NBG

NBG  

Så trådte den nye Motorvognloven av 1926 i kraft 1.1.1927. Den innebar blant annet forhøyete garantisummer i forhold til den tidligere loven. For å møte utfordringene i den nye loven ble samarbeidet i Auto-Tarifforeningen revitalisert, og den tidligere avtale om ufravikelig felles forsikringsvilkår   og premietariff ble innskjerpet. Som ledd i denne avtalen ble det fastsatt en landstariff hvor premien for ansvarsforsikring var 70 kr. Unntatt var de distrikter hvor Østlandet opererte. Her var premien 50 kr. av   konkurransemessige hensyn.

Det var på denne bakgrunn at en del bileiere og representanter fra bileierorganisasjoner i landdistriktene i Østfold rettet henvendelse til selskapene i Auto-Tarifforeningen med anmodning om at premien der også ble satt til 50 kr. i likhet med premiesatsen i Hedmark og Oppland hvor Østlandet opererte. Det ble gitt blankt avslag med den begrunnelse at premien lå i absolutt underkant og at det derfor ikke var mulighet for noe som helst avslag.

Bileierne tok konsekvensen av svaret og tok kontakt med Samtrygd Norsk Gjensidig Forsikringsforening (se Samtrygd) for å drøfte mulig bistand til opprettelse av en gjensidig bilforsikringsforening. Saken ble drøftet på møte 10.2.1928 på Samtrygds kontor i Oslo. På møtet deltok fem mann fra Østfold: Dr. P. Ødegaard (Trøgstad), gårdbruker Jens Baastad (Trøg-stad), gårdbruker Edvard Grimstad (Råde), meieribestyrer Karl Brekke (Rygge) og stortingsmann og landbruksskolebestyrer P. Kolstad (Tune). Fra Samtrygd deltok adm. direktør Hjalmar Steenstrup og kontorsjef Olav Hernæs. Samtrygd sa seg villig til å   bistå.

I tegningsinnbydelsen som ble innrykket i Norsk Kunngjørelses-Tidende og i 10 aviser i Østfold stilte initiativtakerne krav om at minst 400 motorvogner var anmeldt til forsikring  for at foreningen kunne konstitueres. Formuleringen av tegningsinnbydelsen er svært lik tegningsinnbydelsen for bilforsikrings-foreningen Østlandet, som jo var stiftet bare noen år tidligere ut fra de samme motiver. Både på dette og   på andre områder var Østlandet derfor sikkert en modell for den nye foreningen.

Konstituerende generalforsamling ble holdt 19.5.1928 i Festivitetslokalet i Sarpsborg. Det var da innkommet tegning for 488 motorkjøretøyer med samlet forsikringssum 9,76 mill. kr. For å stifte foreningen måtte det deponeres sikkerhet i Norges Bank med 50.000 kr. i statsobligasjoner. Dette kravet ble oppfylt ved at   initiativtakerne hadde opptatt lån på tilsvarende sum i Bøndernes Bank. Kravene var derved oppfylt, og Norsk Bilforsikringsforening, gjensidig (heretter kalt NBG) ble deretter konstituert (reg. 31.5).

Arbeidsområdet ble foreløpig begrenset til Østfold fylkes landdistrikter, og inntil videre med ansvarsforsikring og bilbrannforsikring som eneste oppgave. Enhver bileier i Østfolds landdistrikter kunne bli medlem av foreningen. Personbiler som ble benyttet til ervervskjøring ble ikke overtatt. Samtrygd bisto praktisk og økonomisk ved stiftelsen og etableringen av foreningen og deretter også med den daglige drift. I de første driftsårene hadde NBG kontorfellesskap og felles administrasjon med Samtrygd i Engensgate 7, Oslo. Samtrygds adm. direktør Hjalmar Steenstrup ble den 2.6. også ansatt som adm. direktør i NBG og Olav   Hernæs ble også her kontorsjef.

Det kan tilføyes at Samtrygd ga tilsvarende bistand til Drosjeforsikringen, gjensidig (se denne) da denne foreningen ble stiftet i 1930. I de første driftsårene hadde den også kontorfellesskap med Samtrygd, og Olav Hernæs var adm. direktør i dette selskapet i de første fem driftsårene, samtidig som han var   kontorsjef i Samtrygd og i NBG.

Allerede fra starten var det et sterkt konkurranseforhold mellom tariffselskapene og de  gjensidige   foreningene i deres områder. Kort tid etter stiftelsen av NBG reduserte for eksempel tariffselskapene premien til under NBG’s premier i de distrikter i Østfold og Akershus som NBG opererte i. Det gjaldt å kverke konkurrenten ved fødselen! Da grep Trustkontrollen inn. Auto-Tarifforeningen ble innregistrert som trustdannelse og dens premier ble underkastet Trustkontrollen. Dette mildnet ikke konkurranseklimaet. Det sterke konkurranse- og motsetningsforholdet mellom Auto-Tarifforeningen og de gjensidige selskapene besto med varierende styrke i hele NBG’s virksomhetsperiode.

NBG var på flere områder et foregangsforetak som gikk sine egne veier og ble av konkurrentene oppfattet som bransjens enfant terrible. Da den såkalte Samarbeidsgruppen senere ble etablert i 1960 som motvekt mot Auto-Tariffselskapene var NBG med i gruppen og deltok i dens arbeid. NBG var imidlertid ikke alltid enig i gruppens standpunkter, og NBG sto derfor til tider utenfor gruppen. Samarbeidsgruppen besto av de gjensidige bilforsikringsforeninger og Samvirke som hadde inngått avtale om samarbeid med henblikk på utveksling av erfaring, samt eventuell felles opptreden utad i saker hvor dette kunne være nødvendig. I motsetning til Auto-Tarifforeningen hadde ikke Samarbeidsgruppen avtale om felles   premietariff.

Foreningens virksomhet ble etter hvert utvidet til hele Østfold, Akershus, Buskerud, Telemark, Vestfold, Rogaland, Hordaland, Møre og Oslo.

Til tross for etterutligningen og sterk motagitasjon fra konkurrentene fortsatte bestanden å øke, om enn noe svakere. Regnskapet ble gjort opp med 3.500 kr. i overskudd. Samme år ble inngått en reassuranseavtale med London-Lloyds hvor foreningens ansvar for hver skade ved ansvarsforsikring ble begrenset til 5000 kr.  Fra 1935 ble også tegnet reassuranse for vognskadeforsikring.

Auto-Tarifforeningen valgte å oppheve ordningen med premierabatt til medlemmene i bileierorganisasjoner fra utløpet av avtaleperioden og tilbød i stedet ny avtale om økonomisk bidrag til foreningene for deres arbeid med trafikksikkerhet og automobilismens utvikling i landet. Bidraget utgjorde for KNA 20.000 kr. og NAF 25.000 kr. pr år. Motstykket var at bileierorganisasjonene forpliktet seg til ikke å inngå avtale om forsikring med andre selskap enn de som sto tilsluttet Auto-Tarifforeningen. Tilbudet ble akseptert av både NAF og KNA. I februar 1935 løp avtalene ut.  Auto-Tarifforeningen tilbød fornyelse, men med den forskjell at det årlige bidraget ble redusert til 15.000 kr. Dette ble godtatt av KNA, men ikke av NAF, som dermed sto uten avtale. Imidlertid hadde NAF samtidig med disse forhandlingene hatt forhandlinger med NBG om samarbeid. I styremøte i NBG 3.1.tidligere i året vedtok styret således enstemmig å fremsette forslag for   representantskapet om bindende tilbud til NAF. Forslaget ble enstemmig vedtatt på ekstraordinært representantskapsmøte 6.2.

Samarbeidsavtalen NBG/NAF trådte i kraft 1.4. Avtalens hovedtrekk var:

1. Forsikringstakere i NBG på avtaletidspunktet kunne fortsatt forsikre sine kjøretøyer uten at medlemskap i NAF forlanges.
2. Motorkjøretøyeiere i Østfold landdistrikter og Follo sorenskriveris landdistrikter kunne fortsatt forsikre sine kjøretøyer uten at medlemskap i NAF forlanges.
3 Motorkjøretøyeiere som har vært utsatt for større uhell eller er blitt notert for alvorlige overtredelser av Motorvognloven, kan av Styret uten begrunnelse pålegges tilleggspremie.
4. NBG forplikter seg til med unntagelse av de foran nevnte forhold, kun å overta forsikring for ethvert medlem av NAF og som er anbefalt av dette.
5. NBG tilbyr NAF hovedagentur for sine medlemmer med den begrensning som er nevnt ovenfor mot en vanlig provisjon av inngåtte avtaler av 10 %.

I styremøte 7.12. ble kontoradministrasjonen drøftet. Det ble besluttet at fellesskapet med Samtrygd og Drosjeforsikringen – både så vel med hensyn til kontor og til personale – skulle opphøre fra 1.1.1936. Det   var imidlertid styrets ønske at adm. direktør Steenstrup fortsatte på uforandrede betingelser, noe han sa seg enig i. Enn videre ble det besluttet å ansette kontorsjef i selvstendig stilling. Denne stillingen ble da   besatt av Hernæs, som forlot kontorsjefstillingen i Samtrygd og stillingen som adm. direktør i Drosjeforsikringen til fordel for NBG.

Driftsresultatet for 1936 var det beste siden etableringen i 1928. Adskillig av overskuddet måtte gå til avvikling av skader fra 1934 og tidligere. Resultatet var allikevel så gunstig at underskuddet i ny regning   kunne dekkes i sin helhet.

NBG var nå det største gjensidige bilforsikringsselskapet i Norge, både i premieinntekt og medlemsantall.

Etter eget ønske fratrådte Steenstrup som adm. direktør i NBG og ble etterfulgt av Hernæs. Steenstrup hadde da vært adm. direktør i NBG fra 1928 til han fratrådte, men samtidig vært adm. direktør i Samtrygd fra dette selskapets stiftelse i 1922. I den stillingen ble han sittende til 1945, bare med avbrudd for årene 1941-1945 da han var arrestert av tyskerne og satt både i Møllergt. 19, på Grini og den lengste tiden i Sachsenhausen til freden kom. I denne perioden overtok kontorsjef  A.H. Andersen den daglige ledelse og virket som adm. direktør fra 1944. På  sensommeren 1945 meddelte Steenstrup at han ønsket å fratre sin stilling i Samtrygd for å gå tilbake til Det norske gjensidige Skogbrandsforsikringsselskap (se Skogbrand) som adm.direktør fra 1.1.1946. Han  hadde nemlig begynt sin karriere i dette lille spesialselskapet. I   forbindelse med en reise til Nürnberg i desember 1945 for å vitne for krigsforbryterdomstolen på vegne av Hjemmefronten omkom han ved et flyhavari på Voksenkollen.

NBG som før krigen hadde vært restriktiv ved vurderingen av nye kunder, syntes nå å være mer opptatt av porteføljeøkning enn risikoselektering. De premietillegg som Auto-Tarifforeningen hadde søkt om i juli, og som prismyndighetene hadde godkjent, var allerede spist opp av stigende erstatningsnivå, synkende pengeverdi og økende trafikktetthet. Dette burde være et signal til NBG.

Bilansvarsloven av 3.2.1961 trådte i kraft 1.6. Loven medførte behov for premieøkning og endring av forsikringsvilkår tilpasset den nye loven.

Premieinntekten ble 12,3 mill. kr. Av de 53 selskaper som overtok motorvognforsikring var NBG regnet etter premieinntekt nr. 2 etter Storebrand tross bare halvparten så høy premieinntekt, men lå temmelig likt med Vesta. Regnet etter forsikringsantall var NBG på klar annenplass etter Storebrand. I NBG steg skadefrekvensen fra 8,9 % i 1960 til 10,8 % i 1961. Kostnadsprosent var 18,4 %.

Foreningen skulle heretter heller ikke oppta til forsikring motorvogn som anvendes til yrkesmessig transport av gods eller personer i henhold til offentlig bevilling. Foreningen skulle dermed forbeholdes privatbilismen,

Banksjef Arne Koppås, som hadde fungert som NBG’s revisor fra selskapets start i 1928, sa opp sin stilling. Som ny revisor ble ansatt statsautorisert revisor Sigmund Løkken.

NAF flyttet derfor til kontorer i Rådhusgaten.

Olav Hernæs jr. ble utnevnt til ass. direktør og til viseadm. direktør under sin far, mens den daværende ass. direktør Sverre Andersen overtok som skadesjef.