|
BRAND-FRAM |
|||||
| Opprinnelig navn | A/S Det Norske Brandforsikringsselskap Fram | Stiftet | 26.05.1922 | ||
| Kjøpt av | Forsikrings-Aktieselskapet Norden | Dato | 01.01.1964 | ||
| Fusjonert med | Storebrand Forsikring A/S | Dato | 01.01.1989 | ||
| Status | Opphørt som følge av fusjonen | Dato | |||
| 1922 | A/S Det norske Brandforsikringsselskap Fram ble stiftet etter initiativ av adm. direktør Peter Munthe-Kaas i Det Norske Livsforsikringsselskap Fram A/S med sikte på å tilby rimelige skadeforsikringer til livkundene i folkeforsikringsselskapet. En undersøkelse viste nemlig at mindre enn 1/3 av livkundene hadde forsikret innbo og løsøre. P. Munthe-Kaas hadde selv tatt initiativet til Liv-Fram (stiftet 1903). Han var da etablert med eget assuransefirma med generalagenturer for flere utenlandske selskap (Skandinavia, Iter og fra 1.2.1902 Yorkshire Insurance Comp. Ltd. i bransjene hhv. ulykke, tyveri og brann) og hadde også en tid vært direktør i Norge for det svenske livselskapet Nordpolen og hovedagent for Forsikrings-Aktieselskapet Vesta på Østlandet. I hele sin tid som leder av de to Fram-selskapene drev han samtidig P. Munthe-Kaas Assuranceforretning, som deretter ble ført videre av etterkommere. Dette er et av flere eksempler i norsk forsikring på hvordan en kreativ leder kunne utnytte samspillet mellom et eller flere kontrollerte forsikringsaksjeselskap og en agenturforretning. Stifterne tok sikte på å reise en aksjekapital på 600 aksjer á 500 kr. fullt innbetalt, dvs. 300.000 kr. I forbindelse med søken etter reassuranseforbindelser for det nystartede selskapet fikk Munthe-Kaas kontakt med det svenske Återförsäkringsbolaget Atlas og ønsket at de skulle tegne seg for like mange aksjer som Liv-Fram. Da Atlas satte grensen ved 100 aksjer måtte Liv-Fram opp i 254 aksjer for å dekke opp det som manglet etter at stifterne og andre privatpersoner – herav Munthe-Kaas selv – hadde tatt inntil 20 aksjer hver.
Konstituerende generalforsamling ble holdt 26.5. uten deltagelse fra Atlas. Brand-Frams styre, representantskap og adm. direktør (P. Munthe-Kaas) ble det samme som i livselskapet, men til å lede oppbyggingen av selskapet ansatte styret fra 1.9. Hans Munthe-Kaas (stifterens eldste sønn, den yngste het Jens) med tittel subdirektør. Han var som broren utdannet innen forsikring og arbeidet i agenturet, mens broren var subdirektør i Liv-Fram. En kontordame ble ansatt og en reassuranseavtale med Forsikrings-Aktieselskapet Norden ble inngått i tillegg til avtalen med Atlas. Dermed begynte tegningen i et selskap om hvilket man i ettertid kan si at det kom for sent i gang og levde for lenge. Selskapets eneste bransje var brann. Det var kanskje ikke så unaturlig ettersom assuranseforretningen til Munthe-Kaas dekket spesialbransjene gjennom sine agenturer! |
||||
| 1923 | Dette var det første arbeids- og regnskapsåret. Bruttopremien var 107.000 kr. og avgitt reassuranse 6400 kr. Av overskuddet på drøyt 17.500 kr. gikk 12.000 kr. til utbytte (4 %). | ||||
| 1924 | 20.10. var selskapet på plass i livselskapets nybygg i Bygdø Allé 4 sammen med Liv-Fram. De flyttet fra trange forhold i Bygdø Allé 1. | ||||
| 1928 | Depresjon, betalingsproblemer for lånekunder og bankkriser skapte også problemer for Brand-Fram som hadde plassert i alt 224.000 kr. i obligasjonslån til Nord-Trøndelag fylke og et par småkommuner. Ryktene gikk om kommende akkordforhandlinger. I et styremøte i desember tilbød Munthe-Kaas seg derfor å overta disse lånene for 134.000 kr. for å få de ut av selskapets bøker. I så fall ville selskapets reelle egenkapital bli redusert med 90.000 kr., men risikoen for et større tap ble da overført til Munthe-Kaas. Styret godtok forslaget, og det ble umiddelbart innkalt til ekstraordinær generalforsamling hvor aksjekapitalen først ble nedskrevet til 240.000 kr. som følge av den reduserte egenkapital og deretter vedtatt øket til 500.000 kr. á 400 kr. pr. aksje ved nytegning av 260.000 kr. Munthe-Kaas hadde utvirket at Yorkshire garanterte for utvidelsen, men det var styrets forutsetning at dette selskapet maksimalt skulle få tegne for 240.000 kr. for ikke å bli majoritetseier. Som gjenytelse fikk Yorkshire i følge Munthe-Kaas ”en særdeles fordelaktig gjensidig reassuransekontrakt” til erstatning for Atlas. Det hører med til historien at som den gentleman han var, lovet Munthe-Kaas å tilbakebetale differansen til selskapet hvis det skulle vise seg at tapet på ble mindre enn forutsatt på obligasjonene. Protokollatet fra dette styremøtet i desember er et av meget få som inneholder omtale av saker utenom de regelmessige rapporter om premier, bestand, skader og lånesaker. | ||||
| 1929 | Bruttopremien dette år var 251.000 kr. og premie for egen regning 86.000 kr. Utbytte også denne gang utbetalt med 12.000 kr. som tilsvarte 5 % av aksjekapitalen før den vedtatte utvidelsen i slutten av 1928. | ||||
| 1930 | Adm. direktør ble innvilget en friere stilling – blant annet til å kunne være på reise (han var en del syk) – men skulle likevel følge med ”så der ikke foretas noget av viktighet uten hans billigelse”. Subdirektør Jens i Liv-Fram fikk da tittelen jourhavende direktør i begge selskap og kunne som adm. direktørs stedfortreder delta i alle styremøter, men bare stemme når faren ikke møtte. | ||||
| 1933 | Det ble ført fortrolige forhandlinger med Norden om å overta selskapet, men det strandet på et personalspørsmål – antagelig om hvem som skulle være adm. direktør. | ||||
| 1935 | P. Munthe-Kaas trakk seg som adm. direktør i begge selskap fra 1.5., men fortsatte som styreformann. Jens overtok farens posisjon som adm. direktør i begge selskap. Broren Hans fortsatte som subdirektør og var i realiteten fortsatt den som drev selskapet. Han var også leder for familieagenturet. | ||||
| 1937 | Etter en tids sykdom døde P. Munthe-Kaas 11.4. Han var formelt styreformann i begge selskapene helt til sin død. | ||||
| 1938 | Styret bestemte seg 22.6. for å kjøpe Bygdø Allé 8 for å sikre mere kontorplass. Denne gården var da innkjøpt for ½ år siden av de 3 eierne av familieagenturet (brødrene Jens og Hans samt O. Strengelsrud – antagelig en svoger). Resultatet ble at Brand-Fram kjøpte gården uten fortjeneste for selgerne. | ||||
| 1940 | Heller ikke krigsbruddet endret styreprotokollens innhold av sakstyper. Dette ble overhodet ikke nevnt – dog behandles en atypisk sak 11.6: Lønnsreduksjon på 8 % for alle etter vedtak av Norske Forsikringsselskapers Forbund og Forsikringsfunktionærenes Forening. | ||||
| 1944 | Jens Munthe-Kaas døde knapt 50 år gammel. Hans rykket endelig opp til adm. direktør. | ||||
| 1945 | En liten gladmelding til de ansatte ble vedtatt av styret 30.5.: Gratiale 1 månedslønn. Men i styreprotokollen nevnes freden like lite som krigsutbruddet. | ||||
| 1947 | Aksjekapitalen ble øket til 750.000 kr. og pålydende endret til 100 kr. pr. aksje. Bruttopremie dette året var 1.1 mill. kr. og premie for egen regning var 645.000 kr. Det ga et nettooverskudd på 32.000 kr. Over halvparten av bruttopremien var indirekte forretning. Det ble hovedsakelig tegnet brannforretning. Det ble utbetalt 5 % utbytte – som så ut til å være det normale i selskapet.
Etter 25 år virksomhet hadde selskapet 40.000 poliser – med nesten bare små premier. Liksom i Liv-Fram viste det seg at småpolisene genererte høye kostnader samtidig som markedet langsomt dreide bort fra disse forsikringene i takt med velstandsøkningen og tilbud om nye produkter. |
||||
| 1961 | Allerede i november dette året fikk styret en utredning fra o.r.sakf. Peter Munthe-Kaas (sønn av Hans og medeier i agenturet siden 1956) om Brand-Frams fremtid. Han anbefalte styret å tre i forbindelse med et eller flere andre selskap med sikte på en omorganisering av selskapets virksomhet, og at det samtidig måtte innhentes en uttalelse om de skattemessige konsekvenser for de impliserte av et eventuelt salg. Fallende premieinntekter blant annet som følge av avgang til Samvirke som dette året hadde meldt seg ut av SKAFOR og redusert premiene og sviktende interesse for de opprinnelige folkeforsikringer var forhold han påpekte. Og det viste seg at 1961 faktisk ble det første året med premienedgang for egen regning. Det er ikke usannsynlig at det var Yorkshire som sto bak dette initiativet for å komme seg ut av eierposisjonen og eventuelt avvikle selskapet helt på et naturlig tidspunkt i og med at H. Munthe-Kaas fylte 70 år dette året.
Bruttopremie dette året var 3,0 mill. kr. med 1,9 mill. kr. for egen regning. Andelen av indirekte forretning var sunket til litt over 1/3. Selv om overskuddet bare var 2000 kr. ble det utbetalt 7,5 % utbytte. |
||||
| 1962 | Det var kontakt med Forsikrings-Aksjeselskapet Norske Sjø om en mulig overtagelse uten at det ble noe av. Samtidig kom også Norden inn som aktuell interessent. Storebrand var ikke aktuell. | ||||
| 1963 | Etter en tids forhandlinger undertegnet Forsikringsaktie-Selskabet Norden og de største eierne 20.5. en avtale om overtagelse av Brand-Fram fra 1.1.1964. Peter Munthe-Kaas var den som forhandlet på vegne av Yorkshire, Liv-Fram og familien Munthe-Kaas og også undertegnet avtalen. Aksjene ble overdratt til Norden til kurs 180. Hans Munthe-Kaas fratrådte 72 år gammel og etter 41 år som leder, dog ”bare” 20 år som formell leder. I sin oppsummeringstale til representantskapet 6.5. begrunnet han det forestående salget hovedsakelig med omkostningsproblemet (nesten 50 % av premien gikk til administrasjon) og at det ved den korsvei hvor han selv likevel skulle fratre kunne være like fornuftig å gå inn i en større enhet. Valget av Norden begrunnet han med at dette var det eneste av de aktuelle kandidater som ikke hadde noen livpartner. Men avtalens hensikt om fortsatt samarbeid med Liv-Fram falt bort i og med at Norden fant en ny partner omtrent samtidig, nemlig Brage. Hovedhensikten med Nordens overtagelse av Brand-Fram kan likevel ha vært behovet for å øke reassuransekapasiteten og samtidig sikre en videre reassuranseavtale med Yorkshire. | ||||
| 1964 | Selskapet ble nå et datterselskap av Norden og fikk som dette Erik Ø. Paulsson som adm. direktør og samme styre. Denne praksis fortsatte resten av selskapets eksistens. | ||||
| 1968 | Det var åpenbart at Norden gjorde lite for å holde på folkeforsikringene, og de ansatte ble stort sett integrert i den nye eierens organisasjon. Bruttopremie for dette året på 6,1 mill. kr. og premie for egen regning 2,8 mill. kr. med overskudd 35.000 kr. og 0 i utbytte gjenspeiler at selskapet nå i stor grad ble benyttet til intern reassuranse. | ||||
| 1973 | Etter en overgangsperiode tegnet Brand-Fram fra og med dette året kun indirekte forretning (5,6 mill. kr.), og alt ble holdt for egen regning. Selskapet var dermed blitt et rent internt reasssuranseselskap i den nye Nordengruppen. | ||||
| 1974 | Det fusjonerte livselskapet Brage-Fram gikk inn i Nordengruppen – dermed var restene av begge de to folkeforsikringsselskapene igjen under samme ledelse. | ||||
| 1977 | Bokført bruttopremie (alt for egen regning) økte kraftig (13,7 mill. kr.), og deretter vokste premien jevnt de neste årene fram til avviklingen. | ||||
| 1983 | Fusjonen mellom Nordengruppen og Storebrand-gruppen hadde ingen merkbar effekt på premieutviklingen, idet Storebrand hadde sine egne løsninger. | ||||
| 1987 | Etter vedtak 28.11. og med virkning fra 1.1.1988 ble selskapets aktiva og passiva overført til dets morselskap Storebrand Forsikring A/S. Premien i det siste regnskapsåret (1987) var 29,6 mill. kr. I hele perioden etter Nordens overtakelse hadde Brand-Fram nesten utelukkende vært et internt reassuranseselskap med bare symbolske overskudd og intet utbytte. Selskapet ble formelt oppløst fra 1.1.89. | ||||
| Tekst utarbeidet av | Dag Wold | Dato | 22.04.2008 | ||
| Publisert på opprinnelig hjemmeside | Kristian Trosdahl | Dato | 01.06.2008 | ||
| Rettet opp av | Dag Wold | Dato | 28.01.2013 | ||
Kilder:
H. Sundt-Monrad: Erindringer (manus 1951)
Styreprotokoller 1922-1981, div. dokumenter (Storebrands historiske arkiv)
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)
