|
FORENEDE LIV |
|||||
| Opprinnelig navn | Norske Forenede Livsforsikringsaktieselskap | Stiftet | 02.11.1916 | ||
| Solgt til | Trondhjems Forsikringsselskab A/S | Dato | xx.xx.1962 | ||
| Fusjonert med | Livsforsikringsselskapet Sparetrygden A/S | Dato | 11.09.1968 | ||
| Navneendring | Forenede Liv, Livs- og Pensjonsforsikring A/S | Dato | 11.09.1968 | ||
| Fusjonert med | Gjensidige Livsforsikring | Dato | 01.01.1995 | ||
| Status | Opphørt som følge av fusjonen | ||||
| 1916 | Selskapet ble stiftet etter initiativ av den kanskje mest dominerende forsikringsmann på den tiden, nemlig Alf L. Whist, som først og fremst var kjent som adm. direktør i A/S Norske Lloyd (stiftet 1905), men som i løpet av de neste 12 år var hovedpersonen i stiftelsen av ytterligere fem selskaper under Whists vinger. Disse var: Forsikringsaktieselskapet Norske Globus (stiftet 1911), A/S Norske Alliance (stiftet 1912), Norske Assuranceunion (stiftet 1916 ), Norske Forenede Livsforsikringsaktieselskap og Livstrygdelaget Andvake (stiftet 1917) (se disse). Felles for selskapene foruten Whists ledende posisjon var at alle begynte sitt navn på Norske, bortsett fra Andvake som hadde en spesiell forhistorie (se Andvake). Dessuten hadde selskapene kontorer i Prinsensgt. 7, 9 og 12.Norske Forenede ble organisert etter mønster av Norske Alliance med tre avdelinger med hver sin adm. direktør og direksjon. Whist var selv adm. direktør i Kristiania (senere kalt Østenfjelds), P. Kjølmoen i Bergen (Vestenfjelds) og O. K. Momyr i Trondhjem (Nordenfjelds). Sousdirektør var Jon Funnemark. Det var ikke bare smågutter som var med i direksjonene, for eksempel var både telegrafdirektør Thomas Heftye og jernbanedirektør Darre-Jenssen medlem av Kristiania-avdelingens direksjon. I realiteten var Kristiana-avdelingen et slags hovedkontor.
Det nystiftede livselskapet fikk 1 mill. kr. i aksjekapital. Denne var fullt innbetalt etter en kurs 130 %. Det sier litt om hvilken tiltro investorer hadde til Whist, men kanskje særlig om pengerikelighet og investorvilje mot slutten av 1. verdenskrig. |
||||
| 1917 | Allerede det første hele regnskapsåret hadde Norske Forenede lyktes godt og hadde 2,726 mill. kr. i premieinntekt, som var høyere enn både ærverdige Brage og Glitne. Overskuddet på 361.000 kr. var høyere enn alle de andre selskapene bortsett fra Fram. Men det ble ikke utdelt utbytte, for hele overskuddet ble avsatt til bonusfond og kursreguleringsfond. Selskapet ble ikke invitert til å delta som aksjonær ved etableringen av Norske Folk (se dette). Dette skyldes nok først og fremst at selskapet var inne i sitt første arbeidsår, men personen Whist hadde nok ikke noen stor tiltro innenfor Gjensidige, Idun, Brage og de andre etablerte livsforsikringsselskapene. | ||||
| 1920 | Whist overlot adm. direktør-stillingen Østenfjelds til Jon Funnemark og ble selv styreformann, som han også var i Andvake. | ||||
| 1921 | Det gikk galt med Norske Lloyd da krigskonjunkturene tok slutt, og Norske Lloyd trådte i likvidasjon 3.12. og ble slått konkurs året etter. Norske Globus gikk med i dragsuget, mens Norske Alliance og Norske Assuranceunion klarte å løsrive seg fra Whist i tide og kom seg etter hvert på bena. Begge livsforsikrings-selskapene styrte også unna. Whist mistet selvsagt alle sine posisjoner i forsikringsselskapene, styret i Norske Forenede ble nå organisert som et ordinært styre for hele selskapet med tre eksterne medlemmer og de tre adm. direktørene.Etter en tid gikk myndighetene til granskning av Norske Lloyd-konkursen, og etter en langvarig prosess ble Whist funnet skyldig i misligheter. Han unndro seg straffen ved å rømme til Frankrike. Der ble han i 1935 dømt for økonomisk utroskap og regnskapssvik etter en konkurs. Han dro senere tilbake til Norge, hvor han da startet eget firma. Etter den tyske okkupasjonen gikk han aktivt inn i nazibevegelsen og avanserte i 1943 til statsråd uten portefølje som leder av Norges Næringssamband. Særlig strevet han for å inkorporere forsikringsbransjen under de nazistiske vinger. Han ble næringsminister i 1944 og fikk da ”æren” av å besøke Hitler sammen med Quisling. Ved rettsoppgjøret etter krigen unngikk han dødsstraff, men ble han dømt til livsvarig fengsel. Han slapp ut etter bare seks år!
Norske Forenede klarte seg rimelig bra gjennom disse turbulente årene og nådde 2,397 mill. kr. i premie i 1921, men var da passert av Brage igjen. For første gang på fire år ble det vist et regnskapsmessig overskudd. |
||||
| 1927 | Trondhjems Forsikringsselskab A/S kjøpte aksjemajoriteten i Norske Forenede og betraktet det heretter stort sett som et datterselskap. Trondhjems fulgte således i sporene til Storebrand og Vesta som lenge hadde hatt hhv. Idun og Hygea som søsterselskap i livsforsikring. | ||||
| 1929 | Det ble gjort utskiftninger i direktørstaben. Momyr overtok som adm direktør for Oslo-avdelingen og ble erstattet av adm. direktør i Trondhjems Reidar Brekke. Dette var et signal om at Trondhjem heretter skulle være hovedsetet.Norske Forenede tilhørte nå de mellomstore selskapene med en premieinntekt dette året på 2, 831 mill. kr. Dette var bare så vidt høyere enn for 1917 og viser klart forskjellen på konjunkturene mellom de to årene. Premieinntekten var litt lavere enn Det gjensidige norske Livsforsikringsselskab Glitne på plassen foran. | ||||
| 1934 | Momyr ble også adm. direktør i det nyopprettede Sparetrygden Aktieselskap (se dette), som skulle drive med spareur i samarbeid med Norske Forenede, men med spareur og opplegg for øvrig fra Dansk Spare-Selskab. Kjølmoen var fortsatt på plass i Bergen. | ||||
| 1937 | Momyr trådte nå tilbake fra sin stilling ved Oslo-kontoret og konsentrerte seg om Sparetrygden. Samtidig tok Brekke nå skrittet fullt ut og ble selskapets eneste adm. direktør, mens de tre lokale avdelingslederne ble titulert direktører. Disse var nå E. Hermansen, B. V. Holbæk-Hanssen og Halfdan Larssen i hhv. Oslo, Bergen og Trondheim. Styreformann var Andr. Claussen fra Trondheim. | ||||
| 1938 | Med Momyr som pådriver ble Sparetrygden på generalforsamling 9.12. vedtatt omgjort til Livsforsikrings-selskapet Sparetrygden A/S. Konsesjon ble gitt 14.1.1939 med den eneste forskjell fra tidligere at det nå måtte tegnes ordinær livsforsikring istedenfor en spareavtale.Momyr ble selvsagt adm. direktør i selskapet, som han ledet til etter krigen. Selskapet var et datterselskap av Norske Forenede. | ||||
| 1942 | Brekke og et annet styremedlem ble kastet ut av styret og erstattet av to nazister. Brekke fikk fortsette som forretningsfører istedenfor adm. direktør. Men nazistene blandet seg lite inn i den daglige virksomhet, og styremøtene ble begrenset til de formelle møtene for regnskapsavslutning. | ||||
| 1945 | Selskapets adm. direktør Brekke var på plass igjen sammen med sine tre direktører ved avdelingskontorene.Premieinntekten var 12,458 mill. kr., forsikringsbestand 184,871 mill. kr. og forvaltningskapital 16,730 mill. kr. Disse beløpene var nå litt høyere enn Glitnes tilsvarende. | ||||
| 1954 | Fortsatt samme adm. direktør og de samme direktørene ved de tre avdelingskontorene. | ||||
| 1957 | Brekke fratrådte med pensjon ved utløpet av 1956 både i Forenede Liv og i Trondhjems, og ble fra nyttår etterfulgt av hhv. Ivar Sagbakken og Torald Knutsen. Sistnevnte hadde vært ass. direktør i selskapene siden 1944. Knutsen hadde imidlertid selv få år igjen til sin pensjonering, og i 1961 ble han etterfulgt av Reidar Brekke jr. som adm. direktør i Trondhjems. | ||||
| 1960 | Allerede tidlig markerte Norske Forenede seg som et ledende gruppelivsselskap og var dette året suverent størst av de norske livsforsikringsselskapene for dette produktet med 250 mill. kr. i bestand. Norske Folk var det nærmeste med bare 91 mill. kr. | ||||
| 1968 | Norske Forenede fusjonerte 11.9. med Livsforsikringsselskapet Sparetrygden A/S (se dette), som hadde hovedkontor i Oslo. Det fusjonerte selskapet tok navnet Forenede Liv, Livs- og Pensjonsforsikring A/S. Trondhjems beholdt fortsatt dette selskapets aksjemajoritet etter fusjonen. Sparetrygden opphørte deretter. | ||||
| 1970 | Forenede Liv og Norske Folk holdt sine plasser som de to ledende selskaper innen gruppeliv med hhv. 1.395 mill. kr. og 1.083 mill. kr. i bestand. NKP var rykket opp fra omtrent ingen bestand til tredjeplass med 789 mill. kr. | ||||
| 1974 | Trondhjems og Forenede Liv inngikk en omfattende samarbeidsavtale. | ||||
| 1975 | I løpet av de foregående årene hadde Samvirke Liv fått på plass en rekke avtaler innen LO-området og var nå blitt landets største gruppelivselskap med 5.502 mill. kr. i bestand mot Forenede Livs 3.404 mill. kr. Dette selskapets hovedmarked var som før organisasjoner og foreninger utenom LO-området. På de neste plassene fulgte Norske Folk 2.502 mill. kr., NKP 1.975 mill. kr. og KLP 1.976 mill. kr. Sistnevnte hadde fått sin konsesjon som forsikringsselskap så nylig som fra 1.1.1974. | ||||
| 1977 | Trondhjems endret sitt navn til Forenede Skadeforsikring A/S for å gi også dette et mer landsomfattende preg. | ||||
| 1978 | Jan Willy Hopland ble adm. direktør i Forenede Liv fra 1.1 etter Ivar Sagbakken. Han hadde tidligere vært satt på denne stillingen som viseadm. direktør | ||||
| 1979 | Konsernet ble reorganisert etter en holdingselskapsmodell, hvor holdingselskapet Forenede-Gruppen A/S eide både Forenede Liv og Forenede Skade. Hovedkontoret lå i Munkegt.22. Hopland ble nå konsernsjef i tillegg at han fortsatte som adm. direktør i Forenede Liv. | ||||
| 1980 | Fortsatt var Samvirke med bestand 16.320 mill. kr. og Forenede Liv med 10.778 mill. kr. de overlegent største i gruppelivsforsikring. Norske Folk med 4.754 mill. kr. og Idun med 4.532 mill. kr. fulgte deretter. Men Forenede Livs totale premieinntekt på 300 mill. kr. var faktisk størst av alle livselskapene bortsett fra de tre kollektivselskapene Norske Folk (871 mill. kr.), KLP (853 mill. kr.) og NKP (436 mill. kr.) Denne posisjonen ble oppnådd til tross for at både Samvirke Livs gruppelivsnytegning og -bestand var høyere. | ||||
| 1982 | I hele etterkrigstiden var Forenede Liv en hovedaktør innen gruppelivsforsikring, og blant store deler av befolkningen ble selskapet assosiert nettopp med dette produktet på samme måte som de fagorganiserte i LO-forbundene da tenkte på Samvirke Liv. Mange store forbund og organisasjoner hadde opprettet avtaler i selskapet, blant annet akademikerorganisasjonene og Norges Bondelag.Rekkefølgen blant de største selskapene ved utløpet av året fremgår av tallene nedenfor for premie, bestand for egen regning og forvaltningskapital. Tallene for Norden Liv og Idun er her slått sammen, selv om fusjonen mellom dem formelt skjedde i ettertid.
Norske Folk 1,180 mrd. kr. 27,0 mrd. kr. 14,2 mrd. kr. KLP 1,107 6,0 8,5 Storebrand-Norden 0,767 26,2 6,4 NKP 0,537 15,6 6,1 Forenede Liv 0,453 26,2* 2,8 Hygea 0,365 12,0 2,7 Gjensidige 0,322 12,6 2,9 Samvirke 0,229 24,1* 1,1 *Derav ca. 20 mrd. kr. i gruppeliv. Også de andre selskapene unntatt KLP hadde en betydelig gruppelivsbestand. |
||||
| 1987 | Særlig i løpet av 1986 og 1987 hadde Forenede Liv sammen med Storebrand Liv (tidl. Storebrand-Norden Liv) meget høy nytegning, mens de andre mer eller mindre stagnerte. Dermed rykket Forenede Liv allerede i 1986 forbi Samvirke Liv og ble selskapet med størst gruppelivsbestand. Ved utgangen av 1987 var stillingen i denne bransjen slik:Forenede Liv 71.916 mill. kr.
Storebrand 50.143 mill. kr. Samvirke Liv 46.552 mill. kr. UNI Forsikring, gjensidig livsforsikringsselskap* 42.679 mill. kr. Gjensidige Liv 42.282 mill. kr. *Tidligere Norske Folk |
||||
| 1991 | Årene like før og like etter 1990 var preget av to store fusjoner mellom forsikringskonserner. Dermed ble også deres livselskaper fusjonert. Forenede Liv var ikke direkte involvert i disse fusjonene, men snart sto også deres tur til å forsvinne fra markedet og statistikkene. Derimot medførte fusjonen mellom Storebrand Liv og UNI Liv at det nye UNI-Storebrand Livsforsikring A/S rykket opp på førsteplass innen gruppeliv med en bestand på hele142.857 mill. kr. foran Forenede Liv 118.305 mill. kr., Vital (fusjon mellom Hygea og NKP) 96.923 mill. kr., Samvirke Liv 69.617 mill. kr. og KLP 57.945 mill. kr. | ||||
| 1992 | Forenede-Gruppen hadde lenge ligget i strid med deler av sine eiere, og høsten 1991 la Gjensidige Skadeforsikring, som hadde en ganske stor aksjepost, inn et bud på Forenede-Gruppen med datterselskap. Dette ble ikke mottatt med stor entusiasme innad i Forenede-selskapene og dessuten meldte også danske Codan seg på banen, antakelig etter innspill fra ledelsen i Forenede. Det oppsto da en komplisert og til dels nokså fastlåst situasjon. Midt oppe i det hele fikk så holdingselskapet Forenede-Gruppen, som var sterkt lånefinansiert, selv likviditetsproblemer da långiverne ikke ville fornye lånene. Konsernledelsen måtte da finne seg i likevel å kontakte Gjensidige Skade for å be dette selskapet redde seg ut av den kritiske situasjonen. Gjensidige Skade hadde dermed alle kort på sin hånd, slik at selskapet ved årsskiftet kontrollerte 91 % av Forenede-Gruppen. | ||||
| 1993 | Fra 1.4. ble ny samordnet konsernorganisasjon etablert for Gjensidige-selskapene og Forenede-selskapene. Den ble godkjent av myndighetene på senhøsten. De resterende aksjer i Forenede-Gruppen ble tvangsinnløst 28. 7., og Forenede-Gruppen og dets tidligere datterselskaper ble da formelt heleid av Gjensidige Skadeforsikring. Ny adm. direktør i Forenede Skade og Forenede Liv etter Hopland ble Gjensidiges visekonsernsjef under Helge Kvamme, Sverre Høegh Krohn. | ||||
| 1994 | Dette ble det siste regnskapsåret for Forenede Liv, og porteføljen ble ved årsskiftet 1994/1995 overført til Gjensidige Livsforsikring, hvoretter selskapet ble oppløst. Porteføljen i Forenede Skade ble overført til Gjensidige Skade allerede fra årsskiftet 1993/1994, mens porteføljen i Forenede Norge fulgte etter et år senere, dvs. samtidig med livporteføljen.Regnskapet for 1994 viser at Forenede Liv og Gjensidige Liv var omtrent akkurat like store.
Forenedes tall for premie var 1.796 mill. kr., bestand 142,0 md. kr., derav hele 120,4 md. kr. i gruppeliv, og forvaltningskapitalen var 15,7 md. kr. Gjensidige Livs tilsvarende tall var 1.846 mill. kr., 163,9 md. kr., derav hele 131,3 md. kr. i gruppeliv, og forvaltningskapitalen var 17,4 md. kr. Det fusjonerte selskapets regnskap for 1995 viste tall som samsvarte godt med summen av de to fusjonspartnernes. Gjensidige Liv var da blitt det fjerde største selskapet målt erter forvaltningskapital etter Storebrand Liv, KLP og Vital. Disse tre hadde alle store bestander i kollektiv pensjonsforsikring i motsetning til Gjensidige Liv. Men innenfor gruppeliv var det skjedd store forandringer med Gjensidige Liv som den store vinneren med hele 276.776 mill. kr. i bestand og dermed langt foran Storebrand Liv med 127.493 mill. kr., Vital med 87.899 mill. kr. og Samvirke Liv med 65.569 mill. kr. Da selve Forende-Gruppen og dets datterselskaper innen skade-, livs- og kredittforsikring ble innfusjonert i de tilsvarende Gjensidige-selskapene ble punktum samtidig satt for det tradisjonsrike trønderske forsikrings- og finanssentrum. Bondesamvirket på Østlandet hadde overtatt styringen. |
||||
| Tekst utarbeidet av | Dag Wold | Dato | 30.11.2012 | ||
| Gjennomgått av | Thore S. Jordet | Dato | 02.12.2012 | ||
Kilder:
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)
