|
EOS |
|||||
| Opprinnelig navn | Forsikrings-Aktieselskapet Eos | Stiftet | 07.07.1936 | ||
| Solgt til | Atlantica AB (Sverige) | Dato | xx.xx.1982 | ||
| Navneendring | Forsikrings-Aksjeselskapet Atlantica (Norge) | Dato | xx.xx.1982 | ||
| Solgt til | Star Holding A/S | Dato | xx.xx.1991 | ||
| Fusjonert med | Star Forsikring A/S | Dato | 01.12.1991 | ||
| Status | Opphørt som følge av fusjonen | Dato | |||
| 1936 | Dette selskapet var et av de mange småselskapene som ble stiftet av eierne av assuranse-forretninger. I dette tilfelle var det B. Holter-Sørensen i egenskap av eier av firmaet Eger & Sørensen som antagelig skjøt inn minst halvparten av aksjekapitalen på 250.000 kr., derav halvparten innbetalt. Hver aksje lød på 1.000 kr. Eos var morgenrødens gudinne i gresk mytologi. Den skarpe leser oppdager sikkert hvorfor dette selskapsnavnet ble valgt. Holter-Sørensen ble selv enedirektør og adm. direktør i Eos, mens P. Bernh. Engesæth fikk være kontorsjef, som han allerede var i firmaet. Selskapet holdt til i assuransefirmaets kontor i Tollbodgt. 11. Selskapets stiftelse ble registrert i Handelsregisteret 20.8.
Eger & Sørensen hadde siden 1892 hatt generalagenturet i brannforsikring for det ærverdige britiske Alliance Assurance Company Ltd. (stiftet 1824), og hadde også i mange år vært generalagent i transportforsikring for Forsikringsaktieselskabet Danske Lloyd. Sistnevnte selskap meldte imidlertid i begynnelsen av januar 1936 opphør av virksomheten i Norge – antagelig på grunn av liten aktivitet og dårlige resultater. Ved å stifte et eget forsikringsselskap håpet firmaet å kunne overta det danske selskapets forsikringstagere. Det skjedde ikke i særlig grad. I 1930 var bruttopremien kr 146 000 og netto kr 16 000, som ga et forsikringsmessig tap etter skader på kr 30 000, mens tilsvarende tall i 1939 var kr 5 000 og kr 2 000. Det britiske agenturet økte derimot fra kr 61 000 i premie (alt f.e.r.) i 1930 til kr 100 000 i 1939 og med en betydelig bedre skadeprosent. |
||||
| 1940 | Da krigen kom, ble det naturlig nok slutt på all aktivitet i Alliance-agenturet. Premieinntekten i Eos tok seg noe opp i løpet av krigsårene (1944: kr 29 000 f.e.r.), men nettooverskuddet var null, og intet utbytte ble i løpet av krigsårene. Det er vel sannsynlig at Eger & Sørensen hadde flere bein å stå på enn forsikringsvirksomhet, ellers hadde det nok vært kroken på døra. | ||||
| 1945 | Brutto premieinntekt for Eos var 47.751 kr. i norsk transport, derav ca. halvparten for egen regning. Overskudd ble det nå med 3.000 kr. | ||||
| 1948 | Briten John Graham ble adm. direktør i Eos og samtidig disponent i firmaet. Han hadde vært ansatt i Alliance i England siden 1943. Antagelig var grunnen at han skulle prøve å få fart i Alliance-agenturet og at eierskapet til Eos var overtatt av det britiske selskapet. | ||||
| 1953 | Det var fortsatt meget lav aktivitet i Eos, men det ble likevel utbetalt 5 % utbytte for dette året. Derimot hadde tegningen i generalagenturet tatt seg kraftig opp etter at Graham ble ansatt. Premieinntekten der i dette var brutto 1,097 mill. kr., men alt for egen regning, så akkurat dette året ble svært uheldig på grunn av skadeutbetalinger på 1,237 mill. kr. for egen regning. De tre foregående årene hadde agenturet hatt solide overskudd. | ||||
| 1971 | Brutto premieinntekt økte til i alt 402.000 kr., derav 155.000 kr. direkte premie. Bare 145.000 kr. ble holdt for egen regning. Aksjekapitalen ble øket fra 250.000 kr innbetalt til 1 mill. kr. Adm. direktør og styrets sammensetning er ikke oppgitt for Eos i Årboka 1972 eller senere. Selskapets adresse var fortsatt hele tiden Eger & Sørensen i Tollbodgt. 11. Disponent i dette var nå C. Chr. Piene og fram til salget av Eos. Det er sannsynlig at han også hadde overtatt etter Graham i Eos. | ||||
| 1972 | Bruttopremien økte dette året kraftig til 2,662 mill. kr., derav indirekte 871.000 kr. Men bare 224.000 kr. ble holdt for egen regning. De neste årene til og med 1977 var nivået omtrent det samme, dog en stadig stigende egenregningspremie. | ||||
| 1979 | Eos tegnet i sine tre siste hele år bare indirekte forretning, hhv. 1,1137 mill. kr., 1,376 mill. kr. og 0,672 mill. kr. Av dette ble omtrent halvparten reassurert. Nettooverskuddet var tilnærmet lik null, unntatt 102.000 kr. i 1979. | ||||
| 1982 | Selskapet ble kjøpt av det svenske forsikringsselskapet Atlantica AB som ønsket å drive forretning i Norge i egen regi. Eos skiftet derfor navn til Forsikrings-Aksjeselskapet Atlantica. Atlantica hadde helt fra 1966 hatt et generalagentur i Oslo, som ble drevet av assuranseforretningen Aage Ditlev-Simonsen A/S. Dette firma hadde også generalagenturet for det franske Compagnie D’Assurances Maritimes, Aeriennes & Terrestres. På tidspunktet for kjøpet av Eos var Aage Ditlev-Simonsen jr. adm. direktør i firmaet. Generalagenturet for Atlantica hadde hatt en stadig synkende bruttopremie de siste årene, mens egenregnings-premien holdt seg omtrent konstant rundt 400.000 kr. Hensikten med kjøpet av Eos var antagelig at svenskene ønsket å øke aktiviteten i det norske marked. Interessante målgrupper var jo svenskeide bedrifter og ikke minst den voksende norske olje- og energivirksomheten. Det ble skutt inn 6 mill. kr. i aksjekapital. Håkon Bekkestad ble ansatt som adm. direktør, og styreformann fra starten ble adm. direktør Nils Y. Danielsson. Han ble året etter erstattet av Gøran Thorstensson. Selskapets etablerte seg med kontorer i Frithjof Nansens plass 5. Generalagenturet opphørte som konsekvens av etableringen av forsikringsselskapet Atlantica. | ||||
| 1983 | Allerede året etter hadde selskapet en brutto direkte premie på 13,616 mill. kr., hvorav bare en liten del ble holdt for egen regning. Tilsvarende var bare 800.000 kr. av erstatningene for egen regning. Det er rimelig å anta at eierselskapet i Sverige overtok en betydelig del av reassuransen. Nettooverskuddet ble null – slik det også hadde vært de siste Eos-årene. | ||||
| 1986 | Atlanticas bruttopremie – bare direkte – kom dette året opp i 40,497 mill. kr., men for egen regning ble holdt bare 6,952 mill. kr. Ny adm. direktør ble Sverre Høegh Krohn. Kontoret flyttet til Munkedamsveien 45. | ||||
| 1987 | Premieinntektene økte fortsatt og nådde 66,959 mill. kr. og for egen regning ble holdt 17,020 mill. kr., men fordi erstatningene for egen regning også økte til 21,840 mill. kr., ble årsresultatet et underskudd på 7,821 mill. kr. | ||||
| 1989 | Høegh Krohn ble erstattet av Håvard Melsnes som adm. direktør. Krohn gikk til Gjensidige Skadeforsikring. Bruttopremien ble solide 103,6 mill. kr. og for egen regning 30,3 mill. kr. Erstatningene var hhv. 83,0 mill. kr. og 22,5 mill. kr. Årsresultatet ble 5,130 mill. kr. | ||||
| 1991 | Til tross for et positivt årsresultat også i 1990, valgte Atlantica AB å selge sitt norske datterselskap til Star Holding A/S. Dette selskapet var eid av Andenæsgruppen og antagelig stiftet i 1983. Da kjøpte Star Holding Forsikringsaktieselskapet Land og By (se dette) av Forsikringsselskapet Norge A/S (se dette) i Drammen. Land og By skiftet så navn til Strand Forsikring A/S, som senere ble til Aktiv Forsikring A/S. Star Holding stiftet også Strand Kredittforsikring A/S, og på slutten av 1987 ble sjøforsikringsselskapet Norske Triton A/S (se dette) overtatt. I forbindelse med overtagelsen av Atlantica stiftet Star Holding 1.11. datterselskapet Star Forsikring A/S som deretter tok inn i seg både Norske Triton og Atlantica og videreførte virksomheten i de to selskapene som egne avdelinger – en for internasjonal og en for norsk forretning – som ble ledet av de adm. direktørene fra hhv. Norske Triton (Erik Stoltz) og Atlantica (Håvard Melsnes). De to selskapene ble deretter sannsynligvis oppløst. Adm. direktør i Star Forsikring fra starten var Leif Jarnæss, som hadde viktige roller også i Star-gruppens øvrige selskaper. Morten Borge ble styreformann. | ||||
| 1993 | Star Forsikring Holding ble etter vedtak av Finansdepartementet satt under offentlig administrasjon 20.1. Det samme skjedde med Stand Kredittforsikring, da selskapet etter store tap ikke maktet sine forpliktelser. Dette var det første norske forsikringsselskapet som ble satt under administrasjon, for i UNI Storebrands tilfelle i 1992 var det holdingselskapet som led denne skjebne, mens forsikringsvirksomheten ble drevet videre som før. Som ledd i å finne en løsning på problemene i Star fikk Den norske Bank (DnB) som største kreditor midlertidig tillatelse til å eie Star Forsikring. Det lyktes ikke å finne kjøpere til selskapet, men etter forhandlinger med Protector Forsikring A/S (se dette), ble partene enige om at Star Forsikrings norske forretning, dvs. Atlantica-porteføljen, skulle overtas av Protector med virkning fra 1.4. mot samtidig å overta ansvaret for underbalansen på 32 mill. kr. samt de 22 ansatte. Den øvrige del av selskapet (Norske Triton-delen) ble så satt under offentlig administrasjon 2.4. Den viktigste grunnen til Star-gruppens sammenbrudd var nok at virksomheten var basert på et feilslått økonomisk grunnlag. Star Forsikring var store på ”langhalede” risikoutsatte bransjer, og det medførte at reassurandørene trakk seg eller skrudde premien kraftig opp. Det ble oppnevnt identiske administrasjonsstyrer for de tre selskapene med advokatfirmaet Simonsen i førersetet. Avviklingsarbeidet for Star Holding ble avsluttet i 1998 med dekning av prioriterte krav og noe over 7 % av de uprioriterte. Også avviklingen av Strand Forsikring ble sluttført i 1998 med 28 % til de uprioriterte krav. Derimot varte avviklingen av Star Forsikring helt til 2009.
Det hører med til historien at etter administrasjonsstyrenes og Kredittilsynets oppfatninger var det grunn til å anta at det var begått straffbare handlinger i de tre selskapene. Rapportene fra administrasjonsstyrene ble derfor oversendt Økokrim med anmodning om igangsetting av etterforskning. Resultatet ble at Leif Jarnæss ble straffedømt.
Lov om forsikringsvirksomhet av 1988 og forskriftet fra 1989 inneholder garantiordninger for skade-, livs- og kredittforsikringsselskaper. Hensikten med garantiordningen er å hindre eller redusere tap for sikrede under direkte forsikringskontrakter tegnet i Norge. Denne ordningen medførte at forsikringstagernes tap etter Star-gruppens kollaps ble lavere enn det ellers ville vært. |
||||
| Tekst utarbeidet av | Dag Wold | Dato | 13.01.2012 | ||
| Gjennomgått av | Thore S. Jordet | Dato | 16.11.2012 | ||
Kilder:
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)
Forsikringstidende nr.1 og 3/1993
Finansdepartementet NOU 1995:5
Kredittilsynets årsmelding 1998: Bank, finans og forsikring
NOU 1995: 25, s. 1
Proff.no
