|
GLASFORSIKRINGEN |
|||||
| Opprinnelig navn | Christiania Huseierforenings gjensidige Speilglas-Forsikrings-Selskab | Stiftet | 16.01.1885 | ||
| Navneendring | Kristiania gjensidige Glasforsikringsselskab (”Glasforsikringen”) | Dato | xx.xx.1904 | ||
| Navneendring | Oslo gjensidige Glasforsikringsselskab | Dato | 01.01.1925 | ||
| Status | Oppløst etter avvikling av virksomheten | Dato | xx.xx.1989 | ||
| 1884 | Allerede i 1867 var det et tysk selskap som erklærte seg villig til å forsikre speilglassvinduer i Norge mot ”ituslagning”. Danske Prudentia opererte i de nordiske land fra 1875 til 1894, da dets porteføljer ble overtatt av det nystiftede Dansk Glasforsikringsselskab Prudentia. Også det tyske speilglassforsikringsselskapet Mannheim var til stede i Norge i midten av 1880-årene. Det hadde altså utviklet seg et marked også i Norge for forsikring av speilglass som følge av den økende bruk av denne vindusglasskvaliteten i de store utstillingsvinduene i de nye magasinene og forretningene som etter hvert vokste frem – særlig da i Christiania og andre større byer. Derimot ble nok speilglassvinduer bare unntaksvis benyttet i privatboliger og andre typer bygninger. Der nøyde man seg fortsatt med mindre vindusflater og ordinært vindusglass.
Det første innenlandske spesialselskapet for glassforsikring ble planlagt 28.11.1884 av medlemmer i Huseierforeningen i Christiania, og 16.1. året etter ble Christiania Huseierforenings gjensidige Speilglas-Forsikrings-Selskab konstituert. Selskapet benytter selv 1884 som sitt stiftelsesår, slik at det må være beslutningstidspunktet for opprettelsen av selskapet som da legges til grunn. Selskapet fikk en direksjon på fem medlemmer, hvorav formannen Oscar Schjøll ble sittende nesten til 50-årsjubileet. Forretningsfører ble Oswald Berntzen. Han drev et assuransefirma og representerte brannforsikringsselskapet Nederlanden av 1845. Glassforsikringen dekket alle typer ødeleggelser, også skader under oppløp, hvorav det verste for selskapet inntraff i 1906. Ødeleggelser grunnet brann i huset ble derimot dekket av brannforsikringen. En særegenhet ved glassforsikringen på denne tiden var at erstatningen nesten alltid ble oppgjort in natura, det vil si at forsikringsselskapet utførte reparasjonen. Selskapet opererte med risikoklasser etter rutenes flatestørrelse. Opprinnelig var det to klasser, men fra 1889 fire klasser: <1 kvm., 1-5 kvm., 5-8 kvm. og >8 kvm. |
||||
| 1899 | Fra dette året ble benyttet stigende premiesatser for de enkelte klasser med intervaller på 5/8 %. For de minste rutene var satsen 5/8 %, deretter 1 2/8 %, 1 7/8 % og til sist 2 ½ % av forsikringssummen for de største rutene.
A. Andresen overtok etter Berntzen som forretningsfører. |
||||
| 1904 | Selskapets virkefelt ble utvidet fra opprinnelig bare å gjelde Huseierforeningens medlemmer til å omfatte alle interessenter i Kristiania. Derfor ble selskapsnavnet endret til Kristiania Gjensidige Glasforsikringsselskab og med kortnavnet Glasforsikringen i parentes bak. | ||||
| 1907 | Dette året ble Norsk Glasforsikringsselskab (se Norsk Glas) stiftet i Tønsberg, men dette selskapets virksomhet ble aldri noe av betydning, og det må stort sett betraktes som et hvilende selskap inntil det i 1954 ble kjøpt av Forsikringsaktieselskapet Vesta og lagt dødt inntil det i 1975 ble omgjort til Vesta-Gruppens reassuranseselskap Vesta Reinsurance Company Limited A/S. | ||||
| 1911 | Flere betydelige endringer ble foretatt dette året. Først og fremst overtok den 38 år gamle o.r.sakfører Alfred Løken som ny forretningsfører med tittel adm. direktør. Det er usikkert om han på det tidspunktet var innehaver av og/eller ansatt i assuransefirmaet Løken & Co., for året etter er det nemlig assuransefirmaet som er oppgitt som forretningsfører. Det er derfor mulig at Alfred Løken da gikk inn som leder av assuransefirmaet. Dette hadde hatt generalagenturene for svenske Skåne siden 1908 og for svenske Malmø fra 1911, samt for sveitsiske Schweiz Allgemeine (stiftet 1869). Den norske porteføljen til de to svenske selskapene ble senere drevet videre av Forsikringsaktieselskapet Ørnen ( se dette), som Løken stiftet i 1936. Firmaet hadde kontorer i Kongensgt. 29.
Dernest ble styret redusert fra fire til to medlemmer, nemlig formannen siden starten direktør Oscar Schjøll og o.r.sakfører Kr. Delphin, og representantskapets ordfører ble den første forretningsføreren direktør Oswald Berntzen. Ut av styret gikk fabrikkeier Arthur David Andersen og grosserer Chr. Frank. Antagelig var denne endringen en konsekvens av den nye Lov om Forsikringsselskaper av 29.7.1911, som trådte i kraft fra 1912. Den siste endringen gjaldt virksomhetsområdet, som fra 6.12. ble besluttet utvidet til hele Norge. |
||||
| 1913 | Glasforsikringen hadde dette året en premieinntekt på meget beskjedne 21.600 kr. og erstatninger på 17.000 kr. Overskuddet ble bare 100 kr. og reserver 9.400 kr. De seks utenlandske selskapene som dekket glassforsikring hadde 56.000 kr. i samlet premieinntekt og hadde altså en adskillig større del av markedet enn det norske spesialselskapet. En av grunnene til dette var antagelig at det norske selskapet bare nylig hadde beveget seg utenfor Kristiania. Men fortsatt hadde ingen av de ordinære norske skadeforsikringsselskapene begynte etter hvert å tegne glassforsikring. Norsk Glas i Tønsberg var heller ingen konkurrent. | ||||
| 1919 | Premieinntekten var 118.000 kr. og erstatninger 64.800 kr. Reservene var 67.100 kr. og overskuddet 8.900 kr.
Løken & Co. A/S – nå i Prinsensgt. 3b – var fortsatt forretningsfører, og styremedlemmene var de samme to som i 1911. |
||||
| 1923 | Det klart ledende selskapet i glassforsikring i Norge dette året var Glasforsikringen med 117.100 kr. i premieinntekt. Videre hadde Fosikrings-Aktieselskapet Norvegia 54.800 kr., A/S Norske Reassuranseselskap og Minerva 27.700 kr., Storebrand 27.000 kr. og de to søsteraksjeselskapene Norske Mercantile og Norske Kjøbmænd hadde henholdsvis 16.800 kr. og 10.900 kr. A/S Norske Globus er oppgitt å ha 122.900 kr. i premie, men denne summen omfatter de tre årene 1921, 1922 og 1923, så med et gjennomsnitt på ca. 40.000 kr. ville Norske Globus ligget på tredjeplass. Av de seks nevnte selskapene var det bare Norske Re og Minerva og Norske Mercantile som reassurerte en del av sitt ansvar. I alt 12 norske selskaper tegnet glassforsikring dette året, men de seks som ikke er nevnt ovenfor lå under 10.000 kr. i premie og representerte dermed ingen stor konkurransetrussel mot Glasforsikringen.. | ||||
| 1925 | Selskapet byttet bort det gamle Kristiania-navnet fra 1904 med det moderne Oslo-navnet, slik mange selskap, institusjoner og organisasjoner gjorde fra 1.1.1925, som var det offisielle tidspunktet for hovedstadens navneendring. Derimot beholdt selskapet den foreldede stavemåten av Glasforsikringsselskab. | ||||
| 1933 | Løken & Co. A/S administrerte fortsatt selskapet med duoen Schjøll og Delphin i styret.
Premien var sunket litt til 108.600 kr. som følge av de vanskelige tidene, og erstatningene beløp seg til 68.900 kr. Til reservefond var avsatt 51.500 kr. |
||||
| 1941 | Løken & Co. A/S var fortsatt forretningsfører for Glasforsikringen. Kr. Delphin var nå rykket opp til styreformann etter Scjølls avgang i forkant av 50-årsjubileet, og generalagent Arthur Svendsen var ny viseformann. Han representerte de to svenske selskapene Nornan og Svea. Det første av disse hadde en helt ubetydelig virksomhet i Norge, mens Svea hadde en premieinntekt på godt over 1 mill. kr. Skånes premie var til sammenligning 1000 kr.!
Brutto premieinntekt var 174.300 kr., men til tross for den utrygge krigssituasjonen ble det ikke kjøpt reassuranse. Erstatningene ble dog så vidt høye som 144.900 kr., slik at årsresultatet ble et underskudd på 15.900 kr. Reservefondet var redusert til 42.000 kr. |
||||
| 1953 | Løken & Co. A/S drev fortsatt butikken. Nå var Arthur Svendsen rykket opp til formann i styret og direktør T. P. Heiberg var viseformann – nå med s istedenfor c.
Premien var 276.400 kr. og erstatningene 167.000 kr. Storebrand var et nummer større i premie med 338.000 kr. blant alle de 40 selskapene som rapporterte aktivitet i denne bransjen i dette året. |
||||
| 1963 | Løken & Co. A/S var fortsatt forretningsfører for det lille selskapet, som nå hadde direktør Leif Hartsang som styreformann og o.r.sakfører Sverre Vedeler som viseformann. Den ene av de to varamenn til styret var direktør Ivar Arnesen, som hadde ”arvet” generalagenturet for Skandia etter Arthur Svendsen, hvor han hadde vært avdelingssjef for brannforsikring. Men etter den store Skandia-fusjonen som nå var gjennomført, hang alle de svenske generalagenturene i Norge i en tynn tråd.
Premien dette året viste en jevnt stigende trend i takt med inflasjonen til 517.000 kr., og med utbetalte erstatninger 319.000 kr., ble det et pent overskudd, som ble tillagt premie- og erstatningsreserven. Denne nådde 660.000 kr., og i tillegg var det egne fonds på 116.000 kr. Dette året var det 43 norske selskaper som dekket glassforsikring som egen bransje. Aller størst var Storebrand, som med sine 544.000 kr. i premie så vidt passerte Glasforsikringen. For øvrig var det bare fem andre selskap med en portefølje på over 100.000 kr. Senere kom de kombinerte forsikringene, som inkluderte glassforsikring. |
||||
| 1970 | Fortsatt eksisterte Løken & Co. med Johan Løken som eier og forretningsfører for Oslo Glas. Hartsang var fortsatt styreformann og h.r.advokar Gunnar Thommesen var ny viseformann. Johan Løken hadde for øvrig i sitt personlige firma nå overtatt agenturet for Skandia.
Premieinntekten var 1,184 mill. kr. og erstatningene 874.000 kr. Reserver var 857.000 kr. |
||||
| 1982 | Dette året ble premieinntekten all time high med 1,636 mill. kr. i premie, og erstatningene steg til 1,135 mill. kr. Reservene lå rundt 1 mill. kr. på hele 1980-tallet.
H.r.advokat Else Bugge Fougner var blitt ny viseformann i styret under Thommesen. |
||||
| 1983 | Det eneste andre rene glassforsikringsselskapet som hadde eksistert de siste årene, nemlig Namsos Gjensidige Glassforsikrings Forening, stiftet 7.11.1906 og reg. 31.8.1950, opphørte. | ||||
| 1988 | Dette ble Glasforsikringens siste år etter over 100 år i bransjen, derav over 75 år i regi av Løken-dynastiet. Thommesen var nå rykket opp til styreformann, og banksjef Jan Løken var ny viseformann.
Premien var 1,213 mill. kr., og det ble ny rekord i erstatninger med 1,157 mill. kr. Reservene var plutselig skrumpet inn til 275.000 kr. og egne fonds var sunket til 15.000 kr. – antagelig som et ledd i avviklingen av selskapet. |
||||
| 1989 | Selskapet la ned sin virksomhet, og fonds og avsatte reserver tilfalt sikkert forsikringstagerne slik det var vanlig i gjensidige selskap, såfremt selskapet ikke vedtok å disponere sine midler på annen måte. Det er ikke kjent hva som skjedde med porteføljen. | ||||
| Tekst utarbeidet av | Dag Wold | Dato | 12.01.2012 | ||
| Gjennomgått av | Thore S. Jordet | Dato | 26.11.2012 | ||
| Bearbeidet av | Dag Wold | Dato | 03.04.2013 | ||
Kilder:
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)
K. Færden: Forsikringsvesenets historie i Norge 1814-1914 (1967)
