ÆOLUS - Den norske Forsikringsforening

ÆOLUS
Opprinnelig navn		Søforsikringsselskabet Æolus		Stiftet	16.02.1867
Navneendring		Norsk Forsikringsselskap Æolus A/S		Dato	29.05.1925
Fusjonert med		Forsikringsaktieselskapet Vesta		Dato	25.05.1966
Opphørt		Som følge av fusjonen		Dato
1867	Æolus ble stiftet i Bergen som et rent sjøforsikringsselskap på generalforsamlinger16.2. og 20.2. Aksjekapitalen eller selskapets fond, som det heter i vedtektene, var 120.000 Spd., hvorav 20 % var innbetalt. Det spesielle navnet på selskapet er den latinske versjonen av det opprinnelig greske navnet på vindenes herre og henspiller dermed klart på sjøfart. Æolus omtales også i noen sammenhenger som sønn av Poseidon. Mange av initiativtakerne hadde vært med på å stifte Bergens Brandforsikringsselskab (se Bergens Brand) året før – først og fremst Johan Geelmuyden som var blitt valgt til direksjonsformann i det selskapet og fra 1884 fikk tittelen adm. direktør der. Geelmuyden var utdannet innen handelsvirksomhet og etablerte seg som kjøpmann i Bergen hvor han fikk borgerskap i 1854. Geelmuyden ble valgt til ordfører i direksjonen også i Æolus, og selskapets ledelse ble delt mellom ham og et annet direksjonsmedlem, Berendt C. Vedeler. Som bokholder og kasserer ble ansatt P. Michael Blytt, som allerede hadde tilsvarende stilling i Bergens Brand. Dette viser hvor tett selskapene sto hverandre. Virksomheten startet opp 27.3. i Bergens Brands lokaler i Torgalmenning 6, dvs. Ferd. Storjohanns sønners eiendom. Disse to selskapene hadde frem til 1903 felles kontorlokaler og felles ledelse, men hver sin bokholder etter Blytts fratreden i 1875. De to selskapene må derfor betraktes som søsterselskap i denne perioden. Direksjonen besluttet at Æolus i sine forretninger skulle bygge på de siden 1867 i Hamburg gjeldende Allgemeine Seeversicherungsbedingungen. Da Æolus ble startet opp, var det fra før tre sjøforsikrings-aksjeselskaper i Bergen, nemlig Det Bergenske Sø-Assuranceselskab (stiftet 1845), Neptun (stiftet 1853) og Njørd (stiftet 1864) samt den gjensidige Bergens Assuranceforening (stiftet1850). Da all kasko ble tegnet i den gjensidige foreningen, var det bare vare- og interesseforsikringer samt litt frakt tilbake til de tre aksjeselskapene. Bortsett fra assuranseforeningen (se Bergens Skibs) var det ingen av disse tidlige selskapene som overlevde 100-årsskiftet.
1872	Representantskapet hadde i 1871 gitt direksjonen fullmakt til å ansette agenter, dog ikke noen nord for Trondheim. I løpet av 1872 ble derfor ansatt en rekke agenter, og det ble også opprettet agenturer i Stockholm, Gøteborg og København, sannsynligvis i samarbeid med Bergens Brand. Vedtektene ble endret, og det ble også foretatt en endring i direksjonen ved at Geelmuyden nå ble valgt til adm. direktør. Merkelig nok måtte han vente til 1884 for å få en tilsvarende tittel i Bergens Brand.
1873	Dette er eneste året i Æolus’ historie hvor selskapet gikk med underskudd. I kroner utgjorde dette beskjedne 5.000 kr., mens brutto premieinntekt var 166.000 kr.
1875	Ikke alle var like tilfreds med samrøret med Bergens Brand, og da Blytt sluttet som bokholder og kasserer dette året, besluttet direksjonen at denne stillingen ikke lenger skulle være felles med Bergens Brand. Som etterfølger ble ansatt Erich Schmidt, som bare fire år senere ble den første adm. direktør i Vesta (1880) og fikk tilsvarende stilling også i Hygea (1884). Blytt ble for øvrig i 1891 adm. direktør i det brannforsikringsselskapet som ble kalt Gamle Bergen, men het egentlig Det norske Brandassurance-Selskab paa Varer og Effecter og ble stiftet i 1838 som det første brannforsikringsaksjeselskapet i Norge. Det ble overtatt av Vesta i 1900.
1880	Selskapets bokholder og kasserer Erich Schmidt fratrådte for å overta som adm. direktør for det nyopprettede brannforsikringsselskapet Vesta. Han ble erstattet Søren Andreas Olsen, som kom fra Bergens Brand.
1881	Æolus begynte nå også å overta årsforsikring av kasko så vel for dampskip som for førsteklasses seilskip.
1883	Ved overførsel fra reservefondet ble den innbetalte kapital økt til 120.000 kr. og grunnfondet, eller aksjekapitalen, økt til 600.000 kr.
1892	Selskapet flyttet til Gelmeydens hus i Valkendorffsgt. 5, men fortsatt sammen med Bergens Brand.
1903	Geelmuyden døde under et besøk i Christiania, og som ny adm. direktør ble ansatt konsul Albert Vedeler etter kampavstemming i representantskapet. Vedeler fikk seks stemmer, mens motkandidaten, agent Aksel Friele, fikk fem stemmer. Han var sannsynligvis sønn eller nær slektning av Berendt C. Vedeler, som ledet selskapet sammen med Geelmuyden fra starten til sin død i 1889. I Bergens Brand ble Geelmuyden etterfulgt av Frithjof Rosendahl, som sannsynligvis var sønn av den tredje direktøren i Bergens Brand, M. A. Rosendahl. Av den årlige bruttoinntekten på ca. 269.000 kr var bare 80.000 kr. direkte norsk forretning. Utenlandsforretningen gikk imidlertid med tap, og Vedeler avviklet derfor mye av denne og gikk utelukkende over til norsk forretning inntil 1. verdenskrig brakte store forndringer i internasjonal sjøforsikring. Æolus brøt nå ut av det mangeårige kontorfellesskapet med Bergens Brand og leide nye kontorer i skreddermester Johannessens hus i Skostrædet.
1904	Æolus begynte å forsikre kasko. Hva dette innebærer i forhold til beslutningen i 1881 er ikke godt å si, men kan muligens innebære en utvidelse av forsikringsdekningen.
1907	Den 1.4. måtte Vedeler på grunn av sykdom frasi seg stillingen og flyttet til Kristiania. Som hans etterfølger ble ansatt Lorentz Wesenberg Vedeler. Samme høst kom imidlertid Vedeler tilbake til Bergen og ble da ansatt som adm. direktør i Søforsikringsselskabet Union (se dette). Etter forhandlinger mellom selskapene om en sammenslutning endte det med at Albert Vedeler ble adm. direktør i begge, men med Lorentz W. Vedeler som meddirektør i Æolus. Union fungerte deretter i en lengre periode hovedsakelig som reassurandør for Æolus.
1908	Selskapet flyttet til von Erpecoms nybygg på hjørnet av Valckendorffsgt. og Olav Kyrres gt.
1910	Meddirektør Lorentz W. Vedeler gikk i 1909 over til annen virksomhet, og Albert Vedeler ble da igjen adm. direktør alene. Nye vedtekter ble vedtatt. 60.000 kr. av fondene ble anvendt til å øke innbetalt aksjekapital. Selskapets nominelle aksjekapital var fortsatt 600.000 kr., men 180.000 var nå innbetalt.
1912	Etter direksjonsvedtak i 1910 om å begynne med brannforsikring ble dette iverksatt fra 1.1.1912. I 10 år samarbeidet så Vesta og Æolus sammen med Storebrand og Christiania Sø om gjensidig utveksling av hverandres agenter og forretning. Av praktiske grunner ble bearbeidelsen av Æolus’ og Vestas brann-forretning foretatt av de to andre selskapene og omvendt. Et lignende arrangement ble foretatt for den indirekte forretning. Martin Arnesen i Kristiania ble selskapets agent for det Østenfjeldske Norge i denne nye bransjen. I tillegg til sin agenturforretning fra 1900, som blant andre representerte to danske selskap: A/S Det Kgl. Octroirede Alm. Brandassurance-Compagnie (”Gamle Danske”), som var Nordens eldste selskap, og Det gjensidige forsikringsselskab Danmark, som var et livsforsikringsselskap. Dessuten var han adm. direktør i Forsikrings-Aktieselskapet Dovre (se dette) fra stiftelsen i 1911. Dette selskapet tegnet fra starten ikke brannforsikring, men ulykkes-, innbrudds-, rans-, verditransport- og reisegodsforsikring. Både Dovre og agenturforretningen hadde kontorer på Egertorget (Øvre Slottsgt. 23). Senere ble Arnesen også agent for Æolus sin sjø- og krigsforretning ved siden av L. J. Vogt, som var den første agenten for Æolus i Kristiania. Arnesens Æolus-agenturer opphørte i 1929 (sjø) og i 1935 (brann).
1914	Æolus ble hovedagent for Norsk Varekrig i Bergen og fikk gjennom dette en betydelig forretning.
1915	Aksjekapitalen ble økt til 1 million kr., hvorav 300.000 kr. var innbetalt. Begrunnelsen for økningen var den betydelige veksten i selskapets forretning som følge av krigen. For å bedre kontakten med utlandet, særlig Amerika, opprettet Æolus sammen med 9 andre selskaper Scandinavian American Assurance Corporation i New York. Dette gikk bra i starten, men ble etter hvert tapsbringende, og i 1921 gikk man inn for å avvikle selskapet.
1916	Æolus var forretningsmessig ikke særlig påvirket av den store Bergens-brannen, men av bygningen med kontorlokalene sto bare skallet igjen, og mye arkiv gikk tapt. I en periode benyttet selskapet provisoriske lokaler i Domkirkegaten, før selskapet ut på høsten fikk nye permanente lokaler i Olav Kyrres gt. 29 sammen med Union.
1921	Selskapet flyttet sammen med Union inn i leide lokaler i et nybygg i Smaastrandgt. 1 reist etter by-brannen, og her ble selskapet værende frem til fusjonen med Vesta på 1960-tallet.
1922	Etter at Æolus i 1921 hadde sagt opp sin overenskomst fra 1912 med Vesta, Storebrand og Christiania Sø, etablerte selskapet nå sin egen brannavdeling med Gerdt Sverre Vedeler som leder. Han var sønn av adm. direktør og hadde arbeidet flere år innen forsikring i England og Frankrike før han kom tilbake i 1921 som prokurist. Samme år ble innbruddsforsikring tatt opp og deretter fulgte glassforsikring i 1928.
1925	Som følge av at selskapet nå ikke lenger var et rent sjøforsikringsselskap, ble navnet endret til Norsk Forsikringsselskap Æolus A/S. Æolus opprettet pensjonsfond for selskapets funksjønærer. Dette ble i 1938 omgjort til en kollektiv pensjonsforsikring i det nystiftede Norsk Kollektiv Pensjonsforsikring (se 1938). Innbetalt kapital ble økt til 450.000 kr., og denne ble økt hvert år frem til 1931 da hele kapitalen var fullt innbetalt.
1930	I løpet av 1930-årene tok Æolus opp de fleste skadeforsikringsbransjer, så som automobil-, autokreditt-, avbrudds-, bolig-, husleie-, murtvangs-, rans-, ansvars- og luftfartsforsikring og enkelte nye ble tatt opp senere. Også livreassuranse ble en del av tilbudet. Brutto premieinntekt utgjorde 6,9 mill. kr. Nettooverskuddet var 230.000 kr og det ble betalt 11 % utbytte. Dessuten ble 100.000 kr. av overskuddet brukt til å skrive ned på grunnfondsforskrivningene.
1932	Albert Vedeler trakk seg tilbake 73 år gammel. Ved hans fratreden var 29 personer beskjeftiget i selskapet mot kun ham selv, to personer og et bud ved hans tiltredelse i 1903. Leif Liby og Gerdt Sverre Vedeler overtok som sidestilte adm. direktører etter ham. Begge hadde vært underdirektører i selskapet siden 1927. Liby var sønn av tidligere kasserer i Æolus, Søren Andreas Olsen. Han hadde vært ansatt i selskapet siden 1912 og tok navnet Liby i 1917. Han hadde ansvaret for sjøavdelingen, mens Vedeler som nevnt hadde drevet brannavdelingen fra starten i 1922 og også etter hvert de nye bransjene. Æolus overtok endelig aksjemajoriteten i Union i løpet av 1932-1933. De to selskapene hadde fortsatt felles kontorer og felles ansatte. Æolus vedtok å opprette avdelingskontor i Oslo, men overlot dette i stedet til forsikringsagenturfirmaet A/S Næss og Mølback Thellefsen, som siden 1929 hadde vært hovedagent for Æolus i Oslo-området med unntak av brannforsikring. Firmaets kontorer var i Grensen 15. Også dette agenturet måtte Martin Arnesen gi fra seg i 1935. Smaastrandgt. 1 ble nå kjøpt for 1,1 mill. kr. og betydelig utbedret og påkostet som selskapenes nye hovedkontor.
1935	Aksjekapitalen ble økt til 1,8 mill. kr. Kapitalen ble ytterligere økt i 1936 til 2 mill. og til 3 mill. i 1937.
1938	Det hadde i flere år vært arbeidet med å løse pensjonsproblemet for bankfunksjonærene. Med sterkt engasjement fra Leif Liby lyktes det Æolus sammen med andre aktører hovedsakelig i Bergen å stifte Norsk Kollektiv Pensjonskasse A/S (se NKP). De største aksjonærene var Æolus (30 %), Bergens Brand (23 %), Norske Alliance (21 %) og Georg von Erpecom (18 %.). Bankfunksjonærenes eget forbund sto bare for en meget liten aksjepost. Liby ble selskapets første styreformann.
1940	Brutto premieinntekt var 10,1 mill. kr. Nettooverskuddet var 570.000 kr., og det ble betalt 8 % utbytte. Vedeler døde, og Liby ble adm. direktør alene.
1941	Æolus vedtok nye vedtekter. Selskapet besluttet i juni å opprette et nytt forsikringsselskap med formål kredittforsikring samt indirekte liv- og skadeforsikring. Konstituerende generalforsamling i selskapet Kreditt Garanti A/S (se dette) ble holdt 10.11. og aksjekapitalen på 1 mill. kr. tegnet. Selskapet var imidlertid hvilende i mange år og ble først registrert i 1956.
1942	I 75-årsjubileumsåret satt Vilhelm Thorkildsen (valgt 1908), Wilhelm Jebsen (valgt 1917) og Georg von Erpecom (valgt 1932) som de tre valgte direktører, dvs. styremedlemmer.
1944	Aksjekapitalen ble økt til 4 mill. kr. og videre til 6 millioner i 1946.
1949	Æolus tilbød kjøp av minimum 50 % av aksjene i Trygd, Norsk Forsikringsaksjeselskap (se dette) i Oslo til pari kurs. Etter et dårlige forløp over flere år var dette et akseptabelt tilbud for aksjonærene, som bare hadde fått antydet en pris på 50 % i det åpne marked. Resultatet ble at Æolus overtok vel 86 % av kapitalen og garanterte at Trygd skulle fortsette som eget selskap – foreløpig med samme styre og fjorårets underskudd ble avskrevet.
1950	Brutto premieinntekt var nå 34 mill. kr. Nettooverskuddet var 757.000 kr. Det ble betalt 6 % utbytte.
1951	Forsikringsaktieselskapet Elektra (se Norrøna) i Oslo, med en beskjeden aksjekapital på 68.000 kr., var tidligere kjøpt av Æolus for 75.000 kr., og en arbeidsgruppe i Ålesund hadde en stund arbeidet for å få dette selskapet dit som basis for utviklingen av et lokalt forsikringsselskap. Nå ble imidlertid Trygd betraktet som en bedre kandidat, og 14.1. ble avtalen om flytting av selskapet til Ålesund undertegnet og med fortsatt avdelingskontor i Oslo. Fordi ålesunderne var redde for at selskapet skulle bli for dominert av eierne i Bergen, ble det avtalt at 60 % av aksjene måtte plasseres hos eiere i Møre og Romsdal. Styret i Oslo fikk så i oppdrag å foreta underhåndssalg til private aksjonærer i samarbeid med arbeidsgruppens ledelse i Ålesund. Salget ble fullført i løpet av året. Deretter ble flytting til Storgt. 12 i Ålesund gjennom-ført, og Bjarne Høilund fulgte med fra Oslo som adm. direktør. Nytt styre ble valgt med arbeidsutvalgets tidligere leder og Æolus’ stedlige representant, direktør Fr. Møller-Christensen, som formann.
1952	Elektra ble isteden solgt til en investorgruppe på Sørlandet med rederfamilien Mosvold i spissen og omdøpt til Forsikringsselskapet Norrøna A/S (se dette). Det ble der drevet i nært samarbeid med det tidligere innkjøpte Forsikringsselskapet Kysten A/S, som ble omdøpt til Forsikringsselskapet Neptun A/S (se dette). Bergens-selskapene hadde til dels hatt et ganske nært samarbeid, men etter hvert som de spredte seg til hverandres bransjeområder ble de også konkurrenter. Likevel hadde allerede før 2. verdenskrig spørsmålet om et mer omfattende samarbeid vært drøftet. Saken ble imidlertid først tatt opp på bred basis i 1952. Forhandlinger ble ført mellom selskapene inntil saken stoppet opp i 1958.
1955	Egil Langlo overtok som adm. direktør etter Liby, som ble pensjonist. Langlo var advokat og dispasjør og hadde vært ansatt i selskapet siden 1932.
1956	Aksjekapitalen ble økt til 10 mill. kr.
1960	Brutto premieinntekt utgjorde 76,3 mill. kr., derav noe under halvparten indirekte forretning. For egen regning ble holdt 33,2 mill. kr. Dette var litt høyere enn tallene for Vesta og dobbelt så høyt som tallene for Bergens Brand. Storebrand derimot lå skyhøyt over med hhv. bruttopremie totalt på 252,2 mill. kr. og 136,8 mill. kr. for egen regning. Selskapet hadde et overskudd på nøyaktig 1 mill. kr. og det ble betalt 7,5 % utbytte.
1960	Premieinntekten utgjorde 76,3 mill. kr. Overskuddet var på 1 mill. kr., og det ble betalt 7,5 % utbytte.
1962	Samarbeidsforhandlingene ble gjenopptatt, og 15.10. gjorde representantskapene i Æolus, Vesta og Bergens Brand alle enstemmig vedtak om sammenslutning. Dette ble bekreftet av generalforsamlinger 5.11. Av praktiske grunner ble Vesta utpekt til sentralselskap, men Vesta var dessuten på dette tidspunkt også blitt det største selskapet av de tre. Som navn på det sammenslåtte selskapet ble i første omgang benyttet det salomoniske, men tungvinte A/S De sammensluttede forsikringsselskaper Vesta-Æolus-Bergens Brand. Året etter samlet man seg fornuftig nok om å gå tilbake til å benytte Forsikringsaktie-selskapet Vesta som det endelige navn. Vesta var jo valgt som sentralselskap i fusjonen, og Vestas adm. direktør Nicolay Aarestrup ble derfor også valgt som adm. direktør i de fleste selskapene som gikk inn i fusjonen.
1963	Aksjene ble ombyttet i februar 1963, og dermed var sammenslåingen et faktum. Men den praktiske samordningen av selskapene tok tid, slik at disse fortsatt formelt eksisterte. Fra 1.4. 1964 ble alle ansatte overført til Vesta og fra 1.1.1965 ble polisene i Æolus fornyet i Vesta.
1966	Den endelige tekniske gjennomføring av fusjonen med overdragelse av aktiva og passiva til Vesta ble formelt vedtatt på generalforsamlinger i de tre selskapene 25.5., og deretter ble Æolus i likhet med Bergens Brand oppløst (reg. 4.7.). Men i motsetning til Bergens Brand rakk Æolus ikke å fylle 100 år – det ble bare 99 år før det forsvant for godt ut av forsikringshistorien.
Tekst utarbeidet av			Thore S. Jordet	Dato	01.03.2012
Gjennomgått av			Dag Wold	Dato	05.02.2013

Kilder:
Fritz W Loy: Vesta i vekst gjennom 100 år – 1880-1980 ( 1980)
A. Mohr Wiesener og Eilif W. Paulsson: Norsk Forsikringsselskap Æolus A/S 1867-1942 ( 1942)
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)