HUSSOPPEN

  HUSSOPPEN

På 1920- og 1930-tallet herjet hussoppen stygt i husmassen i Oslo, særlig i murbygninger fra rundt århundreskiftet med etasjeskillere i tre. Reparasjonsutgiftene for en gårdeier som ble utsatt for denne plagen kunne bli så store at han måtte gå fra gård og grunn. Riving kunne ofte være et billigere alternativ enn reparasjon. Tanken om å skape en forsikringsordning mot hussopp kom derfor naturligvis opp.

I Danmark hadde man hatt en slik forsikring siden 1913, og Storebrand hadde begynt å se på mulighetene for å etablere en slik ordning i 1934. Konklusjonen var at denne type forsikring best kunne tilbys og   administreres av et gjensidig selskap dannet med tilslutning av interesserte organisasjoner. Norges Huseierforbund var den mest sentrale av disse og nedsatte i 1937 en komité med medlemmer fra forbundet og Oslo Gårdeierforening. På bakgrunn av komiteens innstilling ble det så på forbundsmøtet i august vedtatt at planen om et forsikringsselskap skulle realiseres snarest. Imidlertid ble Lov om Forsikringsselskaper endret senere samme høst, slik at det heretter også ville bli konsesjonsplikt for  skadeforsikringsselskaper. Konsesjonssøknad og vedtekter ble innsendt til Forsikringsrådet i januar 1938. Rådet ga en positiv anbefaling til departementet, som svarte bekreftende allerede to dager senere – den 18.2. (reg.7.3.1938).

Den formelle stiftelsen av Norsk Hussopp-Forsikring Gjensidig hadde da allerede funnet sted i konstituerende generalforsamling 8.2. Der ble murmester Paul Kristensen valgt til styreformann, og Gunnar Roschberg ble ansatt som adm. direktør og satt også i styret sammen med tre andre medlemmer. Det var han som noen år tidligere i Storebrand hadde tatt initiativet til å vurdere en forsikringsordning. Kristensen satt for øvrig også   i representantskapet til de to andre ”miniselskapene” innenfor huseiernes interessesfære i Oslo, nemlig Det gjensidige Assuranceselskap Husleie-Forsikringen og Oslo gjensidige Glasforsikringsselskab (se disse).

Selskapet fikk først kontorplass i Prinsensgt. 6, men flyttet noe senere til Tollbodgt. 25. Allerede i mars var 12 besiktigelsesmenn ansatt og en reassuranseavtale med Storebrand, Forsikrings-Aktieselskapet Norden og lille Nordkap, Norsk Forsikringsaktieselskap kom på plass. De  ørste besiktigelsesrapportene forelå til styremøtet 24.3., og fem bygninger ble antatt til forsikring. Det var styret som i lang tid framover behandlet  både søknader om forsikring, krav til utbedringer og reparasjoner før forsikring ble antatt og også selve skadeutbetalingene. I 1947 fikk adm. direktør visse begrensede fullmakter til antagelse og skadeutbetaling, men med referatplikt til styret. I første omgang var selskapets virksomhet begrenset til Oslo og omegn.

Premien for trehus og murhus med trebjelkelag ble satt til 1 promille av husets brannforsikringssum. I gjennomsnitt fikk man en skade pr. 75 poliser i løpet av de fem første årene. Til sammenligning: I   brannforsikring var det normale en skade av 1000 poliser. Men skadeutbetalingene ble likevel mindre enn forventet, og premien kunne gradvis reduseres  ned til 0,7 promille i 1962.

Selskapets kontorer i Tollbugt. 25 ble rekvirert av den   tyske okkupasjonsmakten. Inntil videre tilbød Aktieselskapet Norske Alliance (se dette) plass for selskapet i sitt bygg i Prinsensgt. 26 (Alliance-gården).

En undersøkelse av 464 hus viste at bare 17 % av dem var helt i orden, 69 % hadde feil og mangler som kunne føre til soppskader og i 14 % ble funnet store eller små soppskader. Resultatet av denne undersøkelsen ble benyttet av Roschberg ved akkvisisjonsbesøk i mange år fremover etter hvert som selskapet utvidet sin virksomhet til nye byer.

I løpet av den tyske okkupasjonen ble selskapet satt under press for å være med i og betale kontingent til naziorganisasjonen Norges Forsikringsforbund, men holdt sin sti ren som de fleste andre selskapene.   Derimot måtte selskapet finne seg i at Roschberg sammen mange andre utdannede norske offiserer, ble sendt til tysk krigsfangenskap i slutten av 1943 og først kom hjem etter fredsslutningen. I hans fravær ble   selskapets bokholder cand. jur. Herborg Knutrud (f. Steffensen) konstituert som adm. direktør fra begynnelsen av 1944. Hun ble dermed den første kvinne i en slik posisjon i et forsikringsselskap i Norge!

Selskapet inngikk sin første samarbeidsavtale med et annet selskap, Storebrand. Den gikk ut på at Storebrands agenter også solgte Hussoppens produkter. Dessuten ble hussoppforsikring innarbeidet i noen av Storebrands produkter, men dekket av Hussoppen.

Lignende avtaler ble i de følgende år inngått med en rekke selskaper og førte til betydelig vekst for selskapet – hovedsakelig fordi Hussoppen gjennom disse avtalene ble representert i hele landet – og eget agentnett ble derfor etter hvert avviklet.

På denne tiden utvidet de store forsikringsselskapene sine villa- og hytteforsikringer til de såkalte superforsikringene, som også dekket hussoppforsikring. Denne konkurransen førte til en midlertidig redusert vekst for Hussoppen.

Selskapet solgte 1/6 av aksjene sine i Polygon til det svenske selskapet Munters AB. Senere ble mindre poster solgt til Storebrand og Gjensidige, og resten ble solgt til Munters i 2002.

Selskapet hadde nå 20.000 poliser.

Antall poliser var nå kommet opp i ca.100.000, dvs. en femdobling på 15 år. Premieinntekten nådde 38,7 mill. kr. og egenkapitalen hele 152 mill. kr. Den kraftige økningen siden 1998 skyldtes først og fremst   salget av Polygon-aksjeposten.

Erik Hansen overtok etter Bottolfsen som daglig leder fra   13.2.