SPARESELSKAPET

SPARESELSKAPET

Opprinnelig navn Garanti-Aktieselskapet Norsk Spare Selskap Stiftet 11.09.1920
Navneendring Livsforsikrings Aktieselskapet Norsk Spare-Selskap Dato 15.10.1937
Navneendring LIV- NOR A.S Dato 20.01.1981
Navneendring ALFA Livsforsikring A.S Dato 01.01.1990
Navneendring NOR Forsikring A.S. Dato 15.03.1996
Fusjonert med Livsforsikringsselskapet Gjensidige A/S Dato 22.06.1999
Navneendring Gjensidige NOR Spareforsikring A/S Dato 22.06.1999
Status Opphørt som følge av fusjonen    
1920 Norsk Spare Selskap – populært kalt Spareselskapet – ble stiftet 11.9. etter initiativ av advokat Aage Schou og adm. direktør Martin Arnesen i Forsikringsaktieselskapet Dovre (se dette), som sistnevnte i 1910 sto bak stiftelsen av. Schou var for øvrig styreformann i Dovre. Aksjekapitalen var på 30.000 kr. fordelt på 600 aksjer med pålydende kr. 500. Eierne besto av en rekke småaksjonærer, hvorav mange hadde tilknytning til Dovre.

 

Dansk Spare-Selskap, som ble stiftet i 1913, var forbildet. Det hadde hatt en eventyrlig tilslutning på 45.000 medlemmer på syv år. Forøvrig var dannelse av tilsvarende selskaper i gang i flere land, bl.a. i England, Finland og Tyskland, og i Norge hadde Spareforeningen Bien faktisk virket siden 1885 og kan også ha inspirert stifterne av Spareselskapet. I Norge ble spareur senere tatt i bruk også av andre selskap, f. eks. benyttet Det Norske Livsforsik-ringsselskap Fram A/S (se dette) i en viss utstrekning spareur gjennom sitt datterselskap A/S Livsforsikringskalenderen, og også det opprinnelige Sparetrygden Aktieselskap (stiftet 1934) ble et rent spareurselskap etter at det i 1938 ble omdannet til Livsforsikringsselskapet Sparetrygden (se dette).

 

Selskapets formål var i henhold til stiftelsespapirene ”å øke sparesansen innen alle samfundslag ved hos sine efter ansøkning optatte medlemmer å innsamle sparepremier særlig ved hjelp av spareur, samt ved å tegne forsikring i norsk selskap for sine medlemmer”. Ideen ved stiftelsen av selskapet var altså å inngå langsiktige spareavtaler hvor innbetalingene ble samlet inn ved hjelp av patenterte spareur og samtidig gi sparerne en enkel livsforsikrings-dekning. Urene kunne bare holdes i gang ved regelmessig sparing, f. eks med en krone ukentlig. Selskapets representant hadde nøkkel til urets sparebøsse og tømte spareuret en gang i kvartalet. Ved den avtalte spareperiodes utløp ble sparebeløpet utbetalt – eventuelt med tillegg av overskudd, og urene tilfalt spareren. Ved død innen spareperiodens utløp ville avtalt sparebeløp bli utbetalt til etterlatte og i tillegg forsikringsbeløpet.

 

Da selskapet ikke hadde konsesjon til å drive livsforsikringsvirksomhet, ble det derfor inngått en avtale om reassuranse med Det gjensidige forsikringsselskap Norske Liv (se dette) for avdekning av dødsrisikoen. Selskapet fikk kontorer i Dovre-gården i Wergelandsv. 7, og selskapets første adm. direktør ble Martin Arnesen selv.

1922 Kontrakt ble inngått med en urfabrikk i Schramberg (Württemberg, Tyskland) om leveranse av spareur. Selskapet ble Dansk Spare-Selskaps kontakt i Norge. De første 2000 spareurene ble så levert, og inngåelse av spareavtaler med kunder kunne komme i gang for alvor.

Opprinnelig benyttet man ekstern urmaker når det oppsto problemer, men etter hvert som omfanget økte inngikk reparasjon og klargjøring av spareur i selskapets egen virksomhet. Utskifting av gjeldende mynter ga en del utfordringer.

1930 Virksomheten omfattet dette året 8000 sparebevis.
1937 Ledelsen kom til at virksomheten hadde nådd en så betydelig størrelse at man ønsket å komme under Kredittilsynets kontroll. På generalforsamling 9.4. ble det derfor besluttet å omdanne selskapet til et livsforsikringsselskap med navnet Livsforsikrings Aktieselskapet Norsk Spare-Selskap. Konsesjon ble gitt 15.10., aksjekapitalen ble utvidet til 300.000 kr., og reassuranseavtalen med Norske Liv ble sagt opp med virkning fra 1.1.1938. 

Mens selskapet tidligere ikke hadde fokusert på forsikringselementet, gikk man nå over til å tegne alminnelig livsforsikring, og selskapet tok i bruk det nye beregningsgrunnlaget N1939, 3%. Selskapet ble medlem av de Norske Livsforsikringsselskapers Forening og tiltrådte avtalen om felles premier som tidligere var inngått mellom de øvrige selskapene. Martin Arnesen fortsatte som adm. direktør og Aage Schou som styreformann. Sparetrygden Aktieselskap (stiftet 1934, se Sparetrygden) gjorde en tilsvarende konvertering til livsforsikringsselskap i 1938 med virkning fra 1.1.1939.

1940 Selskapet hadde en jevn vekst i salget frem til 1940, som ble et svakt år pga. krigsutbruddet.
1942 Fra og med dette året var det en relativt sterk nytegning som vesentlig skyldtes den pengerikelighet som krigsforholdene førte med seg. Sammenlignet med Sparetrygden var dog veksten lav.
1943 S. R. Thunem overtok som adm. direktør etter Martin Arnesen. Aage Schou derimot var fortsatt styreformann.
1944 Dette året hadde Spareselskapet 2,629 mill. kr. i premie. Dette var omtrent like mye som Livstrygdelaget Andvake L/L (se dette) med sine 2,717 mill. kr. Sparetrygden derimot hadde hele 5,674 mill. kr. Derimot var Spareselskapets forvaltningskapital høyest av disse tre med 24,916 mill. kr. mot Sparetrygdens 17,879 mill. kr. og Andvakes 17,354 mill. kr.
1952 Hans Gisholdt etterfulgte Thunem som adm. direktør. Styreformann var nå blitt banksjef Eilif Due, som senere ble etterfulgt av Martin Arnesens sønn Trygve.
1955 Fra midten av 1950-årene tegnet selskapet også gruppelivsforsikring og kollektiv pensjonsforsikring i noen grad. Det var dog individuell rente- og kapitalforsikring som var satsingsområdet, men nå uten spareur.
1963 Spareselskapets premieinntekt var dette året 9,060 mill. kr. og Andvakes litt lavere med 7,719 mill. kr., mens Sparetrygdens premie var over det dobbelte av denne med 15,951 mill. kr. Spareselskapets forvaltningskapital var 74, 946 mill. kr. og Andvakes litt lavere med 72,557 mill. kr., mens Sparetrygden lå over det dobbelte av hver av disse to selskapene med sine 165,724 mill. kr. Men fortsatt var disse tre selskapene de minste.
1969 Dag Dirdal ble adm. direktør etter Gisholt.
1977 Markedsnavnet LIV-NOR ble introdusert.
1981 Selskapet skiftet 20.1. navn til Liv-Nor A/S. Det ble oftest skrevet med store bokstaver.
1982 Selskapets hovedkontor flyttet fra Dovre-gården til Kronprinsensgt. 9. Dovre var blitt oppløst i 1978 og gården ble solgt som en del av det økonomiske oppgjøret.
1985 Selskapet flyttet inn i eget i Engebretsv. 5 på Skøyen, senere kalt Liv-Nor-gården.
1987 26.11. ble det inngått en intensjonsavtale mellom Liv-Nor A/S og en gruppe sparebanker, hvor Sparebanken ABC (også kalt ABC Bank), som ble etablert gjennom en fusjon mellom Sparebanken Oslo/Akershus og Fellesbanken i 1985, inngikk som den største og viktigste. Avtalens hensikt var å knytte partene nærmere hverandre gjennom eierskap og samarbeid med sikte på å tjene kundenes interesser. Sparebankene skulle overta samtlige aksjer i Liv-Nor. Aksjeovertagelsen ble gjennomført relativt raskt etter avtalens undertegnelse.  
1989 Livstrygdelaget Andvake L/L (se dette) ble kjøpt av den samme bankkonstellasjonen. Eierne ønsket selvsagt å fusjonere Liv-Nor og Andvake. Etter forhandlinger ble det så 8.8. inngått en fusjonsavtale mellom partene. Forut for gjennomføringen endret Liv-Nor sitt navn til Alfa Livsforsikring AS, som også ble det fusjonerte selskapets navn, idet Liv-Nor var det overtagende selskap. Intensjonen bak fusjonen var å oppnå rasjonaliseringsgevinster, skape en bedre og mer konkurransekraftig enhet og å gi økt grunnlag for teknologisk utvikling, spesielt på distribusjonssiden. Begge selskaper flyttet inn i Hoffsv. 21 like ved den opprinnelige Liv-Nor-gården.
1990 Fusjonen ble gjennomført fra årsskiftet. Forut for denne ble aksjekapitalen økt med 39,7 mill. kr. til 40 mill. kr. i både Liv-Nor og Andvake, slik at aksjekapitalen i Alfa ble 80 mill kr. Finansdepartementet ga sitt samtykke til fusjonen 23.1. Alfa fikk 220 aksjonærer, hvorav 26 sparebanker som til sammen eide 94 % av aksjekapitalen. Det ble etablert et nært samarbeid med sparebankene på produkt- og distribusjonssiden. Integrerte systemløsninger på aktuelle områder ga det fusjonerte selskap en betydelig vekst i markedet. Samtidig ble Sparebanken NOR dannet ved en fusjon mellom Sparebanken ABC og fire regionbanker som var dannet på Østlandet. Siste del av navnet henspilte både på Liv-Nor og Norge.

 

Dag Dirdal ble adm. direktør med Roger Schøyen fra Andvake som viseadm. direktør. Styreformann ble Odd Aspaas.

 

Ved utløpet av det første fusjonsåret hadde det nye selskapet 553.138 mill. kr. i forfalte premier og 3.255 md. kr. i forvaltningskapital. Bortsett fra nykommerne David og PLUS var Alfa likevel det minste livselskapet, men nå ikke så langt etter Forenede Liv og Norske Liv.

1992 Rein Øsebak overtok etter Dirdal som adm. direktør. Magnar Nilsen ble viseadm. direktør.
1993 Selskapet økte aksjekapitalen til 100 mill kr.
1996 Aksjekapitalen ble økt med ytterligere 30 mill. kr. etter lansering av kollektiv pensjons-forsikring.

 

Selskapet skiftet navn til NOR Forsikring AS 18.3. NOR Forsikring – et selskap i Sparebanken NOR konsernet – var nå 100 % eiet av NOR Forsikring Holding A.S. Sparebanken NOR eide nær 80 % av aksjene i dette holdingselskapet, mens resten var spredd på 48 andre sparebanker innenfor Sparebanken NOR konsernet. 

1998 I april ble planer om samordning av Gjensidige-selskapene (se Samtrygd og Gjensidige Liv) og Sparebanken NOR offentliggjort, og konsesjonssøknad om å danne finanskonsernet Gjensidige NOR ble sendt i juni. Opplegget gikk ut på at Livsforsikringsselskapet Gjensidige som fra 1995 hadde overtatt virksomheten til Forenede Liv, Livs- og Pensjonsforsikring A/S (se Forenede Liv) i Trondheim og deretter oppløst dette selskapet, skulle omdannes til aksjeselskap, hvoretter dette selskapet skulle kjøpe NOR Forsikring og fusjonere dette inn, samtidig som navnet ble endret til Gjensidige Nor Spareforsikring A/S.
1999 Det nye finanskonsernet Gjensidige NOR ble iverksatt 22.6. etter å ha fått konsesjon 4.6. Forsikringsbestandene i de to sammenslåtte livsforsikringsselskapene ble samlet i Gjensidige NOR Spareforsikring A/S, som omfattet kollektiv pensjonsforsikring, gruppeliv og individuell kapital- og renteforsikring, herunder spareforsikringer og spareurforsikringer (som det ikke var noen igjen av). Gjensidige Liv hadde allerede før fusjonen overført sine rene ettårige risikoforsikringer til skadeselskapet Gjensidige Norsk Skadeforsikring, og tilsvarende ble nå gjort for samme type forsikringer i NOR Forsikring. NOR Forsikring opphørte så etter at denne prosessen var avsluttet.

 

I påvente av at fusjonen formelt skulle bli gjennomført, ble hovedkontoret til NOR Forsikring lagt til Trondheim sammen med Gjensidige Livsforsikring, som hadde flyttet sitt hovedkontor til Forenede Liv etter fusjonen i 1995. Begge selskapene beholdt dog i hovedsak sin virksomhet i Oslo. Adm. direktører i Trondheim var hhv. Sverre Høegh Krohn og Ola Morten Eidem.  Gjensidige Livs Knut Sem ble ansvarshavende aktuar i begge selskaper.

 

Etter at fusjonen var blitt gjennomført i 1999, ble hovedkontoret for Gjensidige Norsk Spareforsikring lagt til Gjensidige-gruppens kontorbygg på Sollerud på Lysaker i Oslo. Videre om Gjensidige Norsk Spareforsikring, se Gjensidige Liv.

Tekst utarbeidet av Kjell Saastad Dato  16.02.2005
Bearbeidet av Dag Wold Dato  31.03.2008
Publisert på opprinnelig hjemmeside av Kristian Trosdahl Dato  01.06.2008
Gjennomgått av Dag Wold Dato  20.10.2012

 Kilder:
Adm. utgave: Norsk Spareselskap 25 år, 1920 -1945 (1945).
Adm. utgave: Sparetrygden 1934-1944. En beretning om selskapets tilblivelse og første 10 år (1944).
Styreprotokoller m.m. (DnB’s arkiv)
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div. år)
Wikipedia og Store Norske Leksikon (div. artikler)

Skroll til toppen