NORRØNA

NORRØNA

Opprinnelig navn

Forsikringsaktieselskapet Elektra

Stiftet

22.02.1923

Navneendring

Forsikringsselskapet Norrøna A/S

Dato

14.11.1952

Navneendring

Forsikrings-Aksjeselskapet Storebrand (tidl. Norrøna)

Dato

18.06.1975

Navneendring

Forsikrings-Aksjeselskapet Storebrand

Dato

01.01.1977

Se videre

Storebrand Skade

1923

Selskapet ble stiftet av ingeniør L. Larsen som også var adm. direktør og styreformann. Aksjekapitalen var 102 000 kr. fullt innbetalt. Antagelig var selskapet opprettet for å tilby maskinforsikring til Larsens forbindelser i sin ordinære ingeniørvirksomhet – i alle fall var maskinforsikring hele tiden den dominerende bransje i det lille selskapet. Det ble aldri noen stor portefølje, og en stor del av premieinntektene gikk ut igjen som reassuransebeskyttelse.

1943

Sønnen Franz W. Larsen overtok etter faren som adm. direktør. Han hadde da allerede sittet i styret i flere år. Aksjekapitalen var i mellomtiden blitt redusert til 68 850 kr. ved nedskriv-ning av aksjenes pålydende fra 1 000 kr. til 675 kr. Premieinntekten var 86 280 kr. – det meste for egen regnning. Overskuddet var 0. Omtrent slik var situasjonen de neste 10 årene også – fortsatt med maskinforsikring som viktigste bransje og ubetydelige premie- og skade-reserver.

1952

Selskapet ble solgt til en investorgruppe på Sørlandet med basis i rederkretser som ønsket å skaffe byen et skadeforsikringsselskap. I denne forbindelse skiftet selskapet navn til Forsik-ringsselskapet Norrøna A/S. Aksjekapitalen ble øket til 500.000 kr. Halvparten av denne ble tegnet direkte av Forsikringsselskapet Neptun (se dette) – tidligere Kysten i Harstad – som den samme grupperingen anført av skipsreder Torrey Mosvold hadde kjøpt i 1948 for å skaf-fe distriktet (og seg selv) et sjøforsikringsselskap. En stor del av de av Neptun tegnede aksjer ble deretter overtatt av lokale redere. Den andre halvparten av Norrøna-aksjene ble i starten delt mellom Mosvold og svogeren Kr. Haanes, men ble innen årsskiftet spredt videre til flere lokale aksjonærer. I realiteten var det Mosvold som gjennom egne og familiens rederier kontrollerte både Norrøna og Neptun. Han ble selvsagt styreformann også i Norrøna som i Neptun. Med seg i styret hadde han likevel andre lokale størrelser enn i Neptun.

Selskapet ble formelt etablert i Kristiansand i forbindelse med den ekstraordinære general-forsamlingen 14.11. Da ble vedtektene med bl.a. navneendringen vedtatt. Administrasjonen ble overlatt til Neptun mot en godtgjørelse, dvs. J. S. Fiveland ble adm. direktør i begge selskap. Dette fellesskapet ble opprettholdt inntil nye eiere overtok Norrøna 11 år senere.

Av forretningsmessig betydning kan nevnes at det ble inngått en avtale mellom de to selskapene om gjensidig reassuranse av en andel av premien.

1953

Brutto premie første arbeidsår var 658 000 kr., derav 241 000 kr. for egen regning, og steg så til hhv. 2,7 mill. kr. i 1957 og 5,9 mill. kr. i 1961. I tillegg kom en betydelig indirekte premie på hhv. 3,2 mill. kr. og 2,2 mill. kr. Men resultatene var svake – stort sett 0 i overskudd – og intet utbytte verken disse eller de neste årene.

1957

Brutto premie var steget til 5,9 mill. kr. – derav over halvparten indirekte forretning. Premie for egen regning var 3,3 mill. kr., men det ble verken overskudd eller utbytte.

1959

J. C. Rosenlund overtok som adm. direktør etter Fiveland – tilsvarende i Neptun.

1961

Det var åpenbart at utviklingen i selskapet ikke svarte til forventningene. Særlig var kostnadssiden et problem, og man erkjente at det var vanskelig for et lite selskap å drive rasjonelt, spesielt ble nevnt behovet for innføring av EDB. Allerede på slutten av 1961 tok en av de større aksjonærene kontakt med Christiania Almindelige Forsikrings-Aksjeselskap Storebrand med sikte på salg både av Neptun- og Norrøna-aksjene sine.

Brutto premie dette året var 6,1 mill. kr. – derav en drøy tredjedel indirekte forretning. Det var dog overskudd på 40 000 kr.

1962

Storebrand viste interesse for hele Norrøna, for med mangeårige avdelingskontorer i Trond-heim og Bergen var det ønskelig også å få en plattform i Kristiansand. Henvendelsen resul-terte derfor i kontakt med Mosvold, og etter en tids forhandlinger undertegnet de to selskape-ne 25.7 en avtale om aksjeoverdragelse (kurs 200) og diverse avregninger av forholdet mel-lom Neptun og Norrøna og andre foranstaltninger. Av særlig betydning var en 10-årsavtale hvorved Mosvold-klanen forpliktet seg til fortsatt å beholde sine dekninger i Norrøna. Til gjengjeld ble det for disse forsikringene opprettet et eget ”tanteagentur” for Mosvolds sønn Tor-Bjørn, som da var ansatt i Neptun. Overtagelsen ble gjort gjeldende fra 1.1.1982.

På en ekstraordinær generalforsamling 31.8 ble aksjekapitalen vedtatt utvidet med 1,5 mill. kr. til 2 mill. kr. som ble tegnet i sin helhet av Storebrand. Storebrands adm. direktør Per M. Hansson ble valgt inn i styret, og Storebrands salgsdirektør Hjalmar Fugelli ble midlertidig innsatt som adm. direktør for å lede omlegningen av selskapet. Denne ble krevende med bemanningsreduksjon og mange problemer ved overføring av porteføljen til Storebrands systemer. Selv om Fugelli uttalte at selskapet ”naturligvis ville drive virksomhet på landsomfattende basis”, ble Norrøna i realiteten aldri noe annet enn et avdelingskontor for Storebrand i Kristiansand.

1963

Bruttopremie i det første egentlige Storebrand-året var 7,4 mill.kr., derav 5,7 mill. kr. for egen regning. Nettooverskuddet var 6 000 kr. Regnskapet gikk så vidt i balanse.

1964

Fra 1.7 overtok Hansson etter Fugelli som adm. direktør etter at samordningsprosessen stort sett var fullført, men fortsatte også i styret hvor de tidligere lokale styremedlemmene fortsatt satt. Fugelli gikk nå inn i styret som Storebrands mann nr. 2..

1966

Gustav Aarestrup overtok Fugellis styreplass, og Hans Lind-Isaksen ble ansatt som avde-lingsbestyrer (senere avdelingsdirektør) etter soussjef Fr. Thorkildsen som hadde hatt den stedlige daglige ledelse siden Storebrand overtok Norrøna.

Bruttopremieinntekten i årene 1966-1970 lå stabilt på ca. 13 mill. kr. (omtrent likt fordelt mellom direkte og indirekte premie), og overskuddet var fallende. Utbytte ble ikke utbetalt.

1969

Norrønas representantskap ble nedlagt.

1970

På generalforsamlingen 21.5 trakk Per M. Hansson seg som adm. direktør pga. alder (65 år), men fortsatte som styreformann. Den nye adm. direktør i Storebrand Gustav Aarestrup etterfulgte ham som adm. direktør i Norrøna.

1972

10-årsperioden var nå over, og Storebrand fant at tiden var moden for å sette sluttstrek for dette selskapet som ikke lenger hadde noen praktisk betydning, særlig ikke med tanke på at Mosvold-klanen nå kunne flytte sine forsikringer hvis de ønsket det. Men det var forståelse for at avviklingen måtte skje på en hensynsfull måte.

1973

Direkte tegnet forsikring i egne bøker ble stoppet i løpet av året.

1974

Norrøna var nå i praksis omgjort til et internt reassuranseselskap med ca. 10,6 mill. kr. i indirekte bruttopremie – alt for egen regning.  Opparbeidede reserver var på ca.10,3 mill. kr.

På ekstraordinær generalforsamling 5.11 ble selskapets hovedkontor vedtatt flyttet til Oslo, og styret ble et rent internt Storebrand-styre.

1975

Storebrand vedtok å innføre en holdingselskapsmodell slik Norden hadde gjort noen år tidli-gere ved etableringen av Nordengruppen. Omstruktureringen ble stort sett fullført innen utlø-pet av 1976 og innebar blant annet at Norrøna skulle få rollen som konsernets hovedselskap innen skadeforsikring.

Kort fortalt foregikk dette ved at det tidligere hovedselskapet Forsikrings-Aksjeselskapet Storebrand skiftet navn til Forsikrings-Aksjeselskapet Storebrand-Konsernet, mens Norrøna overtok det ledige navnet. For å unngå sammenblanding med det tidligere selskapet ble Norrøna midlertidig beholdt i parentes i selskapsnavnet, som følgelig ble Forsikrings-Aksje-selskapet Storebrand (tidl. Norrøna). Selskapets aksjekapital ble utvidet til 125 mill. kr. (eid av holdingselskapet) for å samsvare bedre med selskapets nye rolle som hovedselskap for all skadeforsikringsvirksomhet, herunder reassuranse. Bruttopremieinntekten dette siste Nor-røna-året var ca. 12,9 mill. kr. – alt indirekte premie. Det var først i 1976 at omorganiserin-gen slo ut på premiesiden.

Det omgjorte Norrøna fikk samme styre og bedriftsforsamling som holdingselskapet. Per M. Hansson fortsatte som styreformann med Gustav Aarestrup som adm. direktør i begge sel-skap. I den nyopprettede bedriftsforsamlingen (som erstattet det tidligere representantskap) fikk de ansatte 1/3 av medlemmene. Bedriftsforsamlingen var felles for holdingselskapet, livselskapet Idun og skadeforsikringsselskapet.

1976

Per M. Hansson trådte tilbake ved aldersgrense 70 år og ble etterfulgt av Gustav Aarestrup som styreformann og Jannik Lindbæk som adm. direktør. Hovedelementene i omstrukture-

ringsopplegget fra 1975 var gjennomført ved utgangen av 1976, hvilket blant annet innebar at parentesen (tidl. Norrøna) ble fjernet slik at Norrøna forsvant ut av selskapets organisa-sjonsstruktur og dermed også historie.

Senere fulgte en rekke navneskifter på forsikringsselskapet som følge av fusjonene mellom Storebrand og Norden i 1982 og Storebrand og UNI i 1991. Det nåværende selskap Store-brand Skadeforsikring AS (navn fra 1996) er altså en direkte fortsettelse av Elektra og Norrøna.

Også holdingsselskapets navn gjennomgikk mange forandringer av samme årsak. Men alle-rede fra 1.1.1977 – altså før fusjonene – ble det endret til Aksjeselskapet Storebrand-Konser-net for å markere at konsernet ikke bare var et rent forsikringsselskap, men også hadde en betydelig finans- og investeringsvirksomhet. Og 22.5.1978 vedtok generalforsamlingen ytterligere en endring til Aksjeselskapet Storebrand-gruppen.

Tekst forfattet av

Dag Wold

Dato

16.11.2004

Oppdatert av

Dag Wold

Dato

18.04.2008

Redaksjonen avsluttet

Dato

Oppdatert av

Dato