|
GLITNE |
|||||
| Opprinnelig navn | Folkepensionskassen Glitne | Stiftet | 17.12.1889 | ||
| Navn endret til | Det gjensidige norske livsforsikringsselskab Glitne | Dato | xx.xx.1892 | ||
| Navneendring | Det gjensidige norske livsforsikringsselskap Glitne | Dato | xx.xx.1939 | ||
| Fusjonert med | Livsforsikringsselskapet Gjensidige | Dato | 01.01.1968 | ||
| Navneendring | Livsforsikringsselskapet Gjensidige sammensluttet med Glitne | Dato | 01.01.1968 | ||
| Navneforandring | Livsforsikringsselskapet Gjensidige | Dato | 01.01.1972 | ||
| Status | Opphørt som følge av fusjonen i 1968 | Dato | |||
| 1889
|
14.9. dette året ble det sendt innbydelse til opprettelse av Folkepensionskassen Glitne. I innbydelsen ble det pekt på at man her hjemme savnet en norsk folkepensjonsinnretning som dette initiativ nå skulle avhjelpe. Bak innbydelsen sto over 150 menn fra de fleste norske byer og en rekke menn fra ulike landdistrikter. Selskapets konstituerende generalforsamling ble så avholdt i Kristiania 17.12. Det økonomiske fundament var en garantikapital på 400.000 kr. fordelt på 1000 garantibrev á 400 kr. Som adm. direktør ble valgt bankkasserer Christian Bø og formann i direksjonen ble h.r.advokat Carl Unger. Kontor ble ut på nyåret leiet på Stortings Plass 4 der Tostrupgården senere ble bygget.
Selskapets ambisiøse formål var å avhjelpe behovet for pensjon i alle samfunnslag, dvs. enkeltindivider, yrkesutøvere og grupper, som for eksempel medlemmer av en forening, skulle sørge for sin pensjon på frivillig basis i den nystiftede institusjon. Det var fire pensjonstyper som ble tilbudt: Alderdomspensjon, invalidepensjon, enkepensjon og barnepensjon. Disse var som regel basert på ulike typer livrenter, og premie ble beregnet etter kjente prinsipper for dødelighet og invaliditetsrisiko. For invaliditet var det f. eks. en grunnpremie med tre pensjonsklasser og i tillegg kom så et mindre beløp avhengig av hvilken av syv erversgrupper vedkommende tilhørte. De første næringslivskunder var stenhuggerne ved Nidarosdomen og De kristelige og borgerlige arbeiderforeninger i Christiania. Glitne tok også sikte på det brede lag av befolkningen hvor betalingsevnen var liten og tilbød produkter tilpasset deres behov og situasjon.
Glitnes navn er hentet fra norrøn mytologi. De første poliseblanketter hadde et heraldisk motiv fra Glitnes “lyse sal” hos guden Forsete. Denne guden ga forøvrig navn til Forsete, Gjensidig Assuranceforening for Jern- og Staalseilskib, som eksisterte i Arendal fra 1905 til og med 1929. |
||||
| 1891 | Til å begynne med arbeidet Glitne bare med agenter, men 31.3. ble den første reiseinspektør ansatt, og akkvisisjonsarbeidet fulgte deretter det vanlige mønsteret i bransjen. Samme år avsluttet selskapet tegningen av invaliditetspensjon etter en langvarlig polemikk med den offentlige Tilsynskomiteen for private forsørgelsesanstalter.
Glitne tok initiativet til å stifte Det norske Garantiselskab (se Garantiselskabet) som skulle dekke pekuniære tap som følge av underslag og utroskap. Etter at den fastsatte minimumskapital var tegnet ble selskapet konstituert, og Glitnes adm. direktør ble adm. direktør også i Garantiselskabet. Det ble avtalt felles administrasjon og lokaler. |
||||
| 1892 | På grunn av Folkepensionskassens edle formål, overveide man å søke statsgaranti for selskapet, men noen søknad ble ikke sendt. Isteden valgte selskapet å nedlegge Folkepensionskassen, som ikke hadde blitt noen suksess, og de tilhørende produktene opphørte. Glitne fortsatte deretter som et ordinært gjensidig livsforsikringsselskap. Dette ble gjenspeilt i det nye navnet, som ble Det gjensidige norske livsforsikringsselskab Glitne. For øvrig skjedde ingen endring i ledelse eller kapitalbase, men produktene ble heretter de ordinære livs- og renteforsikringer som de øvrige livsforsikringsselskapene hadde. | ||||
| 1895 | Glitne foretok den første avsetning til bonusfond. | ||||
| 1896 | De ble innført en forsikringsform med ”kreditt på halv premie”, dvs. de forsikrede som ønsket det betalte bare halv premie, mens den andre halvparten hvilte som en gjeld til selskapet og ble forrentet med 5 %. Ved oppgjør av polisen ble så gjelden fratrukket. Glitne høstet dårlige erfaringer med denne formen og opphevet den etter noen få år. | ||||
| 1898 | Cand. phil. Karl Dons ble ny adm. direktør etter Bø, som fratrådte etter over 18 år som adm. direktør. Han ble opprinnelig ansatt som Glitnes representant i Trondhjem i 1890, men fikk så den nyopprettede stilling som kontorsjef ved hovedkontoret. | ||||
| 1901 | Glitne innførte såkalte Kroneforsikringer. Betegnelsen skriver seg fra at tabellen var stilt opp slik at man kunne se hvilken forsikringssum man fikk for en krone, to kroner osv.. Disse forsikringene ble gitt uten legeundersøkelse og med tre års karenstid med gradert utbetaling for dødsfall i disse årene. | ||||
| 1903 | Selskapet vurderte opprettelse av en sparekasseavdeling, men frafalt dette fordi det ble påpekt at garantistene ikke kunne være bundet av en utvidelse av forretningsformålet. | ||||
| 1905 | Det ble fastsatt regler for bonustildeling og den første tildeling fant sted. Etter en treg start økte bonusutbetalingene jevnt og trutt, men etter enighet mellom de norske livselskapene ble det i 1938 innført midlertidig stopp i bonusutbetaling for forsikringer tegnet etter 26.2. dette året pga. lav forrentning av selskapenes midler. Dessuten forlangte Forsikringsrådet at bonus ikke skulle betales kontant, men først når forsikringene utløper ved død, oppnådd alder eller gjenkjøp. | ||||
| 1907 | Det ble innført forsikring uten legeundersøkelse (karensforsikring) også for alminnelig livsforsikring.
Direksjonen drøftet spørsmålet om å opprette en egen avdeling for avholdsfolk, men henla saken. Samme år ble innført livsforsikring uten legeundersøkelse (karensforsikring) også for alminnelig livsforsikring. Selskapets første akkvisisjonssjef Sigurd Thorstad tiltrådte og ble i 1919 etterfulgt av Arnfin Evjen – et ikke ukjent navn i forsikringsverdenen senere. |
||||
| 1908 | Siden innflytting i sine første kontorer i 1890, hadde selskapet flyttet på seg tre ganger, men på slutten av 1908 kjøpte det boligeiendommen Drammensvn. 4. Der ble 2. etasje bygget om til kontorer, og senere ble også leilighetene på gateplan bygget om, men til butikklokaler. Den gang lå denne adressen utenfor hovedstadens sentrale område, og direksjonen fikk derfor kritikk for ”ha flyttet på landet”. Men det viste seg etter hvert at den hadde vært fremsynt og valgt en heldig plassering for sitt hovedkontor, som Garantiselskabet først flyttet ut fra i 1971 etter Glitnes fusjon med Livsforsikringsselskapet Gjensidige (se dette). | ||||
| 1909 | Kontorpersonalet i Glitne og Garantiselskabet ble adskilt, men beholdt fortsatt samme adm. direktør og direksjon. | ||||
| 1910 | Den første avsetning til tuberkulosefond for selskapets forsikrede ble foretatt. | ||||
| 1911 | Den nye Lov om Forsikringsselskaper innførte konsesjonsplikt for livsforsikringsselskap fra 1.1.1912, og Forsikringsrådet skulle føre tilsyn med disse. En konsekvens av den nye loven var at garantikapitalen måtte skilles ut som et eget aksjeselskap – Livsforsikringsselskapet Glitnes Garantiaktieselskab. Glitnes vedtekter ble forandret overensstemmende med denne endring. Blant annet innebar dette at eierne av garantikapitalen for å ha stemmerett i Glitne også måtte være forsikret i Glitne. Mellom Glitne og Garantiaktieselskabet ble det så opprettet en lånekontrakt for garantikapitalen. 50.000 kr. av de opprinnelige 400.000 kr. ble innfridd i 1918 og resten ble oppsagt til endelig innfrielse i 1936. | ||||
| 1913 | Dons døde, og som ny adm. direktør rykket L. Hyggen opp fra stillingen som kontorsjef. Han hadde tiltrådt denne i 1903, men hadde vært ansatt siden 1897. | ||||
| 1914 | Under krigen innførte Glitne i likhet med de andre livselskapene kollektivforsikring på skipsbesetninger. Det ble også beregnet minetillegg for sjøfolk i utenriksfart. | ||||
| 1915 | Glitne innførte en særskilt forsikringsform: Livsforsikring for personer med mindre god helbred. Den ble tegnet med fem års absolutt karens og deretter fullt effektiv. Samme år ble også innført invaliditetsrenteforsikring. Dermed ble Glitne også det første selskap som kunne tilby selververvende kvinner og menn en komplett pensjonsforsikring, omfattende alderdomspensjon, invalidepensjon og eventuelt enkepensjon for gifte, alt tilknyttet premiefritagelse i tilfelle forsikredes invaliditet. Dermed hadde Glitne nå egentlig oppnådd det som var intensjonen ved etableringen i 1889. Men tabellen for mindre god helbred bortfalt etter at Norske Folk ble stiftet og overtok oppgaven med å forsikre de mindre gode liv på vegne av eierselskapene.
Dette året ble det tatt de første skritt til en felles akkvisisjonsoverenskomst mellom selskapene. |
||||
| 1917 | Glitne var et av de syv livselskap som deltok i stiftelsen av Livsforsikrings-Aktieselskapet Norske Folk (se dette). Hvert selskap eide 1/7-del av aksjekapitalen på 700.000 kr. Formålet med Norske Folk var å overta gjenforsikring fra eierne, tegne kollektiv pensjonsforsikring og folkeforsikring mot månedspremie (Fram benyttet ukepremie) og endelig overta tegning av mindre gode liv for de tilsluttede selskaper. Det nye selskapet ”slapp fri” fra eierne i 1979 og ble da omgjort til et gjensidig selskap, som hadde størst forvaltningskapital av alle de norske livsforsikringsselskapene. | ||||
| 1920 | Glitne var med i stiftelsen av De Norske Livsforsikringsselskapers Statistiske Kontor. | ||||
| 1923 | Unger fratrådte som styreformann i Glitne og Garantiselskabet, og de to selskapene fikk deretter adskilte styrer. Styreformann i Glitne ble styremedlemmet overformynder F. Oppen, mens styreformann i Garantiselskabet ble tidligere formann i Kontrollkomiteen, o.r.sakfører Kr. Delphin. Glitne fikk senere arkitekt Victor Nordan som styreformann etterfulgt av h.r.advokat Gunnar Mellbye fra 1933.
Styret besluttet å opprette et eget pensjonsfond for de ansatte – organisert som egen juridisk enhet (pensjonskasse). Saken ble opprinnelig tatt opp allerede i 1913, men ble utsatt på grunn av krigen og tatt opp igjen i 1922. |
||||
| 1926 | Drammensvn. 4 ble grytidlig søndag morgen 9.5. rammet av total brann, men etter stor innsats av brannfolkene ble alle leietagerne reddet ut. Bygningen var helt utbrent innvendig, men skallet var stort sett intakt. Det store ildfaste rom med alle viktige dokumenter hadde stått i mot ilden, og for øvrig var nesten alle papirer av vital betydning for selskapet intakt – dog noe svidd i kantene. Etter stor innsats i løpet av søndagen kunne Glitne og Garantiselskabet allerede den derpå følgende mandag gjenåpne i provisoriske lokaler annetsteds og med ”hovedkontor” i Det Norske Livsforsikringsselskap Fram A/S (se dette) sitt nye kontorbygg i Bygdø Allé 4. Etter omfattende byggearbeider kunne de to selskapene igjen flytte tilbake til den gjenoppbyggede gård 17.10.1927. Forsikringssummen på 1 mill. kr. var mer enn tilstrekkelig. | ||||
| 1930 | Glitnes premieinntekt var dette året 3,0 mill. kr., bestand 92,8 mill. kr. og forvaltningskapital 27,6 mill. kr. Dermed hørte selskapet hjemme blant de mindre. De andre var Brage, Norske Folk (som ennå ikke hadde kommet i siget) og Norske Forenede. Småselskapene var Andvake og det nystiftede Samvirke Liv. Størst var Idun med premie 12,5 mill. kr., bestand 370,9 mill. kr. og forvaltningskapital 136,9 mill. kr. | ||||
| 1939 | Glitne hadde 37 funksjonærer ved sitt hovedkontor ved 50-årsjubileet. Antall agenter var 1400 som var underlagt syv distriktssjefer og 14 inspektører. Det var avdelingskontorer i Karl Johansgt. 8, i Strandgt. 15 i Bergen og i Dronningensgt. 7 i Trondheim. | ||||
| 1940 | Under okkupasjonen ble gården i 1942 beslaglagt av tyskerne og omgjort til ”Festung Glitne” på grann av sin beliggenhet like ved Victoria Terrasse, hvor den tyske okkupasjonsmaktens fryktede Gestapo (Geheime Staatspolizei) hadde sitt hovedkvarter. Selskapet flyttet til midlertidige lokaler i Munkedamsvn. 59B inntil dets egne ble frigitt. Naboeiendommen Drammensvn. 2 ble nyttårsaften 1944 bombet i grus av engelske fly, som bommet på det egentlige målet, nemlig nettopp Victoria Terrasse, og flere mennesker omkom. Etter frigjøringen ble Drammensvn. 4 benyttet som hovedbase for de allierte styrker inntil den ble tilbakelevert i 1950. Adressen er i dag endret til Henrik Ibsens gt. 4. | ||||
| 1945 | Ny adm. direktør ble Anton Horn Rasmussen etter Hyggens pensjonering. | ||||
| 1963 | Med sin premieinntekt på 21,2 mill. kr., bestand på 556,4 mill. kr. og forvaltningskapital på 192,3 mill. kr. tilhørte Glitne fortsatt de mindre livsforsikringsselskapene – omtrent på linje med Samvirke Liv og Sparetrygden A/S, men en god del større enn de to småselskapene Norsk Spareselskap og Andvake. Desidert størst var nå blitt Norske Folk med premie 181,8 mill. kr., bestand 2000,4 mill. kr. og forvaltningskapital 2154,7 mill. kr. Ca. 90 % av Glitnes bestand var alminnelig kapitalforsikring. | ||||
| 1964 | Kai Norman overtok som adm. direktør i selskapet etter Horn Rasmussen, som nå ble pensjonist. Norman hadde vært ass. direktør siden Horn Rasmussen ble ansatt som adm. direktør. | ||||
| 1968 | Glitne fusjonerte med Livsforsikringsselskapet Gjensidige (se Gjensidige) og dannet Livsforsikringsselskapet Gjensidige sammensluttet med Glitne. Dette var selvsagt et håpløst upraktisk navn, så til daglig ble selskapet derfor omtalt bare som Gjensidige-Glitne. Norman ble adm. direktør i det fusjonerte selskapet, og Drammensvn. 4 ble valgt som hovedkontor, hvoretter Gjensidige flyttet dit fra Karl Johansgt.
Siden Gjensidige var det overtagende selskap, opphørte Glitne ved fusjonen. Fire år senere forsvant også det siste som minnet om Glitne, i det selskapets navn ble forenklet til Livsforsikringsselskapet Gjensidige, og Gjensidiges logo vekteren tok plass over inngangsdøren. Men lenge ble Drammensvn. 4 fortsatt omtalt som Glitne-gården.
Se Gjensidige for selskapets videre historie |
||||
| Tekst påbegynt av | Bjørn Brekke | Dato | 02.06.2004 | ||
| Bearbeidet og fullført av | Dag Wold | Dato | 13.12.2012 | ||
| Gjennomgått av | Reidar Lundh | Dato | 03.02.2013 | ||
Kilder:
Adm. utgave: ”Det gjensidige norske livsforsikringsselskap Glitne 50 år” (1939)
K. Færden: ”Forsikringsvesenets historie i Norge 1814-1914” (1967)
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)
