PROTECTOR

PROTECTOR

Bak stiftelsen av Noprivas sto Sev. Dahl’s Assurancekontor A/S i Kristiania. Dette var opprinnelig etablert i Tønsberg i 1867, men flyttet til Kristiania i 1903 og var Norges eldste i sitt slag. Firmaets virksomhet var hovedsakelig konsentrert om formidling av sjøforsikring, men det tilbød også andre forsikringsbransjer. Sev. Dahl’s var siden 1904 norsk hovedagent i brannforsikring for det engelske selskapet Commercial Union Assurance Company Ltd. og senere for det tyske Oberrheinische i sjø-, ulykkes- og glassforsikring. Sev. Dahl’s var dessuten i tillegg til forsikring også engasjert i finansiering av norske rederier. Med samme adresse i Prinsensgt. 26b hadde Jacob Molland et agentur for det svenske Försäkrings-Aktiebolaget Ocean i   sjø- og brannforsikring med O. M. Evensen som ansvarlig for brann. Det var sannsynligvis et nært samarbeid mellom Molland og Sev. Dahl’s.

Assuransefirmaet hadde to adm. direktører, Anders Evensen og Bjarne Jørgensen, og begge disse ble også adm. direktører i Noprivas fra starten og til sin død i hhv. 1955 og i 1978. De to var også eiere av Sev.   Dahl’s og dermed også av Noprivas, og disse selskapene ble drevet og arbeidet som en enhet. Styreformann i Noprivas ble Knut Raaum, som hadde samme posisjon i Sev. Dahl’s og var skipsreder i Tønsberg. Evensen og Jørgensen hadde begynt sin karriere under Raaum i Tønsberg rundt århundreskiftet, og overtok så den del av virksomheten som kunne drives fra Oslo. Der utviklet de den videre uten annen involvering fra Raaum enn som styreformann.

Sjø- og krigsforsikring (senere betegnet transportforsikring) var bransjene til Noprivas fra begynnelsen, slik det også kom til uttrykk i telegramadressen ”Sjørisiko”. Selskapet fikk en aksjekapital på 1 mill. kr., derav 250.000 kr. (25 %) innbetalt. Resten ble dekket opp med grunnfondsforskrivelser slik praksis var.

Sev. Dahl’s var nå flyttet til Øvre Slottsgt. 21 (Horn-gården), hvorfra også Noprivas ble drevet.

Det meget dekkende forsikringsselskapsnavnet Protector – som jo betyr Beskytter –  hadde helt siden 1923 ligget ubrukt. Det året ble nemlig Skibsassuranceforening Protector i Arendal anmeldt til opphør. Denne hadde da vært i virksomhet siden 1876 og hadde fra 1.1.1920 tatt opp i seg Forsete, gjensidig   Assuranceforening for Jern- og Stadnielskib (stiftet i 1905 også i Arendal). Disse to selskapene hadde før 1920 samme adm. direktør, Gjerulf Fløystad. Sannsynligvis ble de gjenværende forsikringene i Protector overført til Dampskibsassurance-foreningen i Arendal (stiftet i 1837 under navnet Skibsassuranceforeningen i Arendal, populært kalt Skibsen), der Fløystad også var adm. direktør. Dessuten var han adm. direktør i Fragtassuranceforeningen Mercur (stiftet 1910 i Arendal) og i Assuranceforeningen Gard (stiftet 1907 i Arendal, se denne) som var den eneste norske P & I-klubben ved siden av Assuranceforeningen Skuld i   Kristiania (stiftet 1897, se denne). Under Fløystads hender ble således alle de gjensidige foreningene i byen koordinert, mens Kr. Lindqvist styrte Arendals Forsikringsselskab A/S (tidl. Arendals Søforsikringsselskap, stiftet 1860, se dette), som også dekket brann-, ansvars- og innbruddsforsikring og etter hvert ble et fullverdig skadeforsikringsselskap. Men ordfører i representantskapet i Arendals var – ja, nettopp – Gjerulf Fløystad! Han beholdt alle sine posisjoner til sin død i 1943.

Senere opphørte også Mercur, og forsikringene ble overført til Skibsen. Skibsen fusjonerte så videre i 1962 med Skibsassuranceforeningen i Christiania (stiftet 1867), og de gjenværende foreningene fusjonerte så i   tur og orden med hverandre til det i 2001 bare var en forening tilbake, nemlig Bergens Skibsassuranse-forening (se Unitas og Bergens Skibs) som da naturlig nok tok navnet Norsk Skipsassuranseforening Gjensidig. I 2006 ble selskapets engelske navn Norwegian Hull Club det offisielle selskapsnavnet.

Bruttopremien i Protector var nå kommet opp i 6,920 mill. kr., derav 4,202 mill. kr. direkte premie, men bare 1,166 mill. kr. ble holdt for egen regning. Overskuddet var 397.000 kr., og utbyttet til aksjonærene   ble 9 %. Aksjekapitalen var fortsatt 1 mill. kr.

Wikborg Sons hadde disse agenturene: The British Engine Boiler and Electrical Insurance Co. Ltd., The British & Foreign Marine Insurance Co. Ltd. (som i 1926 ble   eier av Vega),  The Union Marine and General Insurance Company Ltd. og Insurance Company of North America. De tre britiske agenturene hadde eksistert i omtrent 50 år. Dessuten hadde Wikborg Sons i 1962 overtatt agenturet for svenske Ocean etter O. M. Evensen. Endelig hadde firmaet et generalagentur for Schweizerische National-Versicherungs-Gesellschaft gjennom agenturfirmaet Kr. Sørensen & Co. A/S, som var eid av Wikborg Sons.

Protectors aksjekapital ble øket fra 1 mill. kr. til 3 mill. kr. Det var samme aksjekapital som Sev. Dahl’s 5.12. nystiftede (reg.14.3.1972) Ocean Norsk Forsikringsaksjeselskap. Det hadde også nøyaktig samme styre og   administrasjon som Protector.  Det er grunn til anta at Ocean  skulle overta den rolle som Wikborg Sons.-agenturet for svenske Ocean tidligere hadde hatt, idet dette nå var opphørt.

Ser man de tre agenturfirmaene i Solplassen 1 under ett og i tillegg selskapene Protector, Ocean og Vega, er det åpenbart at de til sammen på dette tidspunktet utgjorde en sterk forsikringsenhet med sin kombinasjon av meglere og forsikringsselskap.

Protectors premieinntekt sank dette året kraftig fra 28,508 mill. kr. i 1974 til 22,068 kr. Av dette var litt under halvparten indirekte premie, og premie for egen regning var omtrent 10 % av bruttopremien. Overskuddet ble 751.000 kr., og det ble i likhet med året før utbetalt 12 % i utbytte.  Men Ocean var i siget og nådde 14,912 mill. kr. i bruttopremie og 1,610 mill. kr. for egen regning. Av et ukjent overskudd ble utbetalt 10 % til aksjonærene.

Protectors aksjekapital ble doblet til 6 mill. kr.

Thomas Hansson og Anders Evensen var nå fylt 67 år og trakk seg tilbake fra alle posisjoner, bortsett fra i Oslo Trading. I Protector og Ocean ble Johan G. Mellby adm. direktør og Kaare Wikborg styreformann. I Wikborg Sons fortsatte Terje Chr. Ness som adm. direktør, og i Sev. Dahl’s ble også Johan G. Mellby adm. direktør, mens Aage C. Ditlev-Simonsen fortsatte som adm. direktør i Aage Ditlev-Simonsen A/S. Kaare Wikborg ble styreformann i de tre sistnevnte assuransefirmaene. Som styreformann i alle disse og i tillegg i de to små forsikringsselskapene, kan man trolig si at Kaare Wikborg da var blitt den dominerende person innenfor assuransemeglersektoren i Norge.

I denne monografien skal ikke meglersektoren følges lenger – bare selskapene Protector og Ocean. Dog skal nevnes tre forhold av interesse:

1. Wikborg Sons med agenturene ble rundt 1984 solgt til en ny gruppering og endret navn til Essar International Brokers Ltd. A/S. Ness fortsatte der som adm. direktør med Leif Jarnæss som styreformann. Han var en sentral person i Star Holding A/S da dette selskapet kjøpte Atlantica som nevnt ovenfor. Wikborgs Sons ble deretter antagelig oppløst.

2. De tre generalagenturene som Aage Ditlev-Simonsen A/S hadde, opphørte i 1989, og firmaet ble antagelig fusjonert inn i Sev. Dahl´s og oppløst.

3. Willis-gruppen ervervet i 2000 50,1 % av aksjene i Sev. Dahl’s. Salget omfattet bare selve meglerfirmaet og ikke de øvrige selskapene i Sev. Dahl’s-gruppen, som fortsatt ble beholdt av eierne. Meglerfirmaet skiftet  navn til Willis Sev. Dahl A/S, senere forkortet til Willis A/S. Før salget var alle generalagenturene sagt opp eller nedlagt. I 2006 ble resten av aksjene kjøpt. Willis A/S var et heleid datterselskap av Willis-gruppen i Norge, men med konsernbase i England, og var en meget gammel forbindelse av Sev. Dahl’s.

Etter store tap og manglende evne til å oppfylle sine forpliktelser ble nemlig Star Holding A/S satt under offentlig administrasjon 20.1. samtidig med datterselskapet Strand Kredittforsikring A/S. Da man heller ikke fant kjøpere til det operative datterselskapet Star Forsikring A/S, fikk den største kreditoren, Den norske Bank (DnB), midlertidig tillatelse av myndighetene til å eie selskapet. Etter forhandlinger med Protector overtok så dette selskapet Atlantica-delen (den norske forretningen) av Star Forsikring fra 1.4. mot samtidig å overta ansvaret for underbalansen på 32 mill. kr. samt de 22 ansatte. Den øvrige delen av Star Forsikring (Norske Triton-delen) ble deretter satt under offentlig administrasjon 2.4. i likhet med morselskapet tidligere.

Som følge først og fremst av Atlantica-forretningen, økte Protectors bruttopremie i 1993 til formidable 345.919 mill. kr. mot 43.954 året før, og premie for egen regning ble 98.932 mill. kr. mot 18.962 i 1992. Årsresultatet ble helt snudd og ble pluss 7,760 mill. kr. mot minus samme beløp året før.

Aksjekapitalen ble i løpet av året øket med 160 mill. til totalt 175 mill. kr., og selskapet ble notert på SMB-listen på Oslo Børs.

Premien for egen regning i fusjonsåret var 273,3 mill. kr., men resultatene ble negative med 29,3 mill. kr. i teknisk underskudd og 23,6 mill. kr. i driftsunderskudd.

I 2009 ble Bluewaters navn endret til Unison Forsikring ASA etter at selskapet hadde solgt sjøforsikrings-porteføljen og lagt om til å tilby ordinære skadeforsikringer til privatpersoner, organisasjoner og  bedrifter, samt også å tilby reassuranseprodukter. I 2010 ble Unison kjøpt av Sparebank 1 Skadeforsikring A/S og er nå et datterselskap av dette.