NORSKE MERCANTILE |
|||||
Opprinnelig navn | Norske Mercantile Forsikringsaktieselskap | Stiftet | 04.12.1918 | ||
Fusjonert med | Pallas Norsk Forsikringsselskap A/S | Dato | 29.05.1967 | ||
Status | Opphørt som følge av fusjonen | Dato | |||
1918 | Norske Mercantile Forsikringsaktieselskap ble stiftet i Kristiania 4.12. (reg.15.3.1919). Det var Norges Kjøbmandsforbund som sto bak stiftelsen. Dermed ble selskapet et søsterselskap av Norske Kjøbmænd, Forsikringsaktieselskap, Assurancekassen, (se dette) som var stiftet året før etter initiativ fra det samme forbundet. Aksjekapitalen ble 1 mill. kr. med 250.000 kr. innbetalt, dvs. halvparten av kapitalen i Norske Kjøbmænd, men med samme pålydende og innbetaling pr. aksje.
Man kan jo undres over hvorfor samme gruppering tok initiativet til å stifte to så like selskap med bare et års mellomrom. Kanskje var det i håp om få med seg flere aksjonærer ettersom aksjekapitalen i Norske Kjøbmænd antagelig ble fulltegnet, men mest sannsynlig skyldtes det nok et ønske om risikospredning når flere bransjer skulle tilbys kundene. Norske Mercantiles bransjer fra starten var nemlig ansvars-, brann-, glass- og sjøforsikring, mens Norske Kjøbmænd dekket bransjene brann-, innbrudds-, husdyr- og sjøforsikring. De to selskapene dekket altså begge to store bransjer og dekket to ulike småbransjer hver.Flere skadeforsikringsbransjer kom for øvrig i løpet av 1920-årene, deriblant automobil. Erling Guderud, som allerede var adm. direktør i Norske Kjøbmænd, ble også adm. direktør i Norske Mercantile. Forøvrig fikk Norske Mercantile felles direksjon, administrasjon og kontor i Stortingsgt. 8 sammen med Norske Kjøbmænd. Derimot hadde representantskapet med et unntak ulik sammensetning, men senere ble det flere felles medlemmer. De fleste kom fra Østlandet. |
||||
1923 | Selskapet fikk en noe tregere utvikling enn det etT år eldre søsterselskapet. Også i Norske Mercantile var brannforsikring den klart største bransjen. Bruttopremien var 311.000 kr. og for egen regning 110.000 kr. Overskuddet ble 20.000 kr. og intet utbytte. | ||||
1931 | Brutto premieinntekt var 456.000 kr. og for egen regning 217.000 kr. Overskuddet var 4.000 kr. og selvsagt null i utbytte. Det hadde det vært stort sett hele tiden og underskudd både i 1924, 1927 og 1928.
Aksjekapitalen ble redusert til 250.000 kr., hvorav bare 63.000 kr. innbetalt. Dette kom nok som et krav fra kjøpmennene som var rammet av de vanskelige tidene. Også aksjonærene i søsterselskapet hadde fått tilbakebetalt aksjeinnskudd året før. |
||||
1939 | Resten av aksjekapitalen ble innbetalt, dvs. 187.000 kr. i samlet innbetaling for å nå de 250.000 kr. | ||||
1940 | Brutto premieinntekt var 490.000 kr. og for egen regning 221.000 kr. Overskuddet ble 22.000 kr. og det ble betalt 6 % utbytte. Aksjonærene hadde nå faktisk fått utbytte helt siden 1932. | ||||
1944 | Aksjekapitalen ble doblet igjen til 500.000 kr. fullt innbetalt | ||||
1951 | Brutto premieinntekt var 1,7 mill. kr. og for egen regning 649.000 kr. Overskuddet ble 45.000 kr. Som de foregående og etterfølgende årene ble det betalt 5 % utbytte. Største bransje var brannforsikring fulgt av automobil. | ||||
1959
|
I forbindelse med at Guderud trakk seg tilbake etter over 40 år, etablerte søsterselskapene administrasjonsfellesskap med Pallas Norsk Forsikringsselskap A/S (se Pallas), og deler av selskapet flyttet til dette selskaps lokaler i Grensen 12. I Pallas hadde også den adm. direktør N. R. Heyerdahl nettopp fratrådt, og hans etterfølger fra 18.6. Andreas Melander ble dermed også ansatt som Guderuds etterfølger i de to søsterselskapene fra 14.7. | ||||
1960 | Premieinntekten var 3,4 mill. kr., hvorav for egen regning 744.000 kr. Overskuddet var 50.000 kr., og det ble betalt 5 % utbytte. | ||||
1967 | Selskapet ble formelt sammensluttet med Pallas 29.5. som det overtakende selskap og deretter oppløst (reg.9.8.), og det samme skjedde med søsterselskapet Norske Kjøbmænd. Regnskapsmessig virket fusjonen fra 1.1. i fusjonsåret. Aksjekapitalen i Pallas ble ved fusjonen utvidet fra 1,530 mill. kr. til 4,5 mill. kr. Det nye selskapet etablerte seg i eget bygg i Kongensgt. 12 med Melander fortsatt i førersetet.
Den samlede bruttopremie for Pallas ble i fusjonsåret 35,0 mill. kr., derav 13,3 mill. kr. for egen regning. Overskuddet ble 276.000 kr., og aksjonærene fikk 8 % utbytte. Pallas inngikk noen år senere et nært samarbeid med Forsikrings-Aksjeselskapet Norvegia under fellesnavnet Norvegia Pallas. Aksjeselskapet Norinas eide begge selskapene. De to selskapene fikk problemer på midten av 1970-tallet som følge av sine deleierskap i Norinvest og ble reddet av Forsikringsaktieselskapet Vesta (se dette), som integrerte selskapene i sin organisasjon i Oslo. Selskapene ble så sammensluttet med sin eier Norinas, som i 1984 skiftet navn til Norvegia Pallas Forsikring A/S. Til dette selskapet ble dermed lagt avviklingen av tapene fra Norinvest. Selskapet ble i 1990 omgjort til Vesta Dial Forsikring A/S. |
||||
Tekst utarbeidet av | Dag Wold | Dato | 15.03.2012 | ||
Gjennomgått av | Thore S. Jordet | Dato | 28.03.2012 | ||
Kilder:
Fritz W. Loy: Vesta i vekst gjennom 100 år 1880-1980 (1980)
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretninger fra Forsikringsrådet (div. år)