|
TØNSBERG SJØ |
|||||
| Opprinnelig navn | A/S Tønsberg Sjøforsikringsselskap | Stiftet | 21.04.1915 | ||
| Navneendring | Vestfold Forsikringsselskap A/S | Dato | xx.xx.1962 | ||
| Fusjonert med | Hvalfangernes Assuranceforening | Dato | 31.12.1985 | ||
| Status | Opphørt som følge av fusjonen | Dato | |||
| 1915 | Interessentene bak Hvalfangernes Assuranceforening (se denne) i Sandefjord ønsket også å opprette et sjøforsikringsselskap i Tønsberg. Aksjeselskapsformen ble valgt fordi byens redere allerede så tidlig som i 1857 hadde etablert Den Vestfoldske Skibsassuranseforening, gjensidig. Selskapet navn ble A/S Tønsberg Sjøforsikringsselskap. Vestfoldske var for øvrig i en periode en av de største skipsassuranseforeningene i landet og kom til å spille en betydelig rolle i utviklingen. Selskapet mistet imidlertid etter hvert sin betydning og gikk i 1922 inn i Dampskibsassuranceforeningen Vidar i Drammen etter noen tids inaktivitet.
I Tønsberg Sjøs direksjon gjenfinnes et kjent navn fra Hvalfangernes direksjon og andre senere Vestfold-selskap, nemlig konsul Finn Bugge. Adm. direktør ble Ole Wang. Aksjekapitalen ble fastsatt til 100.000 kr., hvorav 50.000 kr. ble innbetalt, men allerede året etter ble aksjekapitalen hevet til 250.000 kr. og 125.000 kr. innbetalt. |
||||
| 1917 | Aksjekapitalen ble ytterligere øket til 500.000 kr., men fortsatt ble bare halvparten innbetalt. Bruttopremien ble 1,862 mill. kr., mens premien for egenregning ble bare 268.000 kr. Tross et beskjedent overskudd ble utbyttet 5 % til aksjonærene. | ||||
| 1918 | Det konkurrerende selskap Sandefjord Sjøforsikringsselskap A/S ble stiftet 11.4. dette året og etablerte også avdelingskontor i hovedstaden. Selskapet tegnet brannforsikring i tillegg til sjø. Herrene bak selskapet tilhørte en noe annen gruppering enn de som sto i spissen for både Hvalfangernes Assuranceforening i Sandefjord og for Tønsberg Sjø. Johan Rasmussen, senere styreformann i Hvalfangernes, var den mest prominente. Han hadde overtatt selskapene til hvalfangstpioneren Peder Bogen, som hadde vært direksjonsformann i Hvalfangernes fra starten i 1911 til sin død i 1914. Sandefjord Sjø gikk høyt ut med 1 mill. kr. i aksjekapital og halvparten innbetalt og kunne skilte med 10 % utbytte og en over dobbelt så høy egenregningspremie som Tønsberg Sjø. Selskapet satset stort, men måtte likevel innstille virksomheten i løpet av 1924. | ||||
| 1924 | Tønsberg Sjø derimot klarte seg gjennom de vanskelige tidene, men hadde dette året bare 3.000 kr. i nettopremie, og et følbart underskudd på 150.000 kr. Aksjonærene hadde siste gang fått utbytte i 1920. | ||||
| 1929 | Den nominelle aksjekapitalen ble nedskrevet til 250.000 kr., som tilsvarte den innbetalte del. | ||||
| 1930 | I realiteten var selskapet blitt et underbruk av Hvalfangernes. Olaf Prydz, som lenge hadde vært adm. direktør i dette selskapet, overtok dette året også for Ole Wang i Tønsberg Sjø, men denne fortsatte å arbeide i søsterselskapet. Han kom senere tilbake som sousdirektør og adm. direktør. Selv om adm. direktør var felles, forble foreløpig direksjonene helt adskilte.
I mange år hadde på dette tidspunktet Tønsberg Sjø vært et reassuranseselskap med nesten identisk brutto- og reassuransepremie. Dette året var premien for egen regning bare 5.000 kr. Overskuddet ble 33.000 kr., men antagelig fordi dette var det tredje året på rad med overskudd, ble det utbetalt hele 8 % utbytte. |
||||
| 1942 | Konsul Bugges sønn skipsreder N. R. Bugge hadde overtatt som styreformann. Han satt også i Hvalfangernes styre. Bruttopremien var bare 89.423 kr. og utbyttet null slik det hadde vært i alle årene etter 1930. | ||||
| 1943 | Leonard Sandberg overtok 29.5. som adm. direktør etter Prydz, som ble ny styreformann. Bugge fortsatte i styret. Aktiviteten var mindre enn det året før og regnskapet gikk i balanse. | ||||
| 1948 | Ole Wang gjorde comeback som adm. direktør – ellers ingen vesentlig endring. | ||||
| 1953 | Virksomheten hadde tatt seg kraftig opp siden krigsårene med bruttopremie 679.000 kr., men fortsatt lav egenregningspremie, bare 72.700 kr. Aksjekapitalen ble doblet til 500.000 kr. etter at Hvalfangernes kjøpte opp de fleste aksjene. Utbyttet dette året var 5 % som det hadde vært fra og med 1949. |
||||
| 1957 | Bjarne Vangstein, som hadde vært adm. direktør i Hvalfangernes siden 1951, ble ny adm. direktør etter at Ole Wang trakk seg tilbake etter over 40 år i de to selskapene. | ||||
| 1962 | Selskapet skiftet navn til Vestfold Forsikringsselskap A/S (reg. 5.12.). | ||||
| 1963 | Med det nye navnet var endelig tiden moden til å ta konsekvensen av det nære samarbeidet med Hvalfangernes og flytte virksomheten til dettes kontorer i Hvalfangstens Hus i Sandefjord. Antagelig i den forbindelse ble aksjekapitalen doblet til 1 mill. kr. Fra 1.1. ble organisasjonene samordnet, men fortsatt var selskapene formelt bare søsterselskap med egne styrer, dog var flere medlemmer i begge styrer. For eksempel satt styreformann Reidar Moe i Vestfold Forsikring også i Hvalfangernes styre. Helt identiske ble styrene først i 1970.
Bruttopremien dette året var 2,540 mill. kr., derav 2,218 mill. indirekte premie. Premien for egen regning var 851.000 kr. Overskuddet var 27.000 kr. og null i utbytte. |
||||
| 1973 | Styreformann var fortsatt N. R. Bugge og adm. direktør Bjarne Vangstein. Aktiviteten hadde tatt seg sterkt opp med en bruttopremie på 15,341 mill. kr., derav 13,008 mill. kr. i indirekte premie og 752.000 kr. for egen regning. Relativt var denne mye mindre enn 10 år tidligere, slik at selskapet igjen var på veg til å bli et rent reassuranseselskap. | ||||
| 1977 | Rolf Thoresen etterfulgte Vangstein som adm. direktør i begge selskapene. | ||||
| 1984 | Thoresen styrte fortsatt sammen med et krympet styre på bare fire mann, derav Moe som formann.
Bruttopremien var 9,131 mill. kr., derav 7,362 mill. kr. indirekte. Premien for egen regning hadde økt betydelig til 1,410 mill. kr. Overskuddet var høyt – hele 850.000 kr., men likevel null i utbytte som sedvanlig. |
||||
| 1986 | Med virkning fra 1.1. ble Vestfold Forsikring fusjonert inn i Hvalfangernes. Det innebar at det overtagende selskap kjøpte de gjenværende aksjene til en beregnet kurs, som tok hensyn til at porteføljen, samt aktiva og passiva for øvrig, ble overført dit.
Bruttopremien i Hvalfangernes ble ikke noe høyere som følge av fusjonen – tvert i mot sank den med 3,5 mill. kr. fra 1985 til 1986. Derimot ble fonds doblet til over 3,075 mill. kr. Hvalfangernes ble endelig oppløst og slettet i løpet av 1991. |
||||
| Tekst utarbeidet av | Dag Wold | Dato | 19.03.2012 | ||
| Gjennomgått av | Thore S. Jordet | Dato | 21.03.2012 | ||
Kilder:
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)
