HYGEA - Den norske Forsikringsforening

HYGEA
Opprinnelig navn		Livsforsikringsselskapet Hygea		Stiftet		01.11.1880
Fødselsdag		Selskapets første offisielle virkedag		Dato		01.01.1884
Fusjonert med		Norsk Kollektiv Pensjonskasse AS		Dato		31.12.1989
Navneendring		Vital Forsikring AS		Dato		01.01.1990
Status		Opphørt som en følge av fusjonen		Dato
1880	Brandforsikringsselskabet Vesta (se Vesta) ble stiftet 1.5.1880, og allerede 15.6. sendte stifterne ut invitasjon til aksjetegning i et nytt livsforsikringsselskap. 660 aksjer à 500 kr. ble tegnet, 100 aksjer ble lovet tegnet og 240 aksjer ble garantert tegnet av de som allerede hadde tegnet seg. Til sammen ble dette 500.000 kr. fordelt på 1000 aksjer 500 kr. Foreløpig innbetaling var 20 % av pålydende. Dermed hadde Vesta fått en livsøster, akkurat på samme måte som Christiania Almindelige Forsikrings-Selskab for Varer og Effecter (Storebrand) fra 1861 hadde fått sin Idun. Hygea var altså ikke eid av Vesta, men av stort sett de samme aksjonærene. Navnet på selskapet var valgt med omhu, for Hygea var det latinske navnet på greske Hygieia, som var datter av Askplesios (latin: Æsculapius ). Han var legekunstens gud og var visstnok sønn av Apollon, mens hun ble betraktet som sunnhetens gudinne. Konstituerende generalforsamling ble avholdt 1.11., og det ble vedtatt at ”Selskabets Virksomhet tager sin Begyndelse saasnart Omstændighederne tillader det”. Av vedtektene fulgte den noe spesielle bestemmelsen at ledelse, representantskap og direksjon skulle være felles for Hygea og Vesta, men utelukkende velges av Vestas aksjonærer.
1881	I samarbeid med et svensk selskap ble selskapets første tariff laget og ble presentert i selskapets første prospekt av 1881. Imidlertid reagerte Tilsynskomiteen for private Forsørgelsesanstalter – antagelig uten virkning – på prospektet, blant annet på grunn av de ovennevnte bestemmelsene i vedtektene om valgbarhet, men forhandlingene trakk ut.
1882	Etter krav fra den samme komiteen besluttet generalforsamlingen i Vesta 31.10. at Hygeas aksjekapital skulle reduseres til 400.000 kr. fordelt på 800 aksjer à 500 kr. fullt innbetalt.
1883	Hygea fikk 8.6. kongelig stadfestelse av de foreliggende vedtektene. Selskapets første styremøte ble avholdt 28.11., og det ble besluttet at ”Selskabet begynder sin Virksomhet den 1. januar 1884”. Dette tidspunkt regnes derfor som selskapets fødselsdato, uaktet den konstituerende generalforsamling jo ble avholdt over tre år tidligere.
1884	Hygea startet sin virksomhet med tre ansatte. Det var vedtektsfestet at Hygea skulle ha samme adm. direktør som Vesta, slik at Erich Schmidt fikk denne stillingen. De to andre stillingene ble også besatt med allerede ansatte i Vesta, nemlig Erich Schmidts sønn Alfred, som ble kasserer og bokholder som i Vesta, og Jens Hjort som ble ansatt i 1882 som forsikringskyndig. Kontorene ble delt med Vesta i en enkel leilighet på tre rom og kjøkken i enkefru Wimpelmanns gård Smaastrandgaten 2, på hjørnet av Smaastrandgaten og Olav Kyrres gate. På direksjonsmøte 23.1. ble det utstedt 11 poliser på 8 personer med en samlet forsikringssum på 58.000 kr. I løpet av året ble det tegnet 200 poliser med en samlet premieinntekt på nesten 100.000 kr. Produktene var dødsrisikoforsikringer, sammensatte livsforsikringer og livrenter.
1890	På grunn av sin vekst og dermed behov for større plass, kjøpte Vesta eiendommen Smaastrandgaten 13 som således ble ny hovedkontoradresse for Vesta og Hygea.
1897	Erich Schmidt trådte tilbake i 1896 etter lengre tids sykdom, og fra 1.4 året etter overtok sønnen Alfred som adm. direktør i både Vesta og Hygea.
1898	Som første selskap innførte Hygea ”Invaliditetsplanen” der forsikrede helt eller delvis fritas for premiebetaling ved hel eller delvis ervervsudyktighet. Det ble innført begrensninger i den enkelte aksjonærs stemmerett, og senere ble denne retten ytterligere innskrenket til maksimalt 50 stemmer pr. aksjonær
1899	Av ukjente grunner ønsket Schmidt selv å overta ledelsen av de to selskapenes Kristiania-kontor. Styret sa nei, men på tampen av 1899 hadde styret likevel utarbeidet forslag til nye vedtekter med to adm. direktører.
1900	Ved hovedkontorene i Bergen tiltrådte fra P. Michael Blytt som adm. direktør fra 1.7. Han kom fra stillingen som adm. direktør i Det norske Brand-Assuranceselskap (Gamle Bergen), som dette året var blitt innfusjonert i Vesta, og hans ansettelse i stillingen var et ledd i fusjonsavtalen. Schmidt overtok samtidig ledelsen av Kristiania-kontoret for Vesta og Hygea slik han ønsket. Han fikk også tittelen adm. direktør og var sideordnet Blytt.
1907	Nikolay Johannessen erstattet Blytt som adm. direktør i Vesta og Hygea i Bergen, mens Schmidt fortsatte i Kristiania. Johannessen hadde arbeidet i Hygea siden 1886, hadde studert aktuarfag og hadde en universitetsgrad fra London 1894. Hygea innførte livsforsikring uten legeundersøkelse som særskilt produkt.
1910	Naboeiendommen til hovedkontoret i Smaastrandgt. 13 ble innkjøpt, og der ble så bygget et nytt og moderne hovedkontor for de to selskapene med adresse Rådstuplass 10.
1914	Aksjekapitalen ble utvidet til 500.000 kr. (pålydende 625 kr.), og det ble utbetalt 7,5 % utbytte for 1913. Hygea innførte kollektiv livsforsikring for skipsbesetninger. Denne må oppfattes som en forløper for gruppelivsforsikring.
1915	Aksjekapitalen ble utvidet til 680.000 kr. (pålydende 850 kr.) ved å benytte opparbeidede fonds. Deretter ble det ingen økning av aksjekapitalen så lenge selskapet eksisterte. Det var vanlig praksis i livsforsikringsaksjeselskapene at aksjekapitalen ble holdt lav for at mest mulig av avkastningen skulle komme forsikringstagerne til gode og ikke aksjonærene.
1916	Bergens-brannen 15.1. rammet selskapenes kontorer, men sikkerhetshvelvet, hvor de viktigste papirene ble oppbevart, ble reddet slik at virksomheten ikke ble påvirket i nevneverdig grad. Tross provisoriske utbedringer av den brannskadde bygningen måtte likevel Hygea og Vesta ut på leiemarkedet og fant seg i 1921 lokaler i Svaneapotekets nybygg nybygg i Strandgt. 6 – et av de første nybygg som reiste seg etter brannen – og ble værende der i flere år.
1917	Hygea var et av de fire selskapene som om høsten sluttet seg til de tre stifterne Brage, Gjensidige og Idun (se disse) som nye aksjonærer i det felleseide aksjeselskapet Norske Folk (se dette), som blant annet skulle stå for tegningen av kollektiv pensjonsforsikring for de syv selskapene. Hvert av de syv eierselskapene skjøt inn 100.000 kr. i aksjekapital.
1918	Schmidt fratrådte som adm. direktør 25.09, men fortsatte likevel som leder for selskapenes kontor i Kirkegt. 23 i Oslo til sin plutselige død i 1927. Han var også medlem av direksjonen i Bergen. N. Johannessen ble således fra høsten 1918 den eneste adm. direktør både i Vesta og Hygea.
1922	Den tekniske utviklingen nådde Hygea gjennom anskaffelsen av en stor Burroughs summeringsmaskin med flere telleverk.
1923	Hygeas premieinntekt dette året lå på nesten 5 mill. kr. Det var en klar tredjeplass bak det suverent største Idun med ca. 8,5 mill. kr. og Gjensidige på annen plass med ca. 5,7 mill kr. Samme rekkefølge gjaldt for forsikringsfond beroende hos selskapene: Idun med nesten 80 mill kr., Gjensidige med 40,5 mill. kr. og Hygea med 38 mill. kr. Som styreformann frontet Chr. Michelsen med tittelen statsminister, selv om det vitterlig var lenge siden han hadde innehadde denne posisjonen. Men posisjonen som styreformann hadde han hatt i en årrekke og med bruk av samme ”historiske” tittel.
1927	Selskapene flyttet nå inn i egne lokaler i Hygeas nybygg i Olav Kyrresgt. 1, som i 1936 ble utvidet med naboeiendommen Torgallmenning 8. Vesta og Hygea brukte i utgangspunktet kun to etasjer selv, men etter hvert ble ekspansjonen såpass sterk at selskapene tok måtte ta i bruk alle seks kontoretasjene, dvs. alle etasjer bortsett fra 1. etasje, som var satt av til butikker. Hygea hadde i lang tid hatt en godt utbygget salgsorganisasjon med reisende inspektører og et stort antall fritidsagenter. Dette året ble det også opprettet en egen salgsavdeling – eller akkvisisjonsavdeling som det het på den tiden – som ble et forbilde for en tilsvarende ordning i søsterselskapet Vesta, men først i 1937 fikk Vesta egen akkvisisjonssjef.
1936	Platesystemet Adrema ble innført og først benyttet til trykking av inkassolister og premiekvitteringer, men senere tatt i bruk på en rekke andre felt. To år senere ble også alle polisedataene trykket på metallplater og de gamle polisebøkene kunne dermed arkiveres for godt.
1938	Norsk Kollektiv Pensjonskasse (se NKP ) ble stiftet i Bergen etter et opprinnelig initiativ fra Norske Bankfunksjonærers Forbund for å etablere en pensjonsordning for medlemmene. Ved bistand særlig fra Æolus (30 %), men også Bergens Brand (23 %) og andre aktører hovedsakelig fra Bergen, ble selskapet stiftet 11.5. med en aksjekapital på 700.000 kr. – pussig nok tilsvarende Norske Folks aksjekapital. Men Vesta og Hygea var naturlig nok ikke med på stiftelsen av NKP i egenskap av medeier i Norske Folk, som jo nettopp hadde kollektiv pensjonsforsikring som en av sine oppgaver på vegne av eierne. Fra første stund ble det derfor et konkurranseforhold mellom Norske Folk, dets eiere og nykommeren NKP. De spesielle begrensningene i NKP i utøvelsen av eiernes stemmerett ved at aksjonærene bare kunne ha 1/3 av medlemmene i representantskapet ble også en kime til stridigheter. Dette ble særlig aktualisert etter Bergens-fusjonen i 1962-1966 da Vesta fikk aksjemajoriteten i NKP, og dette skapte et motsetningsforhold som preget det bergenske forsikringsmiljø helt fram til 1990.
1940	Hygea tok i bruk et nytt firmamerke som forestilte sunnhetens gudinne Hygieia med giftslange og en skål i hånden.
1945	Nicolay Aarestrup ble administrerende direktør i Vesta og Hygea etter Nicolay Johannesen. Krigsårene hadde vært gode tegningsår for alle livsforsikringsselskapene på grunn av pengerikelighet, mangel på interessante varer å kjøpe og behov for større sikkerhet for seg og sine i en spesielt utsatt periode. Dette året hadde Norske Folk med 33,2 mill. kr. i bruttopremie passert Idun som hadde 30,3 mill. kr. Denne framgangen skyldtes den kraftige veksten i kollektiv forsikring. Deretter fulgte Gjensidige med 27,0 mill. kr., Fram med 22,6 mill. kr. og endelig Hygea med 20,5 mill. kr. Idun hadde fortsatt størst forsikringsfond med 285,7 mill. kr., tett fulgt av Norske Folk med 244,5 mill. kr., Gjensidige med 212,0 mill. kr. og Hygea et godt stykke etter med 172,3 mill. kr. Størst forvaltningskapital hadde Idun med 305,2 mill. kr., Norske Folk med 249,6 mill. kr., Gjensidige med 220,6 mill. kr. og Hygea med 179,1 mill. kr. Tendensen var klar: Kollektivselskapene ville bli vinnerne i markedet og de største kapitalforvalterne.
1946	Hygea lanserte lønnstrekkforsikring, der bedriftene etter avtale med selskapet, trakk premien i lønnen og oversendte denne til Hygea hvert kvartal. I mai bestilte Hygea sin første hullkortmaskin av typen Powers. De første hullkort ble trykket to år senere, men først da den nye maskinen ble installert i 1952 kom moderniseringen av det kontortekniske arbeidet i gang for fullt. Både innkjøp og utnyttelse av den etter hvert voksende maskinparken ble foretatt i fellesskap av de to selskapene.
1952	De første livbøyer ble satt ut i fellesskap av Vesta og Hygea. Livbøyene har reddet mer enn 100 liv og ble i 1970 selskapenes felles logo.
1957	Aktuaren Finn Løvdal ble viseadministrerende direktør og daglig leder av Hygea.
1961	I likhet med Norske Folks øvrige eierselskaper søkte og fikk Hygea konsesjon til tegning av kollektiv pensjonsforsikring og tok dermed opp konkurransen med sin ”gjøkunge”. Veksten i pensjonsmarkedet var blitt mye større enn eierselskapene hadde kunnet forestille seg i 1917, så nå ønsket de selv å kunne tilby sine kunder kollektiv pensjonsforsikring. Norske Folk hadde for øvrig selv fått konsesjon til å tegne individuelle livsforsikringer.
1962	Vesta, Æolus /se dette) og Bergens Brandforsikringsselskab (se dette) vedtok på sine generalforsamlinger 5.11. å fusjonere) med Vesta som overtakende selskap. Av formelle grunner varte fusjonsprosessen til ut i 1966. Denne prosessen betegnes som ”Den store Bergens-fusjonen”. Dette innebar at ”nye” Vesta nå fikk aksjemajoriteten ikke bare i Hygea som selskapet hadde skaffe seg tidligere, men også i NKP basert på eierandelene til Æolus og Bergens Brand.
1963	Oversikten over premier for egen regning dette året viste at Norske Folk nå var suveren i teten på alle områder, men at også NKP hadde høyere premieinntekt enn selskaper uten kollektiv pensjonsforsikring. Hygea hadde passert Idun i premie og lå like bak det nyfusjonerte Brage-Fram som nå var størst av de selskapene som før 1961 ikke hadde drevet med kollektiv pensjonsforsikring. Premie, bestand for egen regning og forvaltningskapital for de seks største selskapene var: Norske Folk 181,8 mill. kr. 2.022,4 mill. kr. 2.154,7 mill. kr. NKP* 76,8 39,4 859,7 Idun 49,3 1.417,6 601,7 Gjensidige 42,3 1.259,3 526,0 Brage-Fram 63,7 1.974,4 518,2 Hygea 63,1 1.219,0 484,6 * NKP’s premietall inkluderer overtatt gjenforsikring 47,4 mill. kr. fra KLP. KLP-porteføljen reflekteres også i bestand og forvaltningskapital.
1968	Etter at fusjonsprosessen var vel i havn gikk Aarestrup av som administrerende direktør for de to søsterselskapene. Etter 30 års tjenestetid i Hygea ble nå Finn Løvdal den første administrerende direktør som kun hadde ansvar for Hygea. Vesta fikk samtidig to sideordnede administrerende direktører – Georg Sibbern (tidligere administrerende direktør i Bergens Brand) og Einar Falch (tidligere leder for Vestas Oslo-kontor og fra 1961 leder av Vestas finansavdeling). Sammen utgjorde de tre et koordineringsutvalg med Falch som primus inter pares. Falch og Løvdal satt dessuten i hverandres styrer. Med andre ord var de to selskapene fortsatt sterkt sammenbundet. Hygea og Vestas styrer besluttet å bestille en IBM360/30 datamaskin. Den ble installert to år senere.
1969	Hygea besluttet å kjøpe livsforsikringssystemet ALIS fra Brage-Fram.
1974	Som de første forsikringsselskaper ga Vesta og Hygea plass for ansatte i sine Bedriftsforsamlinger, og fra dette året ble Vestas og Hygeas årsregnskaper utgitt i en felles trykksak.
1978	Aksel Irgens ble administrerende direktør i Hygea og ble sittende i denne stillingen frem til stiftelsen av Vital sammen med NKP i 1990. Vesta og Hygea innførte styrerepresentasjon for ansatte.
1979	Etter en lang ”frigjøringskamp” og press fra mange hold ga Hygea sammen med de øvrige eierselskapene avkall på sine aksjeinteresser i Norske Folk, som ble omgjort til et helt selvstendig gjensidig selskap. Etter nærmere 20 års søken etter nye og egnede lokaler kunne Vesta og Hygea flytte inn i nytt selvbygget kontorbygg med kontorlandskap for 1200 personer i Folke Bernadottesv. 50 i Fyllingsdalen, ca. 4 km. fra Bergen sentrum.
1982	Hygea var klart lillebror av de to bergenske selskapene. Kollektivselskapene hadde fortsatt hatt en kraftig vekst og da særlig Kommunal Landspensjonskasse (se KLP), som etter mange års samarbeid med NKP endelig fikk sin konsesjon som en fullverdig gjensidig pensjonsinnretning fra 1.1.1974. Det i 1982 nyfusjonerte Storebrand-Norden var nå blitt størst av aksjeselskapene og av de selskapene som ikke hadde sin basis i kollektiv pensjonsforsikring. De 8 største selskapenes tall for premie, bestand og forvaltningskapital dette året var: Norske Folk 1,180 mrd. kr. 27,0 mrd. kr. 4,2 mrd. kr. KLP 1,106 8,4 8,5 Storebrand-Norden 0,767 26,2 6,4 NKP 0,537 15,6 6,1 Forenede Liv 0,453 . 26,2 * 2,8 Hygea 0,365 12,0 2,7 Gjensidige 0,322 12,6 2,9 Samvirke 0,229 24,1 * 1,1 * Derav ca. 20 mrd. kr. i gruppeliv. Også de andre selskapene unntatt KLP hadde betydelige bestander i gruppeliv.
1987	Flere av Vesta-gruppens datterselskaper Realia, Investa og Nevi fikk økonomiske problemer som følge av den begynnende nedgangskonjunkturen og måtte justere sin virksomhet betydelig. Konkrete samtaler fant sted på styreplan mellom administrasjonene i Hygea og NKP om en mulig fusjon, men partene sto for langt fra hverandre på sentrale områder til at en løsning var mulig. Vesta-gruppens dominerende eierskap i begge selskapene, samtidig som innflytelsen i NKP ikke sto i forhold til eierskapet på grunn av de spesielle stemmerettsbegrensningene, var et sentralt problem. NKP ønsket selv heller å bli et gjensidig selskap fremfor en fusjon med Hygea på Vestas premisser.
1988	Nevis økonomiske problemer ble nå så store at selskapet måtte overdras til Bergen Bank. Også Investas problemer vokste, og selskapet måtte i 1992 inngå gjeldsforhandlinger og ble så overtatt av rederiet Wilhelmsen & Co. Skadeforsikringsselskapet Vesta fikk også betydelige tap, og sammen med Investas og Nevis problemer ble hele Vesta-gruppens stilling meget prekær. Det ble derfor innledet forhandlinger med svenske Skandia, som av Kredittilsynet hadde fått forhåndstillatelse til en overtagelse under forutsetning av at aksjene i Hygea og NKP ble solgt til andre eiere. Også Norges Brannkasse meldte sin interesse for skadeforsikringsvirksomheten i Vesta, men av hensyn til konkurransesituasjonen i Norge foretrakk Kredittilsynet å slippe svenskene til.
1989	Sett i lys av Vesta-gruppens nye situasjon og Kredittilsynets forutsetning fortonte det seg nå som fornuftig at Bergens to livsforsikringsaksjeselskaper slo seg sammen, Det ble derfor innledet fusjonsforhandlinger, men nå uten at den største eieren – Vesta – var direkte involvert. Etter en grundig prosess med så vel interne som tverrselskapelige utvalg og deltagelse av eksterne konsulenter, gikk denne gang de bestemmende organer i begge selskap inn for fusjon. På ekstraordinær generalforsamling 16.10. i de to selskapene ble sammenslutningen vedtatt, og samme dag ble det opprettet et felles styre. Arbeidet med å samordne aktivitetene i det nye selskapet fra nyttår var da allerede godt i gang. En viktig forutsetning var at det fusjonerte selskap i alle fall utad skulle fremstå som et nytt selskap og ikke trekke med seg noen av de tidligere selskapsnavnene eller adm. direktører. Aksjekapitalen i det overtagende selskap NKP ble forhøyet til 592,7 mill. kr. fordelt på ca. 23.700 aksjer à 25 kr. Inntil da hadde NKP’s aksjekapital vært uendret 700.000 kr. siden starten i 1938 og Hygeas hadde holdt seg på 680.000 kr. siden 1915. Bergen Bank og Norges Hypotekinstitutt ble de største aksjonærene med 10 % hver. For øvrig var det et hovedpoeng at bedriftskunder i de to selskapene fikk tilbud om å kjøpe aksjer, samt at de ansatte i de to selskapene skulle kunne kjøpe aksjer. Hovedkontoret ble flyttet fra NKP’s bygg i Lars Hillesgt. 22 til Nevis tidligere hovedkontor i Folke Bernadottesvei 50 i Fyllingsdalen der Vestagruppen – og dermed også Hygea – hadde sitt hovedkontor i nabobygget.
1990	Første virkedag på nyåret startet Vital Livsforsikring AS med Bjørn Elvestad, tidligere finansdirektør i Gjensidige, som adm. direktør. Med ca. 28 mrd. i forvaltningskapital ble Vital da landets største livsforsikringsselskap. Hygea opphørte samtidig etter godt over 100 års virksomhet. Se videre om Vital under NKP. Det hører med til historien at det nå Skandia-eide Vesta allerede 15.10. samme år stiftet livsforsikrings-selskapet Vesta Liv AS. En rekke tidligere Hygea-ansatte inkludert tidligere adm. direktør Aksel Irgens, fikk ansettelse i det nye selskapet. Vesta Liv AS fikk en kraftig vekst de neste årene, men ble solgt sammen med Skadeforsikringsselskapet Vesta AS til Tryg-Baltica i 1999 (se Vesta ).
Tekst utarbeidet av			Kaare Høy Müller	Dato	10.12.2010
Tekst bearbeidet av			Dag Wold	Dato	29.02.2012
Tekst oppdatert av			Kaare Høy Müller	Dato	04.02.2013
Tekst gjennomgått av			Dag Wold	Dato	15.03.2013

Kilder:
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet div. år)
Adm. utgave: Det gjelder livet. (1984)