OSLO ASSURANCE |
|||||
Opprinnelig navn |
Kristiania Assuranceselskap A/S |
Stiftet |
29.10.1923 |
||
Navneendring |
Oslo Assuranceselskap A/S |
Dato |
01.01.1925 |
||
Fusjonert med |
Forsikrings-Aktieselskapet Norske Fortuna |
Dato |
31.12.1968 |
||
Opphørt |
Som følge av fusjonen |
Dato |
|||
1923 |
Selskapet ble stiftet på konstituerende generalforsamling 29.10 antagelig etter initiativ av direktør Alf Skaarud, som fikk med seg tre bekjente. Det vites ikke noe om hans bakgrunn eller motiver for stiftelsen. Aksjekapitalen var bare 1 000 kr. fordelt på 5 aksjer hvorav Skaarud hadde 2. I følge vedtektene skulle selskapet tegne skadeforsikring, men selskapet kom aldri i gang med noen forsikringsvirksomhet. Skaarud ble valgt til adm. direktør med en av de andre som styreformann. |
||||
1924 |
Christiania Almindelige Forsikringsaksjeselskap (Storebrand) fattet interesse for selskapet – antagelig etter henvendelse fra Skaarud som visste at de større selskapene ønsket seg datter-selskap, blant annet for å kunne omgå Brand-Tarifforeningens bestemmelser om agentbe-grensning pr. selskap. Forventninger om innføring av slike begrensninger var antagelig en medvirkende årsak til at Norden hadde kjøpt Nor (se dette) i 1919. I 1922 ble det da faktisk også vedtatt begrensninger pr. selskap, men bare i Kristiania. Men den viktigste grunn til kjøpet var nok Storebrands eget behov for reassuranse- og risikofordeling av egen portefølje. Utpå høsten kjøpte Storebrand de 5 aksjene til en ukjent pris. Adm. direktør i Storebrand Christian Hansson ble i ekstraordinær generalforsamling valgt til styreformann og også formelt ansatt som adm. direktør. Etter kjøpene av sjøforsikringsselskapet Fearnleys Assuranceselskap (omdøpt til Uno) og Fearnley & Egers Assuranceforretning (omdøpt til Duo) i 1921, var dette Storebrands første kjøp av et ordinært skadeforsikringsselskap. |
||||
1925 |
I en ny ekstraordinær generalforsamling 15.12.1924 ble det besluttet å endre selskapets navn fra 1.1.1925 til Oslo Assuranceselskap A/S for å tilpasse navnet til endringen i hovedstadens navn fra samme tidspunkt. Agentbegrensningen ble utvidet slik at et selskap med felles ledelse maksimalt kunne ha to sett agenter uansett hvor mange datterselskap det hadde. Dermed var det i Storebrand som i Norden to selskap – hovedselskapet og et datterselskap. Fearnleys drev sjøforsikring og var derfor ikke omfattet av Brand-Tarifforeningens regler. Etter hvert ble selskapenes bruk av agenter og subagenter mer edruelig slik at behovet for regulering falt bort. |
||||
1926 |
I ekstraordinær generalforsamling 24.3 ble besluttet å utvide aksjekapitalen til 250 000 kr. ved utstedelse av 1 245 nye aksjer á 200 kr. Det tydet på at man likevel hadde funnet på noe å bruke selskapet til. Hva dette var er vanskelig å se ut fra de foreliggende kilder, men det ser ut til at det i de første årene faktisk har vært tegnet forsikringer på vanlig måte – antagelig via et eller flere spesielle agenturer. |
||||
1927 |
Dette året var det første med registrert aktivitet. Bruttopremie var 117 000 kr. – alt for egen regning. Overskuddet var 10 000 kr. og 0 i utbytte. |
||||
1935 |
Bruttopremie var 159 000 kr. og premie for egen regning 93 000 kr. Overskuddet var 29 000 kr. og 6 % i utbytte. |
||||
1940 |
På generalforsamlingen 4.4 overtok Christian Hansson sønn Per M. Hansson farens verv i selskapet i likhet med i selve Storebrand. |
||||
1941 |
Bruttopremie var 540 000 kr. og premie for egen regning 333 000 kr. Overskuddet var 29 000 kr. og 6 % i utbytte. |
||||
1951 |
Bruttopremie var 548 000 kr. og premie for egen regning 200 000 kr. Dette året var det et underskudd på 40 000 kr., men likevel ble utbetalt 5 % i utbytte. |
||||
1959 |
På ekstraordinær generalforsamling 10.12 ble vedtatt å fordoble aksjekapitalen til 500 000 kr. ved oppskrivning av aksjens pålydende til 400 kr. Dette ble dekket ved overførsel fra disposisjonsfond og reguleringsfond. |
||||
1960 |
Gustav Aarestrup overtok som adm. direktør etter Per M. Hansson, som fortsatte som styre-formann. Selskapet ble på dette tidspunkt benyttet hovedsakelig til intern plassering av reas-suranse. Premieinntekten var omtrent den samme som i reiseforsikringsselskapet Europeiske. |
||||
1965 |
Per M. Hansson trakk seg dette året som adm. direktør i Storebrand, men fortsatte som styre-formann – også i Oslo Assuranceselskap. Bruttopremie var 2,1 mill. kr.. og premie for egen regning 482 000 kr. Overskuddet var 23 000 kr. og 5 % i utbytte. |
||||
1968 |
På generalforsamling 8.3 ble styrets forslag om å fusjonere selskapet med et annet av Store-brands datterselskap – Norske Fortuna (se dette) – vedtatt gjennomført så snart som mulig. Storebrand som eier fikk betalt med aksjer i Norske Fortuna tilsvarende pålydende 500 000 kr. – en ren intern transaksjon. |
||||
1969 |
Fusjonen ble gjennomført med virkning fra 1.1 etter at regnskapet for 1968 var godkjent på generalforsamlingen 8.5. Oslo Assuranceselskap opphørte dermed fra 31.12.1968. En pussighet er at Norske Fortuna ved fusjonen ble omdøpt til Forsikrings-Aksjeselskapet Norske Fortuna, hvori opptatt Oslo Assuranceselskap Det er vanskelig å forstå begrunnelsen for dette appendiks i og med at det fusjonerte selskap jo nesten utelukkende forble et internt selskap. |
||||
1972 |
Norske Fortuna endrer navn til Storebrand Reinsurance Company Ltd. A/S – et nytt internt selskap som overtok Storebrands internasjonale reassuransevirksomhet. |
||||
Tekst forfattet av |
Dag Wold |
Dato |
28.04.2008 |
||
Redaksjonen avsluttet |
Dato |
28.04.2008 |
|||
Oppdatert av |
Dato |
Kilder:
J. Ødegaaard: Den Norske Brand-Tarifforening 1876-1926, s.146
Storebrands historiske arkiv (Div. dokumenter, styre- og generalforsamlingsprotokoller 1923-1969)
Norsk Forsikrings Årbok (Div. år)
Forsikringsrådets beretninger (Div. år)