KLP - Den norske Forsikringsforening

KLP
Opprinnelig navn		Kommunal Landspensjonskasse		Stiftet	15.02.1949
Navneendring		Kommunal Landspensjonskasse – KLP		Dato	01.01.1974
Status		Eksisterer som et fullverdig finanskonsern
1949	Kommunal Landspensjonskasse (KLP) ble etablert 15.2. etter initiativ av Norges Byforbund (stiftet 1903) og Norges Herredsforbund (stiftet 1923) med formål å tilby de kommunalt ansatte tjenestepensjon. De to organisasjonene var blitt tvangssammensluttet i nazitida, men ble igjen adskilt etter frigjøringen. I 1946 opprettet de et felles sekretariat som ble kalt Kommunalt Sentralbyrå. I 1948 ble det også opprettet en forhandlingsorganisasjon, først for kommuner og interkommunale virksomheter, men etter hvert ble ansatte i kommunale og interkommunale foretak som bedrifter, kraftlag, sykehus, pleiehjem, skoler etc. tatt inn i de kommunale pensjonsordingene. I 1972 ble de to organisasjonene sammenlått igjen til Norske Kommuners Sentralforbund. Dette navnet ble forenklet til Kommunenes Sentralforbund i 1988. I dag heter organisasjonen kun KS, som står for Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. Bakgrunnen for stiftelsen av Kommunal Landspensjonskasse var at arbeidstagernes organisasjoner i kommunene presset på for at pensjonsordningene skulle omfatte alle yrkesgrupper i alle kommuner og være innenfor et felles rammeverk. Også kommunene selv ønsket mer ordnede og ikke minst likeartede pensjonsforhold. Situasjonen etter krigen var at enkelte kommuner allerede hadde opprettet en eller annen form for tjenestepensjonsordning, vanligvis en egen pensjonskasse eller unntaksvis en kollektiv forsikring i Norske Folk Livs- og Pensjonsforsikringsselskap A/S (se dette). Dette var det dominerende selskapet innen kollektiv livsforsikring og var opprettet for dette formålet av syv individualselskap i 1917. Private bedrifter hadde i økende grad opprettet pensjonsordninger i dette selskapet – hovedsakelig for sine funksjonærer. De fleste herredskommuner hadde ingen pensjonsordning, men i byene var kommunal pensjon mer utbredt og særlig da for lærere av alle slag, kontor- og sykehuspersonale, ingeniører og akademikere av ulike kategorier. De ordningene som eksisterte i kommunene var imidlertid svært ulike og som oftest ganske dårlige. Kjell T. Evers ble styreformann og forretningsfører i KLP og Harald Bastiansen daglig leder. Evers var jurist og den første forretningsfører (administrativ leder) i Kommunalt Sentralbyrå. Hans posisjoner viser at han ønsket å holde full kontroll med det nystiftede KLP. Bastiansenvar aktuar og blant annet tidligere forsikringsinspektør i Forsikringsrådet. Styrene i By- og Herredsforbundene var generalforsamling i KLP. Hvorvidt KLP opprinnelig var tenkt å være et livsforsikringsselskap og derfor måtte søke konsesjon er uklart. Imidlertid ble slik søknad ikke sendt, og alternativet var da at KLP ble etablert som en forvaltet kasse. Valget falt på det relativt ferske Norsk Kollektiv Pensjonskasse A/S (se NKP) – stiftet 1938 i Bergen – og ikke det etablerte Norske Folk. Evers ble innvalgt i representantskapet i NKP og senere i styret, mens Bastiansen fikk status som ass. aktuar og senere avdelingsdirektør i NKP. Lokaler fikk KLP i Oslo hos kommuneforbundene og dessuten i Bergen hos NKP.
1950	Bastiansen utviklet et gjennomsnittspremiesystem for sykehusleger som var uavhengig av alders- og kjønnsfordelingen i den enkelte kommune. Dette avvek noe fra de tradisjonelle aktuarielle tarifferings-prinsippene som Norske Folk benyttet og det var enklere å administrere. I stedet for å regne ut en premie for hver enkelt kunde (arbeidsgiver) ble det regnet ut hvilken premie som var nødvendig for hele kollektivet. Så ble dette beløpet delt på samlet lønn og dermed fremkom en premiesats om kunne benyttes på hele lønnsmassen til den enkelte kunde. Gjennomsnittspremie ble senere også benyttet i Pensjonsordningen for sykepleiere (1962) og i Felles kommunal pensjonsordning for alle kommunale ordninger (1974).Fra starten ble 16 kommuner kunder i KLP med til sammen 700 ansatte (forsikrede).
1955	Ved inngangen til året hadde KLP 3.181 forsikrede medlemmer fordelt på 364 arbeidsgivere. Det var fortsatt store variasjoner mellom kommunene når det gjaldt tjenestepensjoner. Noen kommuner anså pensjons-ordninger som ren luksus, mens halvparten av kommunene hadde mindre enn tre ansatte og kunne derfor ikke få tjenestepensjonsforsikring.Forsikringsfondet var nå nådd vel 20 mill. kr. og premien ca. 7 mill. kr. Blant de forsikrede skjedde dette året 9 dødsfall, noe som førte til utbetaling til 7 enker og 5 barn.
1957	Kommuneforbundene og Sentralbyrået flyttet til det nybygde Kommunenes Hus i Haakon VII’s gt. 9 i Vika, og KLP og NKPs Oslo-kontor fulgte med.
1958	Som en følge av samarbeidet med NKP ble KLP en av de første brukere av Emma – den nye datamaskinen fra IBM. Den hadde ut fra datidens forhold meget stor kapasitet, og var også betydelig i fysisk størrelse.
1961	Norske Folks og NKPs monopol på kollektiv pensjonsforsikring opphørte nå fordi også Norske Folks eiere og de øvrige individualselskapene fikk konsesjon for dette produktet hvis de søkte. Tilsvarende fikk de to kollektivselskapene adgang til å tegne individuelle produkter. Men den tyngden som Norske Folk hadde fått som kollektivselskap – særlig da i løpet av 1950-årene – skulle det vise seg umulig for de tidligere individualselskapene å ta igjen dette forspranget. En tilsvarende posisjon fikk KLP etter hvert innen offentlig sektor.
1962	Pensjonsordningen for sykepleiere ble etablert ved lov, og KLP fikk oppgaven med å administrere ordningen, som også fikk gjennomsnittspremie (se 1950).Åse Johnsen ble ansatt som assisterende aktuar og fikk senere tittelen ass. direktør. Hun var trolig den første kvinnelige direktør i norsk livsforsikring.
1965	Etter Kommuneinndelingskomiteens (Schei-komiteen) innstillinger om kommunesammenslutninger (den siste kom i 1962) og den derpå følgende gjennomføringsprosessen, ble antall norske kommuner – hovedsakelig herredskommuner – redusert fra 747 til 454. I toppåret 1964 forsvant omtrent en fjerdedel av Norges kommuner. Dette reduserte selvsagt antall kommunekunder i KLP kraftig, men ikke antall forsikrede, så resultatet ga en betydelig effektiviseringsgevinst.
1967	Kommunal finans- og pensjonsservice A/S ble opprettet som et rådgivningsselskap underlagt KLP som datterselskap. Formålet var særlig å yte tjenester til kommuner med egne pensjonskasser. Det skiftet senere navn til KLP Forsikringssevice A/S.Etter mange år med utredninger og diskusjoner, ble Lov om folketrygd endelig vedtatt av Stortinget og gjort gjeldende fra 1.1. Loven medførte store tilpasninger av pensjonsordningene både i privat og offentlig sektor. I offentlig sektor måtte dessuten pensjonene tilpasses i samsvar med Lov om pensjons- og trygdeytelser (Samordningsloven), som trådte i kraft fra 1959.
1969	Antall årsverk i kommunesektoren var nå blitt 130.000 – en økning på 25 % siden 1962.
1971	I dette og de etterfølgende år flyttet 118 av de 120 kommunene som da hadde sine pensjonsordninger i Norske Folk til KLP. En medvirkende årsak var at Norske Folk ikke maktet å konkurrere med gjennomsnittspremiesystemet som KLP benyttet for denne kundegruppen fra 1974.
1972	1 mrd. kroner i forvaltningskapital ble passert.Egen EDB-avdeling ble opprettet. Frem til nå hadde NKP dekket denne funksjonen. KLP fikk konsesjon som gjensidig livsforsikringsselskap i desember, hvilket betydde at selskapet nå kunne ”løsrive” seg fra NKP. Det var litt intern strid i KLP om konsesjon skulle søkes, men på grunn av Samordningsloven var nå administrasjonen av de kommunale pensjoner blitt så forskjellig fra de private at synergieffektene av samarbeidet med NKP delvis forsvant. Dessuten hadde Forsikringsrådet nærmest anmodet KLP om å søke grunnet sin store premieinntekt.
1974	KLP ble fra nyttår et fullverdig gjensidig livsforsikringsselskap som tok navnet Kommunal Landspensjonskasse gjensidig forsikringsselskap (KLP). Administrasjon og styringsstruktur ble i hovedsak ikke påvirket av denne endringen i selskapets status. I styret satt direktør Chr. Aug. Thoring, som etterfulgte Evers som formann, og fire andre medlemmer, derav en representant for Norges Kommuneforbund, som var den største fagforeningen til de kommuneansatte. Dessuten ble det vedtektsfestet en fast plass til adm. direktør i Norske Kommuners Sentralforbund, og det var nettopp Evers – forretningsførereren i KLP – som dermed ble sikret fortsatt styreplass.KLP etablerte heller ikke nå representantskap, og generalforsamlingen besto fortsatt av styret i Norske Kommuners Sentralforbund, som ble valgt for fire år av gangen på det førstkommende ordinære Landsting for kommuner og fylker etter hvert kommune- og fylkestingsvalg. Ledelsen i KLP fortsatte uendret med trekløveret Evers (forretningsfører), Bastiansen (daglig leder) og Åse Johnsen (avd. direktør og ansvarshavende aktuar). Hovedkontoret til KLP ble værende i Kommunenes Hus, og kontoret i Bergen fortsatte i NKPs bygg i Lars Hillesgt. 22. KLP fikk nå anledning til å etablere såkalt Felleskommunal ordning som gikk ut på at alle kommuner ble regnet som et risikofellesskap med gjennomsnittspremie istedenfor som tidligere å regne hver kommune for seg. Det ble også gitt adgang til å forsikre kommunale, fylkeskommunale (fra 1976) og interkommunale institusjoner, samt virksomheter som ble drevet av humanitære og andre frivillige organisasjoner og som det ellers ville være naturlig at kommunene drev, for eksempel private sykehjem. De ansatte i kommunene fikk rett og plikt til å være med i en pensjonsordning. En egen overføringsavtale sikret pensjonsrettigheter ved bytte av arbeidsgiver innen offentlig sektor. Den fastslo at siste arbeidsgivers forsikringsselskap eller pensjonskasse skulle besørge utbetalingen av pensjonen basert på samlet pensjonsgivende tid. I sitt første år som forsikringsselskap var KLP nesten på høyde med NKP. Premieinntekt var hhv. 227,7 mill. kr. og 176,1,3 mill. kr., bestand 1304,4 mill. kr. mot 3966,5 mill. kr. (derav gruppeliv 1975,7 mill. kr.) og forvaltningskapital 1659,0 mill. kr. mot 2145,4 mill. kr. Men i nytegning av kollektiv rente- og pensjonsforsikring hadde KLP 331,6 mill. kr. mot NKP 242,9 mill. kr. Norske Folk hadde til sammenligning 489,0 mill kr. KLP hadde dette året 55 ansatte ved hovedkontoret i Oslo og 29 ansatte i Bergen som arbeidet med KLP-saker hos NKP. Alle fikk valget mellom å fortsette sitt ansettelsesforhold i NKP eller i KLP, og de fleste valgte KLP.
1979	Evers gikk av med pensjon og trakk seg ut av alle sine posisjoner i Norske Kommuners Sentralforbund, KLP og NKP. Bastiansen fremsto da som hans selvfølgelige etterfølger som administrativ leder av NKP og fikk tittelen adm. direktør. I realiteten hadde han hatt denne posisjonen nesten hele tiden under Evers. Samme år døde Åse Johnsen. Avd. direktør Sverre Bjørnstad overtok da etter henne som ass. direktør og Oddvar Rygge som sjefsaktuar (ansvarshavende aktuar). Som følge av fratredenen til ”dobbeltmennesket” Evers, ble det gjort en vedtektsendring som ga styreplass også til KLPs adm. direktør i tillegg til den plass som i 1974 var gitt til adm. direktør i Norske Kommuners Sentralforbund. Dermed kom begge de nye adm. direktørene som overtok etter Evers – henholdsvis Arne Rødskog i Norske Kommuners Sentralforbund og Bastiansen i KLP – inn i styret.KLP var nå klart større enn NKP innen kollektiv pensjonsforsikring. I motsetning til NKP tegnet ikke KLP hverken gruppeliv eller individuell rente- og kapitalforsikring.
1981	Bjørnstad rykket opp til adm. direktørs stedfortreder med tittel direktør. Forut for Bastiansens avgang ble han noen år senere viseadm. direktør.
1982	KLP fortsatte sin sterke fremgang og lå nå nesten på høyde med Norske Folk i total premieinntekt, men hadde i realiteten passert dette selskapet i bransjen rente- og pensjonsforsikring. Bestanden derimot var lav fordi KLP ikke tegnet gruppeliv. De største selskapenes tall for premieinntekt, bestand og forvaltningskapital dette året var:Norske Folk 1,180 mrd. kr. 27,0 mrd. kr. 14,2 mrd. kr. KLP 1,107 6,0 8,5 Storebrand-Norden 0,767 26,2 6,4 NKP 0,537 15,6 6,1 Forenede Liv 0,453 26,2* 2,8 Hygea 0,365 12,0 2,7 Gjensidige 0,322 12,6 2,9 Samvirke 0,229 24,1* 1,1 *Derav ca. 20 mdr. kr. i gruppeliv. KLP utvidet sitt produktspekter med gruppeliv, men tegningen i oppstartsåret ble bare helt ubetydelig, for senere å øke kraftig og nådde etter hvert igjen de andre selskapene.
1983	KLP stiftet 16.12. datterselskapet Kommunal Ulykkesforsikring (KUF). Hovedformålet var å tilby yrkesskadeforsikring til pensjonskundene. KUF hadde samme administrasjon og styre som KLP og var samlokalisert med dette. Først i 1986 begynte satsningen å gi resultater med 2,650 mill. kr. i premie – alt for egen regning. To år senere nådde premien 11,139 mill. kr.
1985	Ny ansvarshavende aktuar ble Annar Petersen etter Rygge, som ble sjefsaktuar i Forsikringsrådet.KLP flyttet til nytt hovedkontor i Karl Johansgt. 41 B, som var en nyoppført bygning i den indre gård, men hadde også kontorer i de eldre bygningene nr. 41A og 43 ut mot Karl Johansgt. Et par år senere flyttet også kontoret i Bergen vekk fra NKP og etablerte seg i Vågsalmenningen14-22 (senere 16). Året før var KLP blitt nektet av Forsikringsrådet å gi bonus til pensjonistene som kompensasjon for svak regulering, fordi KLPs ytelser derved ble bedre enn Statens Pensjonskasses ytelser. Til gjengjeld fikk KLP i 1985 sekretariatet for en arbeidsgruppe som regjeringen oppnevnte og som skulle vurdere reguleringsprinsippene. Gruppens forslag om å G-regulere pensjonene for alle statlige og kommunale ordninger ble vedtatt og gjort gjeldende fra 1.1.1986.
1986	Dette året betydde et gjennombrudd for den relativt ferske satsningen på gruppelivsforsikring med en tilgang i bestand på 6,357 mrd. kr. og en samlet bestand i gruppeliv på 9,045 mrd. kr. Bestanden var dermed nesten like høy som i kollektiv pensjonsforsikring, men i løpet av de neste to årene mer enn doblet gruppelivsbestanden seg. Forvaltningskapitalen nådde 17,626 mrd. kr., som innebar en dobling i forhold til 1982. KLP var dermed også blitt en betydelig långiver til kommunesektoren, som gjennom dette finansierte viktige utbyggingsprosjekter.
1987	KLP fikk i oppdrag av Sosialdepartementet og andre eiere av offentlige helseinstitusjoner å administrere Norsk Pasientskadeerstatning fra 1.1.1988. Oppdraget ble avsluttet i 2003.
1988	Premien for direkte overtatte pensjonsforsikringer dette året utgjorde 2,568 mrd. kr., men inntekter av aktiva lå ca. 300 mill. kr. høyere. Bestandstilgangen i gruppeliv vedvarte, mens tilgangen i kollektiv pensjonsforsikring ble ubetydelig på grunn av korreksjon av tidligere for høye beregnede tall. Total bestand var 30,654 mrd. kr., derav litt over 2/3 i gruppeliv. En ny milepæl ble nådd i forvaltningskapital – denne gang 25,006 mrd. kr. Tross disse gode tallene oppnåde både UNI Forsikring (tidl. Norske Folk), Storebrand Liv, Gjensidige Liv og det største gruppelivsselskapet av dem alle – Forenede Liv – høyere bestandstall i denne bransjen. Men det var bare UNI Forsikring av disse som hadde høyere forvaltningskapital med sine 34,592 mrd. kr.
1989	Datterselskapet KUF ble 18.12. gitt tillatelse til å utvide sitt virksomhetsområde til å omfatte ansvarsforsikring for produsenter og importører av legemidler. Forutsetningen var at egenkapitalen ble økt fra 5 mill. kr. til 25 mill. kr. Selskapet skiftet fra 1993 navn til det mer generelle KLP Skadeforsikring A/S i forbindelse med at det utvidet sitt tilbud til tingskadeforsikring.
1990	Bastiansen fratrådte ved fylte 70 år og ble etterfulgt av sin viseadm. direktør Bjørnstad i sjefsstolen.
1993	Bjørnstad fratrådte på grunn av kritikk mot ham for omstendigheter ved hans aksjepost i fondsmeglerfirmaet PRE-Finans, som var stiftet av KLP og Realkreditt. Karl Walter Tveter ble konstituert i stillingen som adm. direktør. Han var på dette tidspunkt direktør for selskapets administrasjons- og informasjonsseksjon. Omtrent samtidig overtok Roar Engen som ansvarshavende aktuar etter Petersen.
1994	Bjørn Kristoffersen ble ansatt som ny adm. direktør. Han kom fra stilling som leder av Framnes Rauma, men hadde i perioden 1886-1992 hatt lederstillinger i Storebrand og da sist som adm. direktør i det i 1990 nyfusjonerte A/S UNI Storebrand Skadeforsikring.
1995	Forfalte premier dette året var 3,999 mrd. kr. og nesten like mye i finansinntekter. Samlet bestand var 58,380 mrd. kr. (derav 34,878 mrd. i kollektiv pensjonsforsikring og resten i gruppeliv) og forvaltningskapital 54,037 mrd. kr. Dermed var selskapet det nest største livsforsikringsselskapet etter Storebrand Livsforsikring A/S. Dette selskapet hadde hhv. 5,270 mrd. kr. i premieinntekt og noe høyere finansinntekter, 203,050 mrd. kr. i bestand (derav 127,493 mrd. kr. i gruppeliv og resten i øvrige bransjer) og forvaltningskapital 80.390 mrd. kr.I løpet av første halvdel av 1990-årene tilbakeførte KLP over 3,6 mrd. kr. av overskuddet til sine kunder og bidro dermed til å holde de samlede pensjonsutgifter nede. Senere ble strategien lagt om til å bygge opp solide økonomiske buffere for derved å øke avkastningen.
1998	Selskapets vekst fortsatte ufortrødent med hensyn til premie og forvaltningskapital, som nådde hhv. 5,737 mrd. kr. og 74,387 mrd. kr., men bestanden sank sterkt i forhold til året før grunnet avgang i gruppeliv på over 12 mrd. kr. og endte på 73,300 mrd. kr. (derav 44,374 mrd. kr. i gruppeliv). KLP holdt fortsatt posisjonen som det nest største selskapet etter Storebrand Liv.
1999	Stortinget ga klarsignal til at KLP fikk gå inn og kjøpe 20 % av Norges Kommunalbank fra Staten. Eierskapet varte til 2009. KLP engasjerte seg også innen eiendom gjennom kjøp av Nora Eiendom A/S, som ble omdøpt til KLP Eiendom A/S, og i fondssparing gjennom selskapet KLP Fondsforvaltning A/S og KLP Aktiv Forvaltning ASA (sistnevnte senere nedlagt etter at virksomheten ble overført til KLP Kapitalforvaltning).
2000	Som følge av det svake finansmarkedet gikk KLP bort fra ”alt-inklusive”-prising til å la en egen reguleringspremie finansiere reguleringskostnadene som følger et lønns- og trygdeoppgjør.
2004	Et forslag om omdanning av KLP til aksjeselskap fikk flertall i generalforsamlingen, men ikke det nødvendige 2/3 flertall. Forslaget ble deretter skrinlagt.KLP signerte FN’s Global Compact, som er startet etter initiativ av Kofi Annan for å få bedrifter til også å ta et ansvar for miljø, menneskerettigheter, arbeidstagerrettigheter og antikorrupsjon. Innenfor det kommunale pensjonsområdet ble benyttet alders- og kjønnsnøytral premie. Dette premiesystemet ble senere bransjenorm og tatt inn i Forsikringsavtaleloven i 2004.
2005	KLP publiserte sin første samfunnsansvarsrapport.
2006	KLP etablerte datterselskapet KLP Bedriftspensjon A/S for å tilby innskudds- og foretakspensjon til virksomheter som ikke er bundet av tariffavtale om kommunal pensjonsordning.
2007	I begynnelsen av året ble juridisk direktør Iver Lund ble konstituert som konsernsjef. Kristoffersen hadde da fått konstatert kreft og døde i oktober.
2008	Fra nyttår ble Sverre Thornes ansatt som konsernsjef i KLP. Han ble da samtidig adm. direktør i selve livselskapet, slik de tidligere konsernsjefene hadde vært. Han hadde tidligere vært adm. direktør i KLP Kapitalforvaltning fra 2001, men ble i 2006 forfremmet til konserndirektør og leder av livdivisjonen under konsernsjefen etter forgjengeren Åmund Lundes fratreden.KLP lanserte også privat skadeforsikring som et tilbud til sine medlemmer gjennom KLP Skadeforsikring
2009	KLP overtok Kommunekreditt Norge A/S og døpte det om til KLP Kommunekreditt A/S.
2010	KLP Banken A/S ble lansert som en nettbank rettet mot medlemmer som har sin pensjonsforsikring i KLP.
2011	Det gjensidige morselskapet KLP – dvs. det opprinnelige livselskapet – hadde ved årets utløp flere datterselskap i tillegg til de ovennevnte: KLP Forsikringsservice A/S, KLP Bankholding A/S (med datterselskapene KLP Banken A/S og KLP Kreditt A/S) og KLP Alternative Investments plc. i Irland.Ved årets utløp hadde i alt 333 kommuner og fylkeskommuner sine pensjonsordninger i selskapet. Det samme gjelder 23 av landets 25 helseforetak i tillegg til de fire regionale helseforetakene og omlag 2300 bedrifter. Over 350.000 individuelle forsikringstakere var medlemmer i KLP. Konsernets forvaltningskapital var 291,8 mrd. kr., og KLP var dermed blitt det største livsforsikringsselskapet i Norge. KLP hadde ca. 775 ansatte.
2012	Konsernet Kommunal Landpensjonskasse KLP driver nå sin virksomhet fra sitt nybyggede hovedkontor i Eufemiasgt. 10 i Oslo – en av de nye såkalte Barcodebygningene i Bjørvika. Fortsatt er det et avdelingskontor i Vågsalmenningen 16 i Bergen. KLP har også kontorer i Trondheim, Stockholm og København.
Tekst utarbeidet av			Arne Aamodt	Dato	10.04.2013
Bearbeidet av			Dag Wold	Dato	27.05.2013
Gjennomgått av			Arne Aamodt	Dato	21.06.2013

Kilder:
Helge Røer: Politikk og pensjoner. KLP gjennom 50 år (1999)
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretninger til Forsikringsrådet (div. år)
Wikipedia (div. artikler)
Kommentarer fra Sverre Bjørnstad og Iver Lund