|
NORSKE ASSURANCEUNION |
|||||
| Opprinnelig navn | A/S Norske Assuranceunion | Stiftet | 15.08.1916 | ||
| Kjøpt av | Bergens Brandforsikringsselskab | Dato | xx.xx.1953 | ||
| Overtatt av | Forsikringsaktieselskapet Vesta | Dato | 01.01.1963 | ||
| Navneendring | Skadeforsikringsselskapet Vesta A/S | Dato | 01.01.1984 | ||
| Status | Overtok som den nyetablerte Vestagruppen A/S sitt skadeforsikringsselskap (se videre under Vesta) | Dato | |||
| 1916 | Selskapet ble stiftet 15.8. i Kristiania etter initiativ av den kjente forsikringsmannen Alf L. Whist for å drive med reassuranse – antagelig i sær for de forsikringsselskapene som han ledet. Disse var først og fremst Norges på dette tidspunkt landets største forsikringsselskap Aktieselskabet Norske Lloyd (stiftet 1905). I tillegg kom rask rekkefølge Norske Globus, Forsikringsaktieselskap (stiftet 1911) og Aktieselskapet Norske Alliance (stiftet 1911) (se dette). Han var dessuten engasjert i Norske Forenede Livsforsikringsaktieselskap (stiftet 1916) og Livstrygdelaget Andvake (stiftet 1917) (se disse). Aksjekapitalen var den samme som i Norske Lloyd, nemlig 10 mill. kr. Denne summen sier litt om pengerikeligheten i visse kretser under 1.verdenskrig og viljen til å satse for å ta del i gevinstmulighetene i forsikring i denne tiden. Norske Assuranceunion etablerte filialer i de største byene, og selskapets kontor ble samlokalisert med et av Whist-selskapene i Prinsensgt. 7, som lå i samme gate like ved de andre Whist-selskapene. Dessuten var selskapet representert flere steder i utlandet hvor også Norske Lloyd hadde kontorer – de såkalte felleskontorer.
Hensikten med selskapet var selvsagt å profitere på de høye premiene i indirekte sjø- og krigsforsikring mot slutten av krigen, men selskapet reassurerte også brann-, ansvar-, livs- og casualitéforsikring (ulykke) og senere de fleste skadeforsikringsbransjer, inkudert. luftfart! |
||||
| 1917 | Allerede det første hele året hadde selskapet nådd en bruttopremie i sjø- og krig på 8,2 mill. kr., som selvsagt var småtteri mot Norske Lloyd med over 53 mill. kr., men var dog blant de mellomstore selskapene. I brannforsikring nådde selskapet 3,8 mill. kr. som var nesten like mye som Storebrand, men Norske Lloyd hadde 10,1 mill. kr. I tillegg til hovedbransjene hadde selskapet mindre beløp i flere småbransjer. Total bruttopremie var 13.3 mill. kr. og premie for egen regning var 5,5 mill. kr. Overskuddet etter at 3,0 mill. kr. var avsatt til neste års forsikringsfond (premiereserve) ble 719.000 kr. Av dette ble betalt 500.000 kr. i aksjeutbytte, som var det høyeste beløp noe selskap utbetalte – inklusive Norske Lloyd med 457.500 kr. Skade- og premiereservene var 4,7 mill kr.
Alle de fire skadeforsikringsselskapene i Whist-systemet drev også reassuranse av livsforsikring. Alle fire selskap overtok de samme beløpene og deretter reassurerte de tre sine beløp videre i Norske Assuranceunion, som dermed endte opp med det firedobbelte i brutto premiebeløp sammenlignet med de tre andre. |
||||
| 1918 | Selskapets netto premieinntekt var steget til 7,7 mill. kr. Overskuddet på 917.000 kr. og det ble betalt hele 7 % utbytte. Reservene var 4,9 mill. kr. | ||||
| 1919 | Nettopremien økte videre til 8,4 mill. kr., men overskuddet sank til 600.000 kr. og 5 % utbytte. Reservene økte bare lite til 5,3 mill. kr. | ||||
| 1920 | Dette var selskapets toppår med hele 11,5 mill. kr. i premie for egen regning, men det ble verken overskudd eller utbytte i dette eller de nærmest følgende årene. | ||||
| 1921 | Olaf Schyberg, som hadde vært sousdirektør i Norske Assuranceunion fra starten, ble adm. direktør i selskapet etter at Whist trakk seg – først og fremst på grunn av problemene i Norske Lloyd, som resulterte i en gedigen konkurs. Whist ble funnet skyldig i misligheter og dømt, men unnslapp til Frankrike. Han kom tilbake like før krigen og etablerte eget firma. Under krigen gikk han inn i NS og ble en framtredende person i Quislings regjering hvor han i 1943 ble statsråd uten portefølje og leder av Norges Næringssamband, der han blant annet fikk ansvar for å inkorporere forsikringsbransjen under de nazistiske vinger. I 1944 ble han næringsminister og fikk som en av få nordmenn være med Quisling på besøk hos Hitler. Ved rettsoppgjøret etter krigen ble han dømt til livsvarig fengsel, men slapp ut etter seks år. | ||||
| 1922 | Selskapet reduserte forsikringsvirksomheten kraftig på grunn av de svake konjunkturene i etterkrigstiden, og det ble ikke registrert egenregningspremie. Aksjekapitalen ble samtidig sterkt redusert til fullt innbetalt 1 mill. kr. Sannsynligvis skjedde dette ved at aksjenes verdi ble nedskrevet til 1/10 av det opprinnelige beløp. | ||||
| 1925 | Regnskapet viste høye premiereserver fra foregående år, og for første gang siden 1921 våget selskapet å holde en positiv egenregningspremie i regnskapet – faktisk så høy som 746.000 kr. Denne steg kraftig i de følgende årene, slik at alt tydet på at selskapet var kommet inn i en positiv utvikling etter de spektakulære fem første årene. | ||||
| 1930 | Brutto premieinntekt var 4,2 mill. kr. Regnskapet ble gjort opp med nullresultat, og aksjekapitalen ble igjen nedskrevet – denne gang med 300.000 kr. til 700.000 kr., men nå ved tilbakebetaling, derav 50.000 kr. som et utbytte på 5 %. | ||||
| 1936 | Aksjekapitalen økte igjen med 100.000 kr. til 800.000 kr. ved overførsel fra det fyldige disposisjonsfondet. Selskapet hadde et overskudd på 95.000 kr., og utbytte ble utbetalt med 8 %. |
||||
| 1940 | Brutto premieinntekt var 2,1 mill. kr. og for egen regning 1,9 mill. kr. Selskapet hadde nå utvidet sin virksomhet slik at det nå drev både direkte forsikring og reassuranse i alle skadebransjer og liv. Nettooverskuddet var 31.000 kr, og det ble betalt 3 % utbytte. | ||||
| 1947 | Ny adm. direktør etter Schyberg ble Helge Schou, som tidligere hadde vært kontorsjef i selskapet. | ||||
| 1950
|
Brutto premieinntekt var 6,9 mill. kr. Selskapet hadde et overskudd etter skatt på 68.000 kr. Det ble betalt 5 % utbytte fra 1949 og helt fram til og med 1961. | ||||
| 1953 | Selskapet ble tilknyttet Bergens Brandforsikringsselskab (se dette) som et samarbeidende selskap, og folk fra dette rykket inn i styret. Dette skjedde etter at Bergens Brand etter all sannsynlighet sikret hadde sikret seg aksjemajoriteten. Bakgrunnen for dette er ikke kjent. | ||||
| 1954 | Adm. direktør i Bergens Brand, Georg Sibbern, overtok også som adm. direktør i Norske Assuranceunion. Leder av Bergens Brands Oslo-kontor, avd. direktør C. E. Fürst, ble daglig leder også av Norske Assuranceunion med tittel ass. direktør, mens Schau rykket ned til ass. direktør. Selskapet flyttet i denne forbindelse over til Akersgt. 18 hvor Bergens Brand hadde sitt Oslo-kontor. | ||||
| 1960 | Brutto premieinntekt var 9,5 mill. kr. Overskuddet var på 56.000 kr. | ||||
| 1961 | Aksjekapitalen ble doblet fra 800.000 kr. til 1,6 mill. kr. | ||||
| 1962 | På generalforsamlingene 15.10. i Bergens Brand, Forsikringsaktieselskapet Vesta og Norsk Forsikringsaksjeselskap Æolus ble det vedtatt å sammenslutte disse tre selskapene og deres datterselskaper med Vesta som sentralselskap og Vestas adm. direktør Nicolay Aarestrup derfor som det sammensluttede selskaps adm. direktør og daglige leder. Etter en flere år lang prosess med ombytting av aksjer, overføring av portefølje og ansatte til Vesta, samordning av virksomheten etc. ble flere av de involverte selskapene så besluttet oppløst på generalforsamlingen 25.5.1966 (reg. 4.7) med virkning fra 30.12., mens de øvrige fire ble videreført av ulike grunner. Denne prosessen omtales som ”Den store Bergensfusjonen”.
Norske Assuranceunion, som hadde vært et datterselskap av Bergens Brand siden 1953, var et av de selskapene som ikke ble besluttet oppløst. Årsaken var nok at man så for seg at det kunne være greit å ha noen konsesjoner til disposisjon senere. Selskapet fortsatte derfor med en svært beskjeden virksomhet, men kan vel betegnes som hvilende eller i realiteten dødt. |
||||
| 1972 | Det ble levert regnskap i alle de inaktive årene. Overskudd dette året ble 57.000 kr. og egne fonds var 801.000 kr. i tillegg til en tilsvarende aksjeportefølje og andre aktivaposter på 500.000 kr. | ||||
| 1977 | Olaf Christophersen overtok etter Sibbern som adm. direktør da denne ble pensjonert 11.5. da han nådde 65-årspensjonalder. Christophersen ble samtidig utnevnt til likestilt adm. direktør i Vesta med Einar Falck, som hadde hatt denne stillingen sammen med Sibbern siden 1968. | ||||
| 1984
|
Selskapet hadde fortsatt vært hvilende i mange år inntil det fra 1.1. dette året skiftet navn til Skadeforsikringsselskapet Vesta A/S (reg. 13.03.). og overtok hele skadeporteføljen fra Forsikringsaktieselskapet Vesta, som nå ble omgjort til konsernspiss med navnet Vesta-gruppen A/S. For den videre utvikling i selskapet etter 1984, se Vesta. | ||||
| Tekst utarbeidet av | Thore S. Jordet | Dato | 01.03.2010 | ||
| Gjennomgått | Dag Wold | Dato | 29.11.2012 | ||
Kilder:
Fritz W Loy: Vesta i vekst gjennom 100 år. 1880-1980 (1980).
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)
