Gjensidige Liv - Den norske Forsikringsforening

GJENSIDIGE LIV
Opprinnelig navn		Christiania almindelige Forsørgelsesanstalt		Stiftet	12.08.1847
Fødselsdag		Tegning av første polise		Dato	13.09.1847
Navneendring		Livsforsikringsselskabet Gjensidige		Dato	xx.xx.1914
Fusjonert med		Det gjensidige norske livsforsikringsselskap Glitne		Dato	01.01.1968
Navneendring		Livsforsikringsselskapet Gjensidige, sammensluttet med Glitne		Dato	01.01.1968
Navneendring		Livsforsikringsselskapet Gjensidige		Dato	01.01.1972
Fusjonert med		NOR Forsikring A/S		Dato	xx.xx.1999
Navneendring		Gjensidige NOR Spareforsikring		Dato	xx.xx.1999
Fusjonert med		Vital Forsikring A/S		Dato	xx.xx.2004
Navneendring		Vital Forsikring ASA (nytt selskap)		Dato	xx.xx.2004
Status		Opphørt som følge av fusjonen
1847	Helt til 1847 var Den Norske Enkekasse den eneste norske livsforsikringsinnretning basert på forsikrings-teknisk grunnlag. Den norske Livrenteforening (se Norske Liv), som var stiftet i 1844 var derimot basert på et noe annet grunnlag, men regnes likevel som den eldste norske livsforsikringsinstitusjon som fikk et varig liv ut i det neste århundrede. Livrenteforeningen ble nemlig omorganisert på rasjonell forsikrings-teknisk basis i 1874 og fikk da status som livsforsikringsselskap med navnet Det gjensidige Forsikringsselskab Norske Liv.Den drivende kraft bak stiftelsen Christiania almindelige Forsørgelsesanstalt var den da 29 år gamle matematiker og lærer ved Krigsskolen Ole Jacob Broch. Han ble i 1846 medlem i en kommisjon som skulle vurdere Enkekassens situasjon, og som en konsekvens av dette arbeidet konkluderte han med at det var nødvendig å opprette et selskap på gjensidig basis som skulle omfatte alle former for livrenter og livsforsikringer og ”tre istedenfor de nu eksisterende mindre hensiktsmessig innrettede innenlandske Forsørgelsesanstalter”. Han siktet da nettopp til Livrenteforeningen. Han fikk tilslutning fra mange promi-nente personer og utarbeidet forslag til lover og tabeller, som ble vedtatt på det første representant-skapsmøte 12.8.1847. Virksomheten til Christiania Forsørgelsesesanstalt ble fastsatt til å begynne 1.9., men første kontordag ble utsatt til 13.9. Da ble også holdt det første direksjonsmøte med Broch som formann og for øvrig direktørene professor B. Holmboe og korpslege Th. Schiøtt. Samme dag tegnet Broch den første polisen, som var en overlevelsesrente på 50 Spd. årlig på sitt liv til fordel for hustruen. Av denne grunn regnes 13.9. som selskapets stiftelsesdag. Selskapet startet helt uten garantikapital eller startbestand. Det var klart at det skulle drives meget beskjedent og kun med ansettelse av en kasserer, bokholder og lege. De to første stillingene kunne også bekles av samme person. I det hele tatt kan det virke som om Broch anså selskapet mer som et filantropisk foretagende enn som en forretning. Selskapet fikk en treg start med bare 24 poliser tegnet ved årets utløp. De tre første tilknyttede agenter før 1880 var skattefogd Plesner (1851), stiftsarkivar Bøgh i Trondhjem (1855) og dispasjør Brønlund i Arendal (1867). Provisjonen var 2 ½ % for engangspremier og 5 % av årlige premier. Avisannonser ble benyttet som reklame og informasjon fra selskapet.
1887	En revidert utgave av selskapets lover trådte i kraft 1.1. Da ble innført en ny premietariff, bestemmelsene om premiereserve og andre fond ble endret og det ble innført visse begrensninger i polisens gyldighet, for eksempel ved dødsfall ved selvmord, i duell eller som deltager i opprør. Det var Broch selv som i hovedsak omskrev loven, selv om han da var bosatt i Paris som leder av Det internasjonal institutt for mål og vekt, men det var den nyutnevnte kontorsjefen Thomas Fearnley – ansatt i 1879 som sekretær – som satte endringene ut i livet.Den samlede premieinntekt i det første tiår var 293.000 kr. (omregnet fra Spd.), i det annet tiår 423.000 kr., i det tredje tiår 885.000 kr. og i det fjerde tiår 1.770.000 kr. I alt var tegnet ca. 2 400 forsikringer i løpet av de første 40 år. Forsikringene var fordelt på livrenter, livsforsikringer og overlevelsesrenter. Den første gruppen økte og lå rundt 70 % i 1877-1881, mens den siste var blitt en ubetydelig del. De som fikk lønn i selskapet i de første 30 år hadde sitt arbeid der som et rent bierverv. Samlet lønns-utbetaling i året 1883 var 4000 kr. Først i 1881 ble kontortiden utvidet til fire timer pr. dag. De første 25 år hadde selskapet overhodet ingen husleie, men fikk gratis lokale hos andre institusjoner. 1.11.1878 flyttet selskapet inn i Prinsensgt. 11, som var innkjøpt året før.
1889	Broch døde, og Fearnley var den selvskrevne etterfølger med tittel adm. direktør. Han fikk direksjonen med på å innstille all nytegning av livrenter og ansatte den første reiseinspektør for å få fart i akkvisisjonen. Han utarbeidet også helt nye lover for selskapet i tråd med sine egne tanker. Den viktigste endringen var innføring av helt nye regler for disponering av overskuddet. Det ble også åpnet for at større forsikringer enn 15.000 kr. kunne overtas såfremt det overskytende kunne dekkes gjennom reassuranse. Allerede i juni året etter ble den første polise gjenforsikret i Idun. Endelig gikk selskapet over til samme premietariff som Brage, Hygea og Idun.
1898	Selskapet passerte dette året med 1009 poliser for første gang 1000 nye poliser tegnet i løpet av et år. Premieinntekten var 499.412 kr. og overskuddet 45.061 kr. og samlede aktiva 5.407.000 kr.
1903	Selskapet kjøpte bygården Torvet 3 og flyttet dit.
1911	Fearnley måtte søke permisjon på grunn av en ondartet sykdom, og kontorsjef Gunnar Skjønsberg ble konstituert i stillingen. Fearnley døde i 1917.
1913	Skjønsberg ble ansatt som adm. direktør, og selskapet gikk dermed inn i en periode av ennå sterkere ekspansjon.Dette året ble tegnet 2370 poliser, premieinntekten var 1.1.73.108 kr., overskuddet 158.143 kr. og samlede aktiva 10.291.000 kr., altså godt over det dobbelte av i 1898.
1914	Selskapets vedtekter (tidl. lover) ble helt omarbeidet, og selskapet ble registrert for første gang 23.10. og da med det til vanlig brukte navnet Livsforsikringsselskabet Gjensidige (senere skrevet med p i -selskapet). Nedenfor er benyttet kortformen Gjensidige Liv.Senere samme år ble rett til sanatoriebidrag for tuberkuløse forsikrede innført og en egen pensjonskasse for selskapets kontorfunksjonærer og reiseinspektører ble opprettet.
1915	Kollektiv forsikring for skipsbesetninger ble innført. Dette ble gjort som følge av de aktuelle krigs-forholdene. Dessuten ble livrente- og utstyrsforsikringer gjenopptatt etter 25 års pause.Sammen med seks andre norske livsforsikringsselskaper bidro Gjensidige Liv i 1915 til opprettelsen av Norges Kreditforening for Land- og Skogbruk ved sammen å tegne 2 mill. kr. i foreningens obligasjoner.
1916	Nytegningen tok et sterkt oppsving som følge av krigskonjunkturenes pengeflom og det stigende prisnivået. Tilgangen på nye forsikringer økte fra 3120 poliser i 1914 til 9579 poliser i 1919. Dette skulle vise seg å bli den høyeste nytegningen før en ny sterk økning i 1942 passerte dette resultatet.Det ble truffet avtale med Livsforsikringsselskapet Norrøna (stiftet 1897) om at hele dette selskapets bestand på ca. 16 mill. kr. i forsikringssum og aktiva på ca. 3,4 mill. kr. skulle overføres til Gjensidige fra 1.1.1917.
1917	Gjensidige Liv sammen med Idun tok initiativet til å opprette et eget selskap til overtagelse av gjenforsikring, folkeforsikring med månedspremie (Fram benyttet ukepremie), kollektiv pensjonsforsikring og forsikring av mindre gode liv. Brage sluttet seg til på den konstituerende generalforsamling, og i løpet av høsten sluttet også fire andre livselskaper seg til som deleiere i Livsforsikrings-Aktieselskapet Norske Folk. Hver av de syv fikk dermed 1/7 hver av aksjekapitalen.Samme år overtok Gjensidige Liv Lærerindernes Pensionsforening som hadde opparbeidet en forvaltningskapital på ca. 1 mill. kr. Dette selskapet var opprinnelig stiftet av Ole Jacob Broch i 1869, men hadde ført en noe hensyknende tilværelse.
1918	Spanskesyken rammet mange mennesker, og av Gjensidige Livs forsikringstagere døde 233 personer. Disse medførte et nettotap på over ½ mill. kr. for selskapet.
1920	Selskapets organisasjon ble utbygd med avdelingsstyrer i Bergen, Trondheim og Harstad for landsdelene Vestlandet, Møre og Romsdal/Trøndelag og Nord-Norge. Disse ble senere avviklet etter at praksis med å anbringe penger i kommunelån opphørte.Målt etter forvaltningskapital ved utløpet av året var Idun fortsatt klart størst av de norske livsforsikrings-selskapene foran Norske Liv, Gjensidige Liv og Hygea med hhv. 57,5 mill. kr., 31.7 mill. kr., 31.3 mill. kr. og 27,5 mill. kr. Målt etter bestand for egen regning var rekkefølgen Idun, Gjensidige, Hygea og Norske Liv med hhv. 198,1 mill. kr., 153,2 mill. kr., 127,7 mill. kr. og 88,7 mill. kr.
1924	Selskapet kjøpte forretnings- og boliggården Karl Johansgt. 16. Den var gjenoppbygget etter bybrannen i 1858 av generalkonsul Peter Petersen og hadde blant annet kjeglebane på taket! Den ble i 1917 solgt til Exportbanken, som gikk i gang med en stor ombygning. Innen den var ferdig ble banken overtatt av Den norske Creditbank, som ikke trengte eiendommen. Gjensidige Liv flyttet inn i 1925 etter at det langvarige ombygningsarbeidet var ferdig.
1925	Et nytt beregningsgrunnlag ble innført i de norske livsforsikringsselskaper med støtte for første gang i selskapenes egne dødelighetsberegninger. Samtidig innførte Gjensidige Liv et eget bonussystem for poliser tegnet etter 1.1.1925. I 1940 ble all utbetaling av bonus stoppet hvis den ikke var garantert. Gjensidige Livs bonus var bare garantert for et år gangen
1926	Livsforsikringsselskapet Frigg (stiftet 1919) i Stavanger ønsket å opphøre, og Gjensidige Liv fikk tilslaget på sitt tilbud. Dermed ble overtatt en bestand ca. 15 mill. kr. og alle aktiva. Samme år ble overtatt den vesentligste del av det svenske selskapet Almännas norske bestand. Den utgjorde ca. 1,5 mill. kr.
1930	Gjensidige Liv innførte Familiepolisen, som var en hentet fra et amerikansk selskap og representerte et stort framskritt sammenlignet med de vanlige former for livsforsikring.
1932	Figuren Vekteren og slagordet ”Tiden går, Gjensidige består” ble lansert.
1936	Subdirektør Ulf Rode ble ansatt som ny adm. direktør fra 1.1. etter at Skjønsberg døde på slutten av 1935.
1938	Merkbar nedgang i rentenivået førte til at først og fremst livrentepremien i de norske selskapene måtte heves både dette og det neste året. Dette medførte en betydelig stagnasjon i virksomheten, og Gjensidiges nypoliseantall sank fra 9176 i 1938 til 3385 i 1940. Så snudde trenden og en boom ble innledet i 1942. Over 90 % av poliser og bestand var almindelige livsforsikringer (kapitalforsikringer med dødsrisiko).
1944	Ny adm. direktør etter Rode ble cand. jur. og cand. oecon. Reidar D. Holmsen, som hadde vært selskapets akkvisisjonssjef.Dette ble toppåret for antall nye poliser med 16.710 – bare ca. 500 flere enn året før. Høyest premieinntekt ble det i 1945 med over 27 mill. kr., tross et betydelig lavere poliseantall. Premie, bestand for egen regning og forvaltningskapital for de seks største selskapene var nå: Idun 30,4 mill. kr. 525,8 mill. kr. 286,6 mill. kr. Norske Folk 35,9 191,9 222,4 Gjensidige Liv 26,1 446,9 202,4 Hygea 20,8 Ikke oppgitt 166,5 Fram 20,7 412,6 138,1 Norske Liv 16,3 270,2 133,3 Norske Folk var nå kommet i siget sine kollektive forsikringer og hadde passert Idun i premie dette året, men lå naturlig nok langt etter i bestand. Gjensidige Liv var en klar nummer to av individualselskapene.
1946	Etter tyskernes kapitulasjon ble det en foreløpig nedgang i tegning av livsforsikring. Folk fikk annet å tenke på og ville nok se an utviklingen i de økonomiske forholdene. Etter frigjøringen ble også renten på statslån senket til 2,5 %, og livselskapenes oppnådde gjennomsnittsavkastning sank til 2,8 %. Med garanterte renter på en vesentlig del av forsikringsbestanden på 4 % oppsto det et betydelig underskudd. Ny premietariff ble derfor basert på 2,25 % for nye forsikringer, og bonusutdelingen, som var stanset ved krigsutbruddet i 1940, kunne heller ikke gjenopptas før mot slutten av 1960-årene.
1952	Skattelovene ble endret med innføring av egen pensjonsforsikring etter skatteloven (EPES), som ga fradrag i inntekten for betalt forsikringspremie. Dette insitamentet førte til sterk vekst i nytegningen.
1954	Gjensidige overtok den norske forsikringsbestanden til selskapet Liv-Svea, og i 1966 ble også bestanden til enda et svensk selskap overtatt, nemlig Svenska Lif.
1955	I 1955 gikk næringen inn i den såkalte Samarbeidsnemnda, som var et rådgivende utvalg, med representanter for næringsorganisasjonene. Her gikk Gjensidiges adm. direktør Holmsen sterkt ut mot lavrentepolitikken, som han betegnet som ”en ren plyndring av småsparerne og de forsikredes penger”. For å unngå tvangsmidler fra myndighetene foreslo selskapene såkalte kredittavtaler. Disse avtalene virket til midten av 1960-tallet da myndighetene likevel tok i bruk plasseringsplikt i obligasjoner i medhold av den nye Penge- og Kredittloven fra 1960. Staten styrte også obligasjonsmarkedet gjennom emisjonskontroll. Myndighetene kontrollerte dermed i stor grad kredittilførselen i samfunnet både gjennom statsbankenes rolle og direkte reguleringer. Finansinstitusjonene og myndighetene inngikk også en renteforståelse hvor det blant annet ble bestemt hvilke rentesatser som gjaldt for eksempel for pantelån. Denne renteforståelsen ble først opphevet i 1977. Plasseringsplikten ble ikke opphevet før på midten av 1980-tallet, og i en lengre periode hadde myndighetene utnyttet lovens maksiumsramme på 60 %. Dette hadde i stor grad begrenset livselskapenes muligheter til for eksempel å gi boliglån og andre typer lån.
1956	Mot slutten av året ble den første gruppelivsforsikringen utstedt til 138 ansatte i Andresens Bank med 10.000 kr. i forsikringssum på hver.
1963	Premie, bestand for egen regning og forvaltningskapital for de seks største selskapene var:Norske Folk 181,8 mill. kr. 2022,4 mill. kr. 2154,7 mill. kr. NKP 76,8* 439,4 859,7 Idun 49,3 1417,6 601,7 Gjensidige 42,3 1259,3 526,0 Brage-Fram 63,7 1974,4 518,2 Hygea 63,1 1219,0 484,6 * NKP’s premietall inkluderer overtatt gjenforsikring 47,4 mill. kr. fra KLP. KLP-porteføljen reflekteres også i bestand og forvaltningskapital.
1968	Gjensidige Liv fusjonerte med Det gjensidige norske livsforsikringsselskap Glitne (stiftet 1889, se dette). Glitne tilhørte de mindre livselskapene, som det nå etter fusjonen mellom Brage og Fram ikke var så mange igjen av. Fusjonspartnerne kalte det nye selskapet Livsforsikringsselskapet Gjensidige sammensluttet med Glitne. Dette var selvsagt et håpløst upraktisk navn, så til daglig ble selskapet derfor omtalt bare som Gjensidige-Glitne. Glitnes adm. direktør Kai Norman ble ny leder for selskapet, og Glitnes hovedkontor i sin eiendom i Drammensv. 4 ble valgt som hovedkontor for det fusjonerte selskapet. Glitne opphørte som selskap, og fire år senere ble selskapets navn forenklet til det overtagende selskaps navn, det vil si Livsforsikringsselskapet Gjensidige.
1970	I denne perioden oppsto det konserndannelser innen aksjeselskapsområdet med samling av liv- og skadeselskaper under et holdingselskap. Det lå ikke til rette for en slik konstruksjon for de gjensidige selskapene, men de kunne inngå samarbeidsavtaler og på den måten oppnå omrent de samme fordeler og synergieffekter. Gjensidige Liv inngikk derfor en samarbeidsavtale med Norges Brannkasse.
1973	Norges Brannkasse hadde også inngått en samarbeidsavtale med skadeforsikringsselskapet Samtrygd, Norsk Gjensidig Forsikringsforening (se dette) og tenkte i retning av en fusjon. Den ville myndighetene at også Samvirke skulle delta i for derved å skape et sterkt offentlig eid selskap. Dette førte imidlertid til at Samtrygd trakk seg ut av fusjonssamtalene og at Gjensidige trakk seg fra avtalen med Norges Brannkasse. Det ble heller ikke noe av den påtenkte fusjonen mellom Norges Brannkasse og Samvirke etter at det manglet en stemme på det nødvendige to tredjedels flertall i førstnevntes representantskap.Samtrygd hadde også luktet på et nærmere samarbeid med Forenede Liv (se dette) i Trondheim, som var bondeorganisasjonenes samarbeidspartner på livsiden, men drøftelsene kjørte seg fast omtrent samtidig som Gjensidige Liv sa opp samarbeidsavtalen med Norges Brannkasse. I mai 1973 møttes salgsdirektørene Olaf Kolstad i Gjensidige og Bjørn Welle- Watne i Samtrygd på en konferanse i regi av Markedssjefs-foreningen i Skandinavia, og uformelle samtaler viste at det kunne være grunnlag for en tilnærming mellom selskapene.
1974	Resultatet ble at Samtrygd (som da het Samtrygd-NBG en stakket stund) og Gjensidige Liv nå fant hverandre og inngikk en samarbeidsavtale i mai 1974.
1976	Som en markering av at samarbeidet var tett benyttet de to selskapene nå utad det felles navn Gjensidige Forsikring, men de formelt korrekte navn var Livsforsikringsselskapet Gjensidige slik som før og det nye navnet på det tidligere Samtrygd-NBG, som nå het Gjensidige Norsk Skadeforsikring. Livselskapets gamle logo Vekteren ble valgt som firmasymbol.
1978	Det trakk ut med praktiske resultater av avtalen, men i mars 1978 ble det opprettet de første fellesfunksjoner for liv- og skadeselskapet og et felles plan- og styringssystem ble satt i verk.
1982	Rekkefølgen blant de største selskapene ved utløpet av året fremgår av tallene nedenfor for premie, bestand for egen regning og forvaltningskapital. Tallene for Norden Liv og Idun er her slått sammen, selv om fusjonen mellom dem formelt skjedde i ettertid.Norske Folk 1,180 mrd. kr. 27,0 mrd. kr. 14,2 mrd. kr. KLP 1,107 6,0 8,5 Storebrand-Norden 0,767 26,2 6,4 NKP 0,537 15,6 6,1 Forenede Liv 0,453 26,2* 2,8 Hygea 0,365 12,0 2,7 Gjensidige 0,322 12,6 2,9 Samvirke 0,229 24,1* 1,1 *Derav ca. 20 mrd. kr. i gruppeliv. Også de andre selskapene unntatt KLP hadde en betydelig gruppelivsbestand.
1983	Styrene i liv- og skadeselskapet nedsatte sommeren 1983 et samarbeidsutvalg, som skulle utrede de organisatoriske og vedtektsmessige forhold vedrørende en felles administrativ ledelse. Den mangeårige adm. direktør Jæger Dokk i skadeselskapet gikk av og ble erstattet av Jan Teiler Johnsen, som i følge sin pensjonsavtale skulle sitte til 1.9.1985. Adm. direktør Olaf Kolstad i livselskapet skulle fratre samtidig. Alt lå derfor til rette for å få inn en ny felles leder for de to selskapene i Gjensidige Forsikring.
1985	De to Gjensidige-selskapene ble organisert med en felles ledelse fra 2.9. Konsernsjef og adm. direktør ble Odd Schjerve, som et par år hadde vært vært viseadm. direktør under Kolstad i livselskapet og var hentet fra Storebrand. Ansvarlig for livdelen som viseadm. direktør ble nå Erik Garaas og tilsvarende for skadedelen viseadm. Leif R. Lae. Schjerve døde etter bare 22 dager i stillingen. I stedet ble Helge Kvamme hentet inn fra Norges Brannkasse.Gjensidige Liv fikk nå etter hvert forsikringsordninger for flere store organisasjoner, blant annet gruppelivsordningene for Norges Lærerlag og Norges Automobilforbund (NAF), men tapte anbudet på Norges Bondelags forsikringer, som ble værende i Forenede Liv. Et nytt område var også gjeldsforsikring på lånekunder, og ved utløpet av året hadde 70 sparebanker inngått en slik avtale med Gjensidige Liv.
1986	MEMO, et elektronisk postsystem, ble tatt i bruk, og den interne kommunikasjonen ble betydelig forenklet. Gjensidige var en av de første bedrifter i Norge som innførte skjermbasert bedriftsavis med daglig oppdatering av nyheter.
1987	I januar trådete en ny organisasjonsmodell i kraft, i det det ble opprettet seks divisjoner med resultatansvar for både liv og skade. Samtidig ble det nedsatt et strukturutvalg som skulle se på hele strukturen i Gjensidige Forsikring, inklusive brannkassene. Dette skapte mye røre i årene etterpå før brikkene falt på plass, da særlig ute i brannkassene, men berørte bare i mindre grad livselskapet.
1988	Harlem-komiteen la i 1984 fram sin innstilling til ny forsikringslov og ble etterfulgt av Løining-utvalget. Ny lov ble vedtatt i 1988. Den medførte en total endring av livbransjen og dens rammebetingelser med kapitalkrav, flytterett osv., og dessuten forsvant antikvariske ordninger som ”tillitsmannsordningen” med båndlegging av enkelte verdipapirer til fordel for forsikringsfondet – likeledes måtte ”kartellvirksomheten” i bransjen opphøre. I løpet av 5 år skjedde det større endringer i næringen og rammebetingelsene enn i de foregående 50 år.
1991	Gjensidige Liv flyttet sammen med resten av Gjensidige til et nyoppført kontorbygg på Sollerud ved Lysaker med adresse Drammensv. 288.
1995	Med virkning fra 1.1. ble den Trondheims-baserte Forenede-Gruppen A/S overtatt av Gjensidige-selskapene. Forenede Liv ble fusjonert inn i Gjensidige Liv. Hovedkontoret for det fusjonerte livselskapet ble lagt til Trondheim – mest av hensyn til arbeidsplassene i Trondheim. Kvamme var fortsatt konsernsjef, men døde den påfølgende høst og ble etterfulgt som konsernsjef og adm. direktør av Sverre Høegh Krohn.
1998	Sparebanken NOR og de to Gjensidige-selskapene annonserte ”fusjon”, som innebar at de tre selskapene fikk identiske styrer og samme person som adm. direktør og konsernsjef. Det måtte til en lovendring før den nye organisasjonen ble gjennomført i juni 1999. Konsernet tok navnet Gjensidige NOR.Samme år ble det på grunn av finansuro og derav følgende problemer for Gjensidge Liv realisert en gammel tanke om at ett-årige livsforsikringsprodukter bedre kunne forvaltes og drives gjennom et skadeforsikringsselskap. Gjensidige Skade kjøpte derfor livselskapets portefølje av denne type produkter og har i dag en stor portefølje av disse.
1999	I forbindelse med konserndannelsen overtok Gjensidige Liv aksjene i NOR Forsikring A/S (se Spareselskapet). De to selskapene ble slått sammen til Gjensidige NOR Spareforsikring, som fortsatt beholdt sitt hovedkontor i Trondheim.
2001	Olav Hytta ble konsernsjef og adm. direktør i banken og de to forsikringsselskapene.
2003	DnBNOR ASA ble etablert etter fusjon mellom DnB Holding ASA og Gjensidige NOR ASA. Både Gjensidige NOR Spareforsikring og skadeforsikringsselskapet Gjensidige Forsikring fulgte med. DnB hadde da allerede siden 1996 vært eier av Vital ASA, som opprinnelig oppsto 1.1.1990 som Vital Forsikring A/S ved en fusjon mellom Norsk Kollektiv Pensjonskasse A/S og Livsforsikringsselskapene Hygea A/S (se disse) – begge livsforsikringsselskaper i Bergen.
2004	Som følge av denne storfusjonen fusjonerte Gjensidige NOR Spareforsikring med Vital ASA og et nytt Vital ASA ble etablert (reg. 9.3).
2005	Samarbeidet mellom DnB NOR og skadeforsikringsselskapet Gjensidige Forsikring hadde allerede forvitret av forskjellige grunner. Det ble derfor besluttet avviklet, men det skjedde først endelig i 2010. Gjensidige Liv forble imidlertid en del av DnB NOR. Allerede ganske snart etter bruddet ble det imidlertid tatt et initiativ innad i Gjensidige Forsikring for å etablere bank- og livsforsikringsvirksomhet. Det børsnoterte konsern Gjensidige Forsikring ASA består derfor i dag av flere ulike datterselskap som til sammen utgjør et komplett finans- og forsikringskonsern. DnB har siktet seg inn mot det samme ved etablering av sitt eget skadeforsikringsselskap.
2011	Vital ASA endret navn til DNB Livsforsikring ASA
Tekst utarbeidet av			Dag Wold	Dato	16.12.2012
Bearbeidet av			Thore S. Jordet	Dato	21.02.2013
Gjennomgått av			Dag Wold	Dato	14.03.2013

Kilder:
Adm. utgave: Gjensidige gjennom hundre år 1847-1947, bind 1(1947)
Ulf-Arvid Mejlænder: Tiden går … Fra beskjeden grunntanke til solid finanskonsern (1997)
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)