble selskapet innmeldt i Den Norske Brandtarifforening. På grunn av tarifforeningens bestemmelser om at hvert selskap bare kunne ha en agent i hvert prestegjeld var det gunstig for Samvirke Skade å få et datterselskap, slik at det kunne ansettes flere agenter. For å unngå misforståelser i relasjon til det gjensidige selskap Nye Norske under avvikling ble forsikringene i utgangspunktet avgitt som koassurance.

1930

Boligbankene godkjente selskapets brannpoliser på bygninger. Selskapet begynte også å tegne ansvarsforsikring. Senere kom også andre bransjer: Innbruddsforsikring (1934), glass- forsikring, vannledningsskadeforsikring (1937), sykkelforsikring (1941) og ulykkesforsik-ring (1943).

1935

Det ble besluttet å oppta virksomhet i sjø-, transport- og krigsforsikring direkte og indirekte. En besluttet også å overta krigsrisiko i den nye poolen som Cefor hadde under etablering. Det ble imidlertid ikke søkt om konsesjon i denne omgang.

1936

Kontorsjef Eriksen ble utnevnt til adm. direktør både i morselskapet og Nye Norske.

1941

Selskapet ble innmeldt i Norske Forsikringsselskapers Forbund.

1942

Selskapet erklærte sitt medlemskap i Norske Forsikringsselskapers forbund som bortfalt på grunn av den politiske styringen av forbundet. Dette ble senere i året tilbakekalt og annullert.

1944

Samlet premie var 194.260 kr. hvorav 190.000 kr. ble avgitt som reassuranse – antagelig til morselskapet som samme år hadde en premie f.e.r. på 325.000 kr. Til sammenligning hadde for eksempel et relativt ubetydelig selskap som Eidsvoll en premieinntekt på 608.000 kr. mens Norden med sin industriportefølje hadde over 4,2 mill. kr. i premie f.e.r.

1948

Selskapet besluttet å satse på sjøforsikring, i første rekke varetransportforsikring.

1949

Carl Oscar Hovind ble ansatt som adm. direktør. Aksjekapitalen ble utvidet til 500.000 kr. med virkning fra 1.1.1950.

1950

Selskapet besluttet å melde seg inn i Cefor. Det ble opprettet egen sjøavdeling i selskapet.

Selskapets styreformann siden starten, Andreas Juell gikk av.

1952

Selskapet sluttet seg til en ny poolordning for å være med å dekke SAS flytransport over hele verden.

1955

Norges Fiskarlag kom inn som eier med en mindre aksjepost. Det ble inngått en samarbeids-avtale med Fiskarlaget.

Det ble opprettet avdelingskontor i Tromsø sammen med morselskapet Samvirke.

1956

Det ble besluttet å melde selskapet ut av Cefor, men saken ble senere stilt i bero og ikke gjennomført.

1957

Det ble besluttet å dekke sykehyreforsikring.

1962

Det ble innført felles administrasjon i de tre Samvirkeselskapene med en direksjon bestående av adm. direktør, driftsdirektør og salgsdirektør.

Selskapets direkte brannforsikringsportefølje ble overført til Samvirke (skadeselskapet).

1966

Selskapet fikk identisk styre med morselskapet. Kjell Holler ble valgt til ny adm. direktør.  

1967

De fleste spesialbransjer ble overført til morselskapet. Nye Norske fortsatte imidlertid med småbransjer som smykke, gevær og kamera samt reiseforsikring.

1970

Samvirke løste ut de private aksjonærene i Nye Norske og overførte porteføljen – vesentlig sjø og transportforretning – til skadeselskapet fra 1.1.1971.

1979

Selskapet drev ingen forsikringsvirksomhet i perioden 1971-78. Ut fra et ønske om å drive den konjunkturømfintlige kredittforsikringsvirksomheten i eget selskap, skiftet Nye Norske navn til Samvirke Kredittforsikring AS 21.6, ble tilført ansvarlig lånekapital fra morselskapet på 3 mill. kr. og fikk så 1.10 overført skadeselskapets kredittforsikringsvirksomhet. Pr. 31.12 var garantivolumet 90 mill. kr. Av dette var nærmere 60 % garantier for leieboerinnskudd i borettslag.

1980

Thor Andreassen ble ny adm. direktør 30.6 etter at Magne Bølviken hadde vært konstituert etter Kjell Hollers fratreden 1.2. Ansvarlig lånekapital ble økt til 4,4 mill. kr.

1981

Selskapet ga sin første skipsgaranti. Det gjaldt tidligere sjøforsikringskunder som gikk inn i offshorerelatert virksomhet som supplyfartøyer og lignende.

1983

Garantier ut over 500.000 kr. ble reassurert i morselskapet.

1985

Det ble inngått eksterne reassuranseavtaler, som dekket de større garantiene.

1986

Selskapet gikk på store tap på skipsgarantier, men mesteparten ble dekket av reassurandø-rene. Morselskapet sto imidlertid for 40 % av reassuransekontrakten.

1988

Selskapet fikk sterkt økte tap på lånegarantier som et resultat av den økonomiske nedturen etter ”Black Monday” ået før. Selskapet ble oppkapitalisert ved at aksjekapitalen ble økt med 9,5 mill. kr. til 10 mill. kr. ved en rettet emisjon mot morselskapet. Samtidig ble også den ansvarlige lånekapital økt med 5,6 mill. kr. til 10 mill. kr. Svein Haugsvold ble adm. direktør i selskapet fra 12.4.

1989

Ytterligere økte tap på lånegarantier. De resterende utjevningsreservene ble benyttet og i tillegg ga morselskapet konsernbidrag.

1990

Fortsatt svake resultater. Selskapet måtte tilføres ytterligere konsernbidrag fra morselskapet.

1991

Driften ga ytterligere tap, og selskapet opphørte å tegne ny forretning. Styret foreslo å avvik-le selskapet.

1992

Selskapet ble innfusjonert i Samvirke Skadeforsikring med virkning fra 1.7.

Tekst forfattet av

Thore S. Jordet

(Oppr. en tekst for hver av de to selskapene)

Dato

12.01.2006/16.12.2005

Tekst samordnet av

Dag Wold

Dato

23.06.2007

Redaksjonen avsluttet

Dato

29.6.2007

Oppdatert av

Dato