NORDEN

NORDEN 

Blant de mest aktive og fremtredende ved stiftelsen var h.r.advokat og kammerherre Carl F. Gjerdrum, som var en yngre bror av den første hovedkasserer (adm. direktør) Jørgen Gjerdrum i Christiania almindelige Brandforsikringsselskab (Storebrand) – med andre ord to konkurrerende brødre i et gammelt og et nytt selskap. Carl F. Gjerdrum hadde god forsikringsbakgrunn som generalagent for flere engelske forsikringsselskaper og hadde møtt ved Skandias stiftelse i 1855 som fullmektig for de norske aksjonærene og ble deretter Skandias generalagent i Norge. Han var dessuten i hele perioden 1858-1896 hovedkasserer for Den Norske Livrenteforening (se Norske Liv) og kasserer for ”Selskabet til Omsorg for ældre ugifte Damer”. I Norden fikk han tittelen hovedkasserer og senere adm. direktør og sa da naturlig nok fra seg sine generalagenturer.

Den andre frontfiguren i Norden fra begynnelsen var h.r.advokat Jacob Ihlen, som hadde en rekke viktige posisjoner i hovedstadens forretningsliv – blant andre var han sakfører for Den norske Creditbank. Han var også involvert i dannelsen av Skibsassuranceforeningen i Christiania i 1867, av Søforsikringsselskabet Poseidon (se Poseidon) i 1871 og av Det Norske Reassuranceselskab i 1872 (oppløst 1876). Dessuten satt han blant annet i bystyret i en tiårsperiode og i to perioder på Stortinget. Ihlen ble valgt til styreformann og innehadde denne posisjonen helt til 1903.

Selskapet begynte sin virksomhet 1.9. som var en søndag, og den første polisen er derfor utstedt 2.9. Det ble overtatt forsikring på ”alle slags løst og fast Gods av reell Verdi”, men først og fremst ble tegnet innboforsikringer, korttidsforsikringer på varelagre, bygninger og fabrikker og industrielle anlegg. Helt i begynnelsen holdt kontoret til i Gjerdrums privatbolig, men fra 15.10 ble det leiet tre værelser i 1. etasje i Karl Johans 14 ut mot gaten. I tillegg til Gjerdrum ble ansatt tre funksjonærer. Innen årets utgang var Norden representert ved agenter i 54 av landets byer og ladesteder. Logo var en norrøn gudinne med løftet skjold.

Ved årets utløp var det kommet inn over 20.000 kr. i premie for en forsikringssum på nesten 10 mill. kr. Ingen skader ble dekket, og aksjonærene fikk 5 % utbytte.

Norden opptok som det første norske selskap husleieforsikring (se Husleie-Forsikringen), som går ut på å forsikre seg mot leietap når leiligheter står ledige. Den ble imidlertid ingen suksess med lav premieinntekt og lite utbredt utenfor hovedstaden.

Reassuranseavtale ble inngått med Storebrand og senere også med andre selskap etter at den første avtalen med Bergens Brandforsikringsselskab inngått året før opphørte etter kort tid. Samme år ble inngått en obligatorisk reassuransekontrakt med det franske selskapet La Reassurance, som fikk 15 % provisjon, men avtalen opphørte ved den tyske beleiringen av Paris i 1871.

Dette året begynte skadene å inntreffe, og blant annet etter en mindre bybrann i Fredrikstad og en større i Arendal kunne Norden registrere at året gikk ut med underskudd og måtte trekke på aksjekapitalen. Dette rettet seg dog opp igjen de neste årene.

Samme år brant både Namsos og Levanger praktisk talt ned til grunnen.

Premieinntekten ved århundreskiftet passerte 600.000 kr. Ikke langt fra halvparten av denne ble avgitt som reassuranse til utlandet.

Dette året før bransjeutvidelsen begynte å få noen effekt, var Norden det desidert største av aksjeselskapene med en bruttopremie på 1,8 mill. kr. mot Storebrand 1,4 mill. kr., Norge 1,2 mill. kr. og Vesta 1,1 mill. kr. Dette skyldtes først og fremst at Norden hadde større andel industribygg i sin portefølje enn de andre. Men Norden hadde også den største erstatnings-utbetaling, slik at Storebrands overskudd på 208.000 kr. ble omtrent dobbelt så stort som hver av de tre konkurrentenes. Selskapet med høyest premieinntekt var imidlertid naturligvis Norges Brannkasse, som stilte i en egen klasse gjennom sine bygningsforsikringer. Totalt hadde Brannkassen over 3,3 mill. kr. i kontingent for by- og landavdelingen.

Vedtektene tillot fra 1913 at Norden var ”berettiget til å inngå som deltager i eller helt å overta andre forsikringsforetagender”. Selskapet deltok derfor som et av åtte norske og to danske selskaper i stiftelsen av Scandinavian American Assurance Corporation med en fullt innbetalt aksjekapital på 1,250 mill. kr., hvorav Nordens andel var 150.000 kr. samt en garanti på det tredobbelte. Etter et par år med tilfredsstillende utvikling ble aksjekapitalen øket med 50 %. Etter underskudd i 1920 besluttet styret å trekke seg ut av forretningen i Amerika, men avviklingen viste seg å gå bedre enn fryktet, slik at mesteparten av aksjekapitalen kunne tilbakebetales i 1927 før den endelige oppløsningen fant sted i 1932.

Bergens-brannen dette året krevde utbetaling fra Norden på 1,2 mill. kr., som var over dobbelt så mye som for noen tidligere storbrann.

Aksjekapitalen ble utvidet til 6,0 mill. kr., fordelt på 15.000 aksjer á 400 kr., derav 2,1 mill. kr. innbetalt. Dette var den første aksjeutvidelsen i selskapet. Deretter fulgte fem økninger i den innbetalte kapital, som alle skjedde ved tilskrivninger fra selskapets fond. Totalt dreide det seg om 1,650 mill. kr. til og med 1935, da aksjekapitalen nådde 3,750 mill. kr.

Nor, Norsk Forsikringsaktieselskap (se Nor), ble kjøpt av dette selskapets private eiere. Nor var stiftet i 1917, men fordi 1. verdenskrig sluttet bare et års tid senere, forsvant de forventede mulighetene for å tjene penger, og eierne valgte å selge selskapet. Hovedeieren var forsikringsmannen John Ødegaard, som i løpet av sitt liv hadde en rekke sentrale posisjoner i norsk forsikring. Blant annet var han adm. direktør i det gjensidige husdyrs-forsikringsselskapet Odin (se dette). Nordens hensikt med kjøpet var dels å sikre seg at et selskap med et navn som lignet på Norden ikke skulle kunne bli misbrukt av andre og dels å skaffe seg et selskap som kunne benyttes til egen reassuranse- og risikofordeling. Selskapet kunne også bli nyttig ved en eventuell fremtidig begrensning av antall agenter pr. selskap.

Krigens første problem var at reassuranseforbindelsene med tilvante land ble avbrutt, og for noen lands vedkommende kunne disse ikke gjenopptas så lenge krigen varte. Norden deltok derfor sammen med de fleste norske selskap i Norske Brannforsikringsselskapers Konsortium I av 1940 og i Kaskocentralen. Norden deltok også i Norsk Varekrigsforsikring av 1938 i den korte tid denne fungerte før krigsutbruddet.

Brutto premieinntekt var nå 6,5 mill. kr., hvorav brann utgjorde 4,3 mill. kr. Fordelingen på denne var: Industri 33 %, alm. risikoer i by 31,10 %, diverse 17,56 %, alm. risikoer på landet 11,63 % og avbrudd 5,71 %. Premien for egen regning var 3,2 mill. kr. og overskuddet 377.000 kr. Dette året ble utbyttet redusert til 8 %. Senere fulgte noe varierende utbytte, men først for 1957 og årene deretter ble igjen utbetalt 10 % utbytte.

Sammenlignet med konkurrentene var situasjonen for bruttopremiens vedkommende slik: Storebrand 119,0 mill. kr., Vesta 43,0 mill. kr., Norske Alliance 30,0 mill. kr., Norden 25,9 mill. kr., Bergens Brand 16,6 mill. kr. og Norge 16,3 mill. kr. Ser man bare på den norske brutto brannpremien, er Storebrand i tet med 12,8 mill. kr. foran Vesta 7,2 mill. kr., og Norden 6,8 mill. fulgt av Norge 4,9, Æolus 4,1 og Norske Alliance 3,7 mill. kr. De to siste var utpregede sjøforsikringsselskaper.

Dette året ble igjen utbetalt 10 % utbytte, som ble det normale nivået flere år framover.

Nordens nybygg i Trondheim sto ferdig tidlig på nyåret.

Norden deltok i stiftelsen av A/S Equipment Leasing Co. Norway (ELCON ) sammen med forsikringsselskapspartnere i A/S Finansformidling i tillegg til Hambros Bank, som var initiativtageren. ELCON ble dermed det tredje prosjektet sammen med Sigyn og Norske Alliance, og grunnlaget var dermed lagt for et senere enda tettere samarbeid.

I samarbeid med Norges Brannkasse og Samtrygd kom tariffselskapene fram til en omforenet metode for beregning av nyverdi for sivilbygninger.

Omlegningen til elektronisk databehandling var i gang i regi av A/S EDB. Ved årets begynnelse var motorvognporteføljen ferdig konvertert, og i løpet av året var en stor del av brannporteføljen og alle kombinerte poliser også konvertert.

Nordens bruttopremie dette året var 49,3 mill. kr., derav litt over halvparten direkte forretning. Premien for egen regning var 26,0 mill. kr. Brann var nå for første gang passert for bruttopremiens vedkommende av de øvrige bransjene samlet. Overskuddet ble 1,3 mill. kr. og utbyttet fortsatt 10 %. Styret uttrykte samtidig i sin beretning om selskapets virksomhet i 1966 bekymring for den påtagelige økning for skader voldt av unge bilførere, som lenge hadde vært registrert i utlandet, men som nå først ga seg tydelige utslag i Norge.

Norden fremmet et forslag overfor Sigyn og Norske Alliance om fusjon eller etablering av et holdingsselskap som skulle eie de tre selskapene. Da de to selskapene allerede var i gang med en utredning om det samme spørsmålet for sin egen del, valgte disse å si nei takk til Norden og i stedet fortsette sin utredning, mens Norden trakk følehornene tilbake

Aksjekapitalen ble utvidet til 11,250 mill. kr.

Nordens brutto premieinntekt dette året var 98,7 mill. kr., derav 59,0 mill. kr. direkte premie. For egen regning ble holdt 45,7 mill. kr. Overskuddet var 1,640 mill. kr. og som vanlig ble utbetalt 10 % utbytte.

Gunnar Aasberg ble ny adm. direktør i Norden fra 16.12. etter først å ha vært viseadm. direktør under avtroppende adm. direktør Poulsson, som nå gikk av med pensjon. Aasberg var hentet fra Trondhjems Forsikringsselskab A/S i forbindelse med etableringen av Nordengruppen for å bli konsernsjef og leder av selskapenes felles direksjon. Thorolf Stene gikk inn i denne som representant for Norden i tillegg til de adm. direktørene Knut Drage og Thorbjørn Conradi fra hhv. Norske Alliance og Sigyn. Amund Ringnes ble Nordengruppens styreformann.

Det ble besluttet å bygge et nytt kontorbygg for Nordengruppen på Østerås i Bærum. Tomten var stilt til disposisjon som en følge av salget av Norske Alliances eiendom Prinsensgt. 26 (Alliance-gården) til Staten til bruk for Stortinget. Konsernet gikk også inn som aksjonær i Nordkap, Kredit- og Garantiforsikringsaktieselskap (tidligere Nordenfjeldske Forsikringsaksjeselskap Nidaros) (se Nordkap) i Trondheim.

Ved slutten av året holdt Nordengruppens virksomhet til i Akersgt. 35 og 39 (tidl. Norden), Haakon VII’s gt. 5 (tidl. Sigyn), Kirkegt. 26 (tidl. Norden) og Prinsensgt. 26 (tidl. Norske Alliance), som skulle fraflyttes først ved innflyttingen på Østerås. Dessuten holdt Brage-Fram til i sitt relativt nye kontorbygg i Ruseløkkvn. 14 – faktisk som nabo til Storebrand på den andre siden av Konserthusplassen.

Nordengruppen etablerte investeringsselskapet A/S Mentor. Sammen med syv utenlandske selskaper ble også etablert Community Reinsurance Corporation Limited med kontor i London.

Brutto premieinntekt for Norden dette året var 139,8 mill. kr, derav 52,8 mill. kr. indirekte forretning. For egen regning ble holdt 61,7 mill. kr.. Det ble et overskudd på bare 781.000 kr., som var betydelig mindre enn de foregående årene. Likevel ble det som vanlig betalt 10 % utbytte til Nordengruppen som eier.

I mars undertegnet styrene i Nordengruppen og Forsikringsselskapet Neptun A/S (se dette) i Kristiansand en avtale om samarbeid med virkning fra 1.1.1974. Avtalen forutsatte at aksjer i Neptun ble ombyttet i aksjer i Nordengruppen. Navn og hovedkontor skulle ikke endres.

Det gamle hovedkontoret i Kirkegt. 26 ble solgt.

Konsernet ble delt opp i forretningsområder med klare ansvars- og beslutningsforhold. Skadeforsikring ble et av disse områdene og med Ketil Stene som leder for dette.

Et prosjekt for utvikling av nytt edb-system for skadebehandling ble startet.

I august flyttet virksomheten i Oslo inn i kontorlandskapsbygget på Østerås i Bærum, bortsett fra konsernledelsen, som fortsatt holdt til i Ruseløkkvn. 14.

I løpet av høsten ble framforhandlet en samarbeidsavtale med Forsikringsselskapet Tor A/S (se dette) i Tromsø om å slutte seg til Nordengruppen fra 1.1.1976.

Nordengruppen fikk godkjent søknad om opprettelse av bedriftsforsamling til erstatning for representantskap, og det første møte ble holdt 18.11. Forsamlingen fikk 22 medlemmer valgt av aksjonærene og 11 av de ansatte, derav 9 av funksjonærene og 2 av assurandørene.

Chr. Ringnes ble ny styreformann i Nordengruppen og i Norden.

Den internasjonale reassuransevirksomheten ble styrket gjennom etablering av Norden Insurance Company (U.K.) Ltd. i England med Norden som eier. Dessuten deltok selskapet i nydannelsen Kanata Reinsurance Company Ltd. i Canada sammen med de syv partnerne i Community Re. Senere deltok Norden også i London City Underwriting Agencies Limited og i Excess and Treaty Holding Corporation i New York.

Midlertidig prisstopp ble innført i løpet av høsten samtidig som sterk inflasjon ga betydelige tap i enkelte bransjer, særlig da i autoforsikring. I brannforsikring bidro mange store branner til dårlige resultater.

Også dette året var preget av den flere år lange lavkonjunkturbølgen. Brutto premieinntekt i Norden var 598,1 mil. kr., derav indirekte 79,3 mill. kr. Premien for egen regning var 261,8 mill. kr., dvs. litt under halvparten. Overskuddet ble meget svake 45.000 kr. og det ble ikke betalt utbytte. Året før var likeledes uten utbytte med bare 7.000 kr. i overskudd. Selskapet var helt dominerende sammenlignet med de øvrige skadeforsikringsselskapene i Nordengruppen. Tor hadde dette året bare 33,7 mill. kr i bruttopremie, Neptun 71,6 mill. kr. og Norden UK 21,7 mill. kr., mens Sigyn, Nor og Brand-Fram bare overtok indirekte forretning, hvorav en del fra Norden. Norske Alliance ble fusjonert inn i Nordengruppen allerede 13.1. og opphørte.

Ketil Stene ble viseadm. direktør i Norden under Aasberg. Han var også en av seks direktører under adm. direktør i konsernets ledergruppe.

Tilsvarende avtale som med Tor ble inngått med Trygd Norsk Forsikringsaktieselskap A/S (se Trygd) med virkning fra 1.1.1980. Som fellesbetegnelse på virksomheten til Norden og hhv. Tor og Trygd i disses markedsområder ble benyttet Tor-Norden og Trygd-Norden.

Aksjekapitalen ble øket kraftig fra 16,875 kr. til 40,0 mill. kr. Dette ble fulgt opp med ytterligere 10 mill. kr. både i 1980 og 1981, slik at aksjekapitalen da ble 60 mill. kr.

I løpet av året ble framforhandlet en samarbeidsavtale med Forsikrings-Aktieselskapet Vega (se Vega). Det innebar i realiteten et hjemkjøp av selskapet, som siden midten av 1920-årene hadde hatt det britiske Royal Insurance Group som hovedaksjonær. Vega gikk inn som Nordengruppens datterselskap fra 31.12., slik at selskapets resultat for 1980 ble inkludert i konsernets.

Nordengruppen økte aksjeutbyttet til 12 % opp fra 11 % for 1979 og 9 % for 1978. Selve Norden derimot nøyde seg med 9 % selv om overskuddet var rekordhøyt med 9,1 mill. kr. I 1979 var det ikke gitt utbytte til morselskapet, men 8 ½ § for 1978.

Arbeidet med å samordne de to gruppenes mange datterselskaper var på tidspunktet for den ekstraordinære generalforamlingen allerede kommet godt i gang basert på forutsetninger som fusjonsavtalen inneholdt. Nordens skadeforsikringsportefølje ble overført til Forsikrings-Aktieselskapet Storebrand, som skiftet navn til A/S Storebrand-Norden Skadeforsikring (reg. 21.1.1983). Her ble også Lindbæk adm. direktør under Aasberg som styreformann. Det tomme Norden skiftet deretter navn til A/S Storebrand Sjøforsikring (reg. 27.1.1983). Dette nye selskapet skulle ta seg av den sjøforsikringsvirksomheten som ble drevet fra Oslo, mens Neptun skiftet navn til A/S Norden Sjøforsikring (reg. 20.1.1983) og skulle fortsatt bli drevet fra Kristiansand. Oddvar Kvan fra Storebrand ble adm. direktør i det nye sjøselskapet med Lindbæk som styreformann. Storebrand Sjø beholdt aksjekapitalen på 60,0 mill. kr. som Norden hadde hatt. På livsiden ble det opprinnelig Storebrand-eide Livsforsikringsselskapet Idun fusjonert med Norden Livsforsikring A/S til A/S Storebrand-Norden Livsforsikring etter en lengre konsesjonsbehandling som varte til langt ute i 1983 (reg. 10.8.), men med virkning fra 1.1.1983 Idun ble deretter oppløst. Iduns adm. direktør Odd Espolin Johnson ble adm. direktør i Storebrand-Norden Liv med Lindbæk som styreformann. De øvrige selskapene ble etter hvert fusjonert med sin ”partner” fra det motsatte konsern, oppløst eller fikk eksistere videre – enn så lenge.

For å følge Storebrand-Norden Skade videre, se Storebrand. Storebrand-Norden Liv fortsettes videre fra Brage (se dette). I denne monografien følges nå for fullstendighetens skyld Storebrand Sjø videre som Nordens formelle etterfølger.

Oddvar Kvan ble adm. direktør i det utvidede Storebrand International Insurance med Lloyd Briggs som styreformann. Briggs var selv adm. direktør i morselskapet Storebrand International. Storebrand International Insurance fikk en samlet aksjekapital på 117.192 mill. kr. Premie for egen regning ble 814,4 mill. kr. og et overskudd på 232,3 mill. kr. takket være bedrede skaderesultater og reduserte omkostninger.