Nye Norske Gjensidig

Nye Norske Gjensidig

Opprinnelig navn

Nye Norske Gjensidig forsikringsselskab

Stiftet

21. mars 1923

Navneendring

Nye Norske Gjensidig under avvikling

Dato

20. oktober 1927

Fusjonert med

Dato

Opphørt

Dato

14. april 1934

1923

LO ble ikke, som opprinnelig forutsatt, med da NKL startet skadeforsikringsselskap i 1921, selv om en likevel gikk inn med en beskjeden 2 % aksjeandel i 1922.  I 1923 kom det imidlertid et ”mørkerødt” alternativ til Samvirke. I november 1922 gikk det nemlig ut innbydelse fra representanter for Norsk Arbeidsmandsforbund, Norsk Papirindustriarbeiderforbund og Norsk Bonde- og Småbrukarlag om å danne et gjensidig brannforsikringsselskap. I innbydelsen sies det at hensikten med det nye selskap var å hindre at ”kapitalistene skal tjene på vore penger” og at småkårsfolk ”skal faa den indflytelse på utviklingen som med rette tilkommer os”. Selskapet ble stiftet på konstituerende generalforsamling 21. mars 1923. Som formann ble valgt A. Bratvold (formann Papirindustriarbeiderforbundet) og som forretningsfører Lars Halderager. Selskapet holdt til i Arbeidsmandsforbundets gård i Møllergt.3. Selskapet hadde ingen formell forbindelse til LO, men flertallet av styremedlemmene var tillitsvalgte i fagbevegelsen. Ledende tillitsvalgte i Landsorganisasjonen sentralt som Halvard Olsen og Elias Volan engasjerte seg også i styret. Det var dessuten personfellesskap i selskapsorganene i forsikringsselskapet og fagbevegelsens egen bank. Nye Norske ble derfor av folk flest regnet som Landsorganisasjonens selskap, og selskapet ble da også lansert i LOs eget Meddelelsesblad som et nytt arbeiderforetagende. Selskapet markedsførte seg forøvrig som ”stiftet av arbeidere og småbrukere”. ”Øs ikke ut av den surt erhvervede ukelønn til de private aktieselskaper” het det i en annen reklameannonse. Fra bransjehold møtte nykommeren naturlig nok sterk skepsis og massiv kritikk. Økonomien var da også vanskelig helt fra starten, og oppstartåret ga et underskudd på kr. 7.187,58, mens garantikapitalen per 31.12. bare var på 1.620 kroner.

1924

Ved utløpet av 1924 hadde selskapet 4.800 forsikringer med en total forsikringssum på 35 millioner kroner. Driften i 1923 og 1924 ga et samlet underskudd på 9.104,74 kroner, men det lyktes å få inn garantier fra medlemmer slik at garantikapitalen var økt til 15.160 kroner. Hovedkassereren i LO, Peder Aarøe, som også hadde tette forbindelser til NKL, tok initiativ til å få i gang forhandlinger med Samvirke om sammenslåing, og i oktober var det slike drøftinger med styret i Samvirke om muligheten for å overføre forsikringsporteføljen til Samvirke, men forhandlingene førte ikke frem.

1926

Frk Iversen, som hadde solid forsikringsbakgrunn, ble i styremøte 24. desember 1925 konstituert som midlertidig sjef i selskapet etter at tidligere forretningsfører fratrådte for å bli leder for agenturvirksomheten nord for Trondheim. Det fremkom imidlertid i etterhånd at forretningsfører hadde holdt tilbake sentrale opplysninger for styret, og styret frafalt avtalen om agentur. Landsorganisasjonen ble søkt om og innvilget et lån til selskapet på 6.000 kroner. Lånebehovet var bl.a. begrunnet i at en hadde vært uheldig med valget av forretningsfører.

Fra 1. juli 1926 ble kontrollkomiteens leder, Sverre Krogh (redaktør og stortingsrepresentant for DNA og fra 1923 NKP), ansatt som forretningsfører med frk. Iversen som kontorsjef.

Mot slutten av året søkte en LO om ytterlige forhøyelse av lån. Årsregnskapet viste at akkumulert underskudd var økt til 27.688,96 kroner, mens garantikapitalen nå bare var 1.480 kroner. Antall løpende poliser var vokst til 6.951. Årsregnskapet viste at nærmere 60 % av premieinntekten på 70.000 kroner gikk med til administrasjon av selskapet.

1927

På styremøte 14. februar 1927 besluttet styret å anse forretningsfører Sverre Krogh som fratrådt og stillingen som forretningsfører opphevet. Samtidig ble frk Iversen ansatt som selskapets økonomiske og merkantile leder.

Den økonomiske situasjonen ble etter hvert helt uholdbar, og det ble tatt kontakt med flere forsikringsselskaper for mulig overdragelse av porteføljen. Det ble ført forhandlinger med Samvirke fra juni måned av, og NKL fremsatte 10. september et forslag om at porteføljen ble overtatt av Samvirke Skade, og at NKL og LO garanterte med inntil 10.000 kroner hver for underskudd ved avviklingen av selskapet. Selskapet ble på generalforsamling 29. september vedtatt avviklet, og dette vedtaket ble gjentatt på ny generalforsamling 20. oktober etter at dette var bekjentgjort i Arbeiderbladet og Norges Kommunistblad. For Nye Norske under avvikling ble det valgt et likvidasjonsstyre med Trygve Lie (senere FNs generalsekretær) som formann. Avviklingsstyret fikk også fullmakt til å overføre forsikringsporteføljen til annet selskap. Akkumulert underskudd per 31.12.1927 utgjorde 58.498 kroner. Samvirke Skade overtok garantien for det gjensidige Nye Norskes forsikringer under forutsetning av at forsikringstakerne i det gjensidige selskapet overførte og nytegnet sine forsikringer i Samvirke innen 30. desember 1927. Samvirke overtok også i henhold til avtalen avviklingen uten utgift for gjensidige Nye Norske. Samvirke fikk til gjengjeld gratis ukentlig reklame i fagbladene og arbeiderpressen i et år. Som en direkte fortsettelse av det gjensidige selskapet etablerte Samvirke aksjeselskapet Nye Norske, som kom i drift i begynnelsen av 1928. Strategisk sett hadde dette stor fremtidig betydning, idet Samvirke gjennom denne operasjonen også ble etablert og legitimert som fagbevegelsens forsikringsselskap.

1934

Selskapet ble besluttet oppløst på generalforsamling 14. april 1934 og ble registrert oppløst i Handelsregisteret 25. juni 1934. Som et ledd i likvidasjonen avskrev kreditorer 35.936 kroner, mens garantistene måtte inn med 7.895 kroner. I etterskuddspremie klarte en bare å få inn 580 kroner.

Tekst forfattet av

Thore S. Jordet

Dato

12.01.2006

Oppdatert av

Dato