|
HAUGESUND SJØ |
|||||
| Opprinnelig navn | A/S Haugesunds Sjøforsikringsselskap | Stiftet | 09.01.1917 | ||
| Navneendring | A/S Haugesund Sjøforsikringsselskap | Dato | xx.xx.1971 | ||
| Overtatt av | A/S Storebrand-Norden Skadeforsikring A/S | Dato | 01.01.1985 | ||
| Navneendring | Storebrand Haugesund A/S | Dato | 01.01.1987 | ||
| Fusjonert med | Storebrand Vest A/S | Dato | 01.01.1988 | ||
| Status | Opphørt som følge av fusjonen | Dato | |||
| 1917 | Haugesund Sjøforsikringsselskap A/S ble stiftet 09.01. etter initiativ fra sentrale personer i byens rederkretser. I likhet med de mange andre selskap som ble stiftet for å profitere på de høye forsikringspremier som følge av den uinnskrenkede tyske ubåtkrigen og andre krigsrisikoer til sjøs, var selskapet et rent spesialselskap for sjø- og transportfosikring samt krigsforsikring. Selskapet var som de fleste andre avhengige av en høy grad av risikoavdekning. Aksjekapitalen var 2 mill. kr., hvorav halvparten innbetalt. Selskapets første adm. direktør ble Gunnar Bugge, og i de styrende organer finner vi kjente redernavn som for eksempel Knutsen, Haaland, Odland og Waage.
Helt på tampen av året (28.12) ble datterselskapet Reassuranceselskapet Vestnorge A/S opprettet for å avlaste morselskapet i første ledd og for å ta ytterligere en andel av krigskonjunkturen. |
||||
| 1919 | Regnskapet for dette året viste små endringer sammenlignet med året før. Bruttopremien lå på ca. 10 mill. kr., derav litt over 2,4 mill. kr. for egen regning. Derimot ble nettooverskuddet 320.000 kr. mot 159.000 kr. i 1918, så aksjonærene kunne glede seg over 8 % utbytte av innbetalt kapital istedenfor 6 % året før. | ||||
| 1920 | Nå kom etterkrigsproblemene for alvor i norsk skipsfart og smittet naturligvis videre til sjøforsikring-næringen, fordi store deler av den norske flåten som ikke var senket under krigen nå lå i opplag. Slik var det også med Haugesund-redernes skip. Det hjalp ikke at sildefisket i disse årene var til dels eventyrlig. I motsetning til de fleste sjøselskapene som ble stiftet under 1. verdenskrig klarte imidlertid Haugesund Sjø seg og startet nærmest på nytt igjen mot slutten av 1920-årene.
25.8. ble stiftet A/S Haugesunds Forsikringsselskap, som antagelig var tenkt å skulle ta seg av brannforsikring og andre bransjer. Ved utløpet av 1924 forelå intet regnskap og selskapet kom neppe noensinne i gang. Bugge fungerte som selskapets styre til det opphørte en gang før 1930. |
||||
| 1921 | Vestnorge ble i realiteten avviklet allerede i 1921 etter store tap. | ||||
| 1923 | Adm. dir. Leif Næss ble ny adm. direktør etter Bugge. | ||||
| 1924 | Brutto premieinntekt var over 3,3 mill. kr., hvorav så godt som alt (over 3,1 mill. kr.) ble reassurert. Det ble ikke verken overskudd eller utbytte, men ca. 524.000 kr. ble overført som forsikringsfond for 1925, så selskapet tok behørig hensyn til de vanskelige tidene. | ||||
| 1926 | Fra og med dette året ble regnskapet gjort opp med et lite overskudd for å tilfredsstille aksjonærene, som heretter og helt opp til krigsårene fikk sine 6 % utbytte, bortsett fra 7 % i 1927. Stort sett var overskuddet 75.000 kr. i de samme årene, slik at det var rom for utbytte. | ||||
| 1928 | Selskapet avsto fra den ikke-innbetalte aksjekapital ved å nedskrive kapitalen til 1 mill. kr. | ||||
| 1929 | Adm. dir. Rasmus Bakkevig overtok etter Næss. Han videreførte den forsiktige linje som var trukket opp for virksomheten, men kunne likevel dette året og det neste notere seg for en egenregningspremie på over 600.000 kr. (bruttopremie ca. 4 mill. kr.), som var langt høyere enn de foregående årene.. | ||||
| 1935 | De siste årene før 2. verdenskrig tok selskapet opp bransjene brann, automobil, innbrudd, glass, luftfart og ulykke, og etter krigen fulgte resten av de ordinære bransjer slik at selskapet dermed var blitt et fullverdig skadeforsikringsselskap. Selv om selskapet fortsatt hadde sin base i Haugesund og distriktet rundt, etablerte det kontorer i Stavanger, Bergen og Oslo og fikk etter hvert en betydelig non-marin portefølje over hele landet unntatt i de tre nordligste fylker. Selskapets agenter representerte også normalt et livsforsikringsselskap, deriblant Andvake, Hygea og Idun (se disse). | ||||
| 1941 | Regnskapet viste litt over 2 mill. kr. i bruttopremie , hvorav ca. 1,4 mill. kr. ble reassurert. Dette året fant man det for godt å øke overskuddet til 80.000 kr., men samme 6 % utbytte. I 1944 ble derimot nettooverskuddet redusert til 60.000 kr., men fortsatt 6 % utbytte. | ||||
| 1945 | Brann- og spesialbransjene var nå nådd opp i det anselige beløp 636.000 kr. i tillegg til 1,470 mill. kr i sjø og transport, altså ca. 1/3 av total bruttopremie. I alt ble 1,450 mill. kr. av dette reassurert, så det ble fortsatt drevet forsiktig, særlig i landbransjene. Det ble bare utbetalt 5 % utbytte dette året tross det normale nettooverskuddet på 75.000 kr. | ||||
| 1951 | Aksjekapitalen ble doblet til 2 mill. kr. innbetalt. | ||||
| 1953 | Selskapet drev nå alle arter skadeforsikring samt pensjonsgjenforsikring. Antagelig var dette et resultat av samarbeid med Norsk Kollektiv Pensjonskasse A/S (NKP) i Bergen.
Nå var den norske flåten i stor grad gjenoppbygget etter tapene under 2. verdenskrig, og selskapets sjøforsikringspremieinntekt var steget voldsomt til over 23 mill. kr. og likeledes landbransjene til 3,7 mill. kr. Premien for egen regning ble ca. 5 mill. kr. Derimot sto ikke nettooverskuddet på 283.000 kr. i stil med premieøkningen. Aksjonærene fikk 5 % utbytteslik det hadde vært praktisert siden 1945. |
||||
| 1963 | Brutto premieinntekter var dette året ca. 47,6 mill. kr. og for egen regning ca. 15,4 mill.kr. Overskuddet ble beskjedne 340.000 kr., men utbyttet var fra 1960 øket til 7 %. Til tross for omtrent samme nivå på premieinntekten som Forsikrings-Aktieselskapet Norden, hadde Haugesund Sjø et betydelig lavere nettooverskudd og utbytte. Forsikringsaktieselskapet Vesta i Bergen var derimot omtrent dobbelt så stort og hadde et overskudd på over 2,9 mill. kr. Men Haugesund Sjø var altså et av de største selskapene i landet pga. sjøporteføljen. | ||||
| 1967 | Åsmund Bakkevig overtok som adm. direktør etter sin far.
Aksjekapitalen var øket til 3 mill. kr. |
||||
| 1971 | På dette tidspunktet hadde selskapet flyttet fra kontorene i Strandgt. 15 til selskapets eget bygg i Haraldsgt. 95. Haugesund Sjø – nå uten liten s i bynavnet – hadde også avdelings-kontorer i Oslo (Kronprinsensgt. 9), Bergen og Stavanger.
Bruttopremie inkludert mottatt reassuranse passerte dette året 102 mill. kr., derav 26 mill. kr. for egen regning. Likevel var nettooverskuddet bare 520.000 kr., men 9 % utbytte. |
||||
| 1972 | Aksjekapitalen ble doblet til 6 mill. kr. | ||||
| 1979 | I forbindelse med avviklingen av Forsikringsaktieselskapet Dovre året før ble et bestemt at Dovres forsikringstagere selv skulle få bestemme til hvilket selskap de ville overføre forsikringene sine. Likevel ble det oppfattet slik av noen av Haugesund Sjøs konkurrenter at en uforholdsmessig stor andel av porteføljen havnet i dette selskapet fordi mange av Dovres assurandører ble ansatt i Haugesund Sjø og trakk kundene med seg. Dette mente de var i strid med den uskrevne forståelsen mellom partene i avviklingen om ikke å drive aktiv konkurranse ved Dovres fall. Klagene førte neppe til noen reaksjoner. | ||||
| 1980 | Nok en gang ble det behov for kapitalinnsprøytning – denne gang en dobling til 12 mill. kr.
Bruttopremien dette året var 194 mill. kr. og for egen regning 108 mill. kr. Nettooverskuddet ble 1,780 mill. kr. og hele 12 % utbytte ble utbetalt. |
||||
| 1982 | Haugesund hadde lenge hatt samarbeid med NKP (se dette), blant annet representerte flere av assurandørene NKP, og omvendt solgte flere av NKP’s distriktssjefer skadeforsikring for Haugesund Sjø. Konkurransesituasjonen mellom de norske selskapene ble imidlertid skjerpet dette året etter at Nordengruppen og Storebrand-gruppen fusjonerte og SKAFOR brøt sammen etter at Vesta trakk seg ut av kartellet. NKP og Norges Brannkasse gikk da i tett dialog om å komme fram til en avtale om et nærmere samarbeid. Dette ble forpurret ved at Norske Folk like før avtalen skulle undertegnes fikk overbevist Brannkassen om at Norske Folk var en bedre livpartner for selskapet enn NKP. Vurdert ut fra størrelse var dette selvsagt riktig. Dette samarbeidet resulterte i fellesbetegnelsen UNI Forsikring fra 1984. I første omgang fikk dette derfor ingen konsekvenser for samarbeidet mellom NKP og Haugesund Sjø og selskapets assurandører. | ||||
| 1984 | Selv om marginen mellom premier og skader for egen regning lå på rundt 30 mill. kr. de første årene på 1980-tallet var det klart at tiden var på hell for et selskap av Haugesund Sjøs størrelse. Etter å ha sondert med 2-3 aktuelle selskaper endte prosessen med at aksjonærene godtok A/S Storebrand-Norden-gruppens tilbud, som ble akseptert med over 99 %’s tilslutning. Formelt ble datterselskapet A/S Storebrand-Norden Skadeforsikring eier, og oppkjøpet ble gjennomført med virkning fra årsskiftet 1984/1985. I forkant av overtagelsen ble aksjekapitalen økt til 16 mill. kr.
Brutto premieinntekt det siste selvstendige året ble 267,863 mill. kr., derav 130,522.mill kr. for egen regning. Nettooverskuddet var øket til hele 2,290 mill. kr. og utbyttet ble 13 % (til de tidligere aksjonærene) som det foregående året, selv om det da bare var 2.000 kr. i overskudd. Bortsett fra de få store selvstendige norske skadeforsikringsselskapene var Haugesund Sjø det av de mellomstore selskapene som dette året hadde størst egenregning, bortsett fra Polaris Assuranse A/S og de to Storebrand-eide selskapene Arendal Forsikringsselskab A/S og Storebrand-Tor A/S. Dette viser sjøforsikringspremienes store betydning for premievolumene. |
||||
| 1985 | Denne våren hadde NKP – kanskje i frustrasjon over å ha blitt snytt for Norges Brannkasse som partner – inngått en samarbeidsavtale og markedsføringsavtale med Storebrand-Norden-gruppen. Disse avtalene innebar blant annet at NKP’s distriktssjefer skulle selge skadeforsikring for avtalepartneren, og dermed kom Haugesund Sjøs assurandører i skvis. Imidlertid var alle parter på salgssiden misfornøyd med avtalen og hvordan den virket i praksis, og den ble til slutt sagt opp med virkning fra 1.1.1989. Da var Haugesund Sjøs assurandører for lengst integrert i Storebrands salgsorganisasjon. Et annet forhold som bidro til at avtalene ble sagt opp var at Vesta-gruppen som majoritetseier av NKP gikk til sak mot NKP for å få kjent det inngåtte avtaleverket ugyldig.
Bruttopremie dette året var 253 mill. kr. og for egen regning 141 mill. kr. Regnskapsmessig ble dette et svakt år med 0 både i overskudd og utbytte. |
||||
| 1986 | Søren Ødegården ble sendt over fra eieren for å ta over etter Bakkevig som adm. direktør.. | ||||
| 1987 | Selskapet endret navn til Storebrand Haugesund A/S og gikk inn i rekken av regionale skadeforsikrings-selskap under Storebrand Forsikring A/S (tidl. Storebrand-Norden Skadeforsikring A/S), som var datterselskap av holdingselskapet Storebrand A/S (tidligere Storebrand-Norden-gruppen). Haugesund Sjø’s skadeforsikringsportefølje ved Oslo-kontoret ble tillagt Storebrand Øst A/S.
Til tross for dette økte bruttopremien kraftig til 346mill. kr., derav 249 mill. kr. for egen regning. Men også dette året ble det verken overskudd eller utbytte. |
||||
| 1988 | Fra 1.1. ble selskapet fusjonert med regionselskapet Storebrand Vest A/S i Bergen som det overtakende selskap, og dermed opphørte Storebrand Haugesund. Adm. direktør. i Storebrand Vest Agnar Langeland fortsatte i denne stillingen. | ||||
| 1990 | I likhet med Storebrand Forsikrings øvrige regionselskap ble Storebrand Vest i løpet av 1990 fusjonert inn i morselskapet som ledd i organisasjonens tilpasning til den besluttede fusjonen med UNI, som formelt ble gjennomført med virkning fra 01.01.1991. | ||||
| Tekst utarbeidet av | Dag Wold | Dato | 20.11.2011 | ||
| Gjennomgått av | Anders Aavatsmark | Dato | 26.11.2012 | ||
Kilder:
Årsberetninger (div. år)
Div. generalforsamlings- og styreprotokoller (Storebrands historisek arkiv)
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)
