. år
|
BRAGE |
|||||
| Opprinnelig navn | Livsforsikringsselskabet Brage | Stiftet | 01.06.1888 | ||
| Navneendring | Livsforsikringsselskapet Brage | Dato | xx.xx.1913 | ||
| Fusjonert med | Det Norske Livsforsikringsselskap Fram | Dato | 01.01.1964 | ||
| Navneendring | Brage-Fram Livs- og Pensjonsforsikring A/S | Dato | 01.01.1964 | ||
| Navneendring | Norden Livsforsikring A/S | Dato | 01.01.1974 | ||
| Fusjonert med | Livsforsikringsselskapet Idun | Dato | 11.08.1983 | ||
| Navneendring | A/S Storebrand-Norden Livsforsikring | Dato | 11.08.1983 | ||
| Navneendring | A/S Storebrand Livsforsikring | Dato | 15.05.1986 | ||
| Fusjonert med | UNI Livsforsikring A/S (tidl. Norske Folk) | Dat0 | 22.03.1991 | ||
| Navneendring | UNI Storebrand Livsforsikring A/S | Dato | 22.03.1991 | ||
| Status | Opphørt som følge av fusjonen | Dato | |||
| 1886 | Innbydelse til stiftelsen av Livsforsikringsselskabet Brage ble sendt ut 5.11.1886 etter initiativ av Theodor Hansen. Han hadde erfaring fra agenturer for utenlandske selskap og hadde i 1885 stiftet Ulykkesforsikringsselskabet Sigyn (se Sigyn), som var det første norske selskapet som tok opp denne bransjen.
Å hente navn fra norrøn mytologi til bruk på forsikringsselskap var vanlig på denne tiden. Det nye selskapet ble oppkalt etter Brage, som var Odins sønn og guden for veltalenhet og skaldskap, og dessuten gift med Idun. Men selskapet hadde ikke noe direkte med livselskapet Idun å gjøre. Navnet var nok inspirert av begrepet brageløfte, som innebærer å gi et høytidelig forpliktende løfte om å utføre et eller annet. Et godt navn på et forsikringsselskap! |
||||
| 1887 | Blant de 14 innbyderne var flere kjente borgere og gjengangere fra stiftelsen av Sigyn, blant annet hoffjegermester Otto Gjerdrum, som var adm. direktør for tekstilbedriften Nydalens Compagnie og yngre bror av de to Gjedrum’ene som var involvert i henholdsvis Storebrand og Norden (se disse). Aksjekapitalen ble fastsatt til 400 000 kr. – tilsvarende den i det nylig stiftede Hygea i Bergen. Hver aksje lød på 200 kr. og skulle innbetales i fire terminer á 4 måneder. Da innbyderne først ikke selv tegnet mer enn 445 aksjer, ble det besluttet å legge denne ut til offentlig tegning 24.5. Allerede før kl. 12 samme dag ble tegningen stoppet, idet hele 4 864 aksjer var tegnet, og det ble derfor nødvendig med sterk avkortning i de enkeltes tegning.
Konstituerende generalforsamling ble holdt 15.6. Der ble det valgt et representantskap på 12 medlemmer, som 20.6. valgte en direksjon på fire medlemmer På et møte 22.6. ble Theodor Hansen ansatt som adm. direktør. Videre ble vedtekter (lover) vedtatt, nyvalg ble foretatt og personell ansatt. Dette ble det fjerde norske livsforsikringsselskapet etter Gjensidige, Idun og Hygea, for livrenteselskapet Norske Liv hadde i 1887 enda ikke fått konsesjon som livselskap. I tillegg fantes 25 generalagenturer for utenlandske – særlig svenske og danske – selskaper. Disse behersket den største delen av det beskjedne norske markedet. |
||||
| 1888 | Virksomheten kom i gang først årer etter senere. Datoen 1.6.1888 ble derfor benyttet som Brages offisielle stiftelsesdag, fordi den første polisen ble tegnet denne dato. Brage samarbeidet tett med Sigyn de første årene og hadde lenge felles lokaler, til dels felles ansatte og selvsagt Hansen som felles adm. direktør. | ||||
| 1889 | Det første regnskapsåret strakk seg over ett og et halvt år til og med 1889. Resultatet ble bra: Premieinntekten ble nesten 2,7 mill. kr., og tross noe avgang ble bestanden pr. 31.12 ca. 2,5 mill. kr. Inkludert i disse tallene var også beskjedne beløp på utstyrsforsikring og livrenter. Det ble utdelt 2,5 % utbytte. | ||||
| 1896 | Barneforsikring ble innført som nytt produkt. | ||||
| 1898 | Etter å ha leid kontorer i Øvre Slottsgt. 21 og senere i Akersgt. 35 sammen med Sigyn, flyttet selskapene inn i Brages nyinnkjøpte eiendom Prinsensgt. 22/24. Direktørkontorets vinduer mot gaten var dekorert med hhv. Brage og Sigyn.
Gaveforsikring ble innført som nytt produkt. |
||||
| 1900 | På grunn av den økonomiske krisen som inntraff dette året ble avgangen særlig stor i dette og i de derpå følgende år, men nytegningen var likevel jevnt stigende, unntatt i 1901.
Generelt hadde resultatene hittil vært mye bedre enn hva de øvrige selskapene hadde oppnådd etter samme antall års virksomhet. |
||||
| 1909 | Karensforsikring uten legeundersøkelse ble innført. | ||||
| 1910 | Hansen ble utnevnt til Ridder av St. Olav for allmennyttig virksomhet. Han viste blant annet sterkt engasjement for de svake i samfunnet. Han var initiativtager til stiftelsen av selvhjelps-foreningen ”Værn” i 1890 for understøttelse av verdige trengende og fikk nødvinteren 1902-1903 satt i gang gratis utdeling av grøt i de fattigste bydelene i Kristiania – en ordning som nærmest ble permanent med i alt ca. 1,6 mill. porsjoner i løpet av 13 år. | ||||
| 1912 | Nytegningen passerte dette året 4 mill. kr. og bestanden var kommet opp i over 35 mill.kr. Den desidert mest tegnede forsikringsform var sammensatt livsforsikring (utbetaling ved oppnådd alder eller tidligere død) med hele 64 % av bestanden. Man kunne se en klar tendens til at gjennomsnittsforsikringene ble lavere og forsikringenes varighet kortere. Dette var et resultat av at livsforsikring nå nådde ut til nye og mindre bemidlede grupper i samfunnet.
På dette tidspunkt hadde Brage fire reiseinspektører og et titalls hovedagenter i tillegg til nærmere 500 agenter fritidsagenter. Det var ansatt 20 funksjonærer. |
||||
| 1913 | På selskapets 25-årsdag fikk Hansen av samtlige ansatte i Brage og Sigyn forært et portrett av seg selv og som var malt av selveste Christian Krohg. Hvordan kunne personalet på 9 kvinner og 11 menn ha råd til dette? Jo, Krohgs søster Helene var en av de ni, og hun hadde sannsynligvis klart å overtale broren til å portrettere Hansen for et overkommelig honorar. | ||||
| 1915 | Hansen trakk seg fra ledelsen av Brage og Sigyn på grunn av sviktende helbred og døde på sin 63-årsdag 24.2.1916. Som ny adm. direktør i Brage ble ansatt kontorsjefen i de to søsterselskapene cand. jur. Ludvig Rødli – ansatt der så tidlig som 21.1.1892. Sigyn fikk samtidig sin egen adm. direktør, men det nære fellesskapet fortsatte. | ||||
| 1916 | Aksjekapitalen ble øket til 980.000 kr. etter at den i noen år hadde vært 700.000 kr. | ||||
| 1917
|
Livsforsikringsselskapene Gjensidige og Idun (se disse) tok initiativet til å stifte Livsforsikrings-Aktieselskapet Norske Folk 22.5., men bare Brage deltok av de øvrige inviterte selskapene. I løpet av året gikk også Fram, Glitne, Norrøna og Norske Liv (se disse) inn som medeiere. Hvert av selskapene skjøt inn 100.000 kr. i aksjekapital. Hensikten med det nye selskapet var firedelt: Folkeforsikring med månedspremie (Frams arbeidsfelt var hovedsakelig ukepremie), samarbeid om ”mindre gode liv” (herunder reassuranse), alminnelig reassuranse og innføring av kollektiv pensjonsforsikring for bedrifter. Denne siste oppgaven mente man var et kommende marked. Hver for seg vurderte man at disse oppgavene var for små til at selskapene skulle drive med dem selv og dessuten bruke krefter på å konkurrere i et svært begrenset marked. | ||||
| 1920 | Brages premieinntekt var 3,1 mill. kr., og bestanden for egen regning ved årets utgang var 81,1 mill. kr. Forvaltningskapitalen var 21,4 mill. kr. På basis av disse tallene var Brage det femte største norske selskapet.
Premie, bestand for egen regning og forvaltningskapital for de seks største selskapene var: Idun 14,0 mill. kr. 199,2 mill. kr. 57,5 mill. kr. Gjensidige 6,0* 152,6 31,3 Hygea 5,7 126,1 27,5 Norske Liv 3,7 86,5 31,7 Brage 3,1 81,1 21,4 Fram 5,0 62,2 16,3 * Denne premien inkluderer reassuransepremie med 0,6 mill. kr. For de øvrige selskap er det uklart hvilket premiebegrep som benyttes. |
||||
| 1930 | Premieinntekten var ikke steget mer enn til 3,5 mill. kr. og bestanden til 96 mill. kr. etter flere år preget av den økonomiske krisen. Selskapsrekkefølgen var uendret, men Norske Folk hadde størst tilgang og nærmet seg Fram. Utenlandsselskapenes premieandel var falt til drøyt 3 %. Brages forvaltningskapital var doblet i løpet av siste tiår til 43,8 mill. kr. | ||||
| 1936 | Aktuaren Rolf Magelssen ble adm. direktør etter Rødli. Han hadde vært sterkt involvert i Norske Folks fødsel på vegne av Idun og ble selskapets første adm. direktør i 1917, men gikk tilbake til Idun som ass. direktør under Christian Hansson. | ||||
| 1938 | Ved 50-årsjubileet var det ansatt 53 funksjonærer, og 25 år senere var det 110 ved hovedkontoret. | ||||
| 1944 | Premieinntekten var 17,9 mill. kr. og bestanden ved årets utgang var 230 mill. kr. Den sterke økningen i krigsårene skyldtes hovedsakelig pengerikeligheten og mangel på varer. Utenlandspremieandelen var sunket til ca. 1 % – altså helt ubetydelig. Forvaltningskapitalen passerte 103 mill. kr. Likevel var Brage nå ute av ”seks-på-topp”-listen, idet Norske Folk hadde overtatt hadde overtatt annenplassen og Norske Liv sjetteplassen.
Premie, bestand for egen regning og forvaltningskapital for de seks største selskapene var nå: Idun 30,4 mill. kr. 525,8 mill. kr. 286,6 mill. kr. Norske Folk 35,9* 191,9 222,4 Gjensidige 26,1 446,9 202,4 Hygea 20,8 Ikke oppgitt 166,5 Fram 20,7 412,6 138,1 Norske Liv 16,3 270,2 133,3 *Inkl. ukjent beløp i gjenforsikringspremie fra eierselskapene. |
||||
| 1947 | Selskapets laveste gjennomsnittlige renteavkastning gjennom tidene: 2,7 % mot 6 % i 1926. | ||||
| 1953 | Premieinntekten i året for 75-årsjubileumet var 23,2 mill. kr. og bestanden for egen regning nådde opp i 466 mill kr. etter en kraftig vekst i etterkrigsårene. Forvaltningskapitalen var 190,7 mill. kr., som var temmelig nøyaktig halvparten av Iduns, men ”gjøkungen” Norske Folk hadde takket være sine kollektiv pensjonsforsikringer nådd helt opp i 713 mill. kr. og var nå klart landets største forsikringsselskap. Brages regnskapsmeesige overskudd var som vanlig i livselskap helt marginalt – bare 49.000 kr. | ||||
| 1959 | Aktuaren Paul Qvale ble ny adm. direktør etter Magelssen. | ||||
| 1963 | En endring i Lov om Forsikringsselskaper av 23.3.1963 åpnet for fusjon mellom livselskap. Dette førte til nærmere samtaler etterfulgt av fusjonsforhandlinger mellom Brage og Fram. Som aktuarer kjente de adm. direktører Quale i Brage og Harbitz i Fram hverandre godt og hadde sikkert et sammenfallende syn på fremtidens ufordringer for livselskapene – først og fremst behovet for kostnadsreduksjoner og samarbeid om EDB-utviklingen. Overenskomst om fusjon mellom de to jevnstore selskapene ble så vedtatt 14.11. og tre i kraft fra 1.1.1964. Brage var formelt det overtakende selskap.
Ved utgangen av året hadde Brage en oppnådd premieinntekt på 37,2 mill. kr. og bestand på 971,0 mill. kr., mens forvaltnings-kapitalen var 385,6 mill. kr. Partneren Fram sine tall var henholdsvis 26,5 mill. kr., 1003,3 mill. kr. og 321,6 mill. kr. Det fusjonerte selskapet ville bli landets største individualselskap foran Idun og Gjensidige, men totalt sett likevel bare på femteplass og langt bak Norske Folk takket være dette selskapets dominerende kollektiv-portefølje. Ved å legge sammen Brages og Frams tall får man se størrelsen på det fusjonerte selskapet ved inngangen til fusjonsåret 1964. Rangeringen viste da: Premie, bestand for egen regning og forvaltningskapital for de seks største selskapene var: Norske Folk 181,8 mill. kr. 2022,4 mill. kr. 2154,7 mill. kr. NKP 124,2* 799,8* 859,7 Idun 49,3 1417,6 601,7 Gjensidige 42,3 1259,3 526,0 Brage-Fram 63,7 1974,4 518,2 Hygea 63,1 1219,0 484,6 * NKP’s tall inkluderer effekten av overtatt gjenforsikring på hhv.47,4 mill. kr. (premie) og 370,4 mill. kr. (bestand) fra KLP. |
||||
| 1964 | Det nye selskap Brage-Fram Livs- og Pensjonsforsikring A/S fikk konsesjon 6.3. og ble konstituert på generalforsamlingen 21.5. De adm. direktører fra de to fusjonerende selskapene ble sidestilte adm. direktører. Fram ble oppløst etter fusjonen. Regnskapsmessig gjaldt fusjonen hele kalenderåret. | ||||
| 1968 | Brage-Fram flyttet inn i det nye kontorbygget i Ruseløkkv. 14, og de tidligere lokalene i hhv. Prinsensgt. 22 og Bygdø Allé 4 ble fraflyttet, dog ble det nye fellesarkivet beholdt i kjelleren sistnevnte sted. Tomten hadde Brage festet av Oslo Kommune i 1955 som ledd i saneringen av Vika. Storebrand var allerede på plass i Haakon VII’s gt. 10 et steinkast lenger øst, og senere skulle Norske Folk komme i Ruseløkkv. 26. | ||||
| 1969 | Vera Hansen, den ugifte datteren og arvingen til stifteren av Sigyn og Brage Theodor Hansen, opprettet et minnefond etter sin far. Avkastningen skulle gå til kompetanseheving for ansatte i Sigyn og Brage-Fram. Fondet ble senere tilført betydelige midler. Dette og lignende fond til fordel for ansatte i Storebrand, Norske Folk og Norges Brannkasse som kom til som følge av de store fusjonene, ble på begynnelsen av 2000-tallet slått sammen til et enkelt fond i A/S Storebrand. | ||||
| 1972 | Etter forhandlinger ble Brage-Fram fra 14.12. overtatt av det nylig etablerte holdingselskapet Nordengruppen A.S. som ønsket seg et livsforsikringsselskap. Dette skjedde ved at aksjonærene byttet inn sine aksjer mot Norden-aksjer. Selskapsnavnet ble beholdt i en overgangsperiode. | ||||
| 1973 | På ekstraordinær generalforsamling 15.1. ble navneendring til Norden Livsforsikring A/S vedtatt med virkning fra kommende årsskifte. Harbitz gikk av og Qvale ble adm. direktør alene. | ||||
| 1975 | Qvale gikk av med pensjon og ble erstattet av Tore Stenhamar, som gikk inn i Nordens konsernledelse under konsernsjef Gunnar Aasberg.
I august flyttet selskapet sammen Norden Skadeforsikring og øvrige enheter til Østerås i Bærum hvor det nye kontorlandskapsbygget sto ferdig. Konsernledelsen ble værende i Ruseløkkv. 14. Premieinntekten var 133,0 mill. kr., bestanden 5,3 md. kr. og forvaltningskapitalen litt over 1,4 md. kr. Disse tallene var fortsatt litt høyere enn Iduns, men Idun hadde høyere nytegning pga. god gruppelivstegning. |
||||
| 1979 | Allerede mange år tidligere hadde eierselskapene fått konsesjon til å tegne kollektiv pensjon og Norske Folk ordinære individualforsikringer. Både dette og andre forhold skapte gnisninger mellom eierselskapene og Norske Folk, og Norske Folk ønsket derfor å frigjøre seg fra eierselskapene. Etter sterkt press og to Norman-komitéer ble Norske Folk omsider omdannet til et nytt gjensidig livsforsikringsselskap stiftet 29.3. og det tidligere aksjeselskapets virksomhet ble overført dit. | ||||
| 1982 | Etter forhandlinger i løpet av vinteren og våren vedtok generalforsamlingene 9.6. i Norden-gruppen A.S. og A/S Storebrand-gruppen å fusjonere til A/S Storebrand-Norden-gruppen, som ble konstituert i ekstraordinær generalforsamling 4.11. Allerede før den formelle godkjennelse fra myndighetene forelå, startet arbeidet med samordning av selskapene. Samme dato 4.11. ble det også vedtatt å fusjonere Norden Livsforsikring med det i alt vesentlig Storebrand-eide A/S Livsforsikringsselskapet Idun. Det fusjonerte selskapets navn beholdt begge partnernes navn, slik at livselskapet ble omdøpt til A/S Storebrand-Norden Livsforsikring. Norden Livsforsikring var det formelt overtagende selskap fordi dette var det største av de to. På skadesiden ble det omvendt: Forsikrings-Aksjeselskapet Storebrand overtok Norden Skadeforsikring.A/S. | ||||
| 1983 | Fusjonen mellom de to holdingselskapene ble endelig godkjent i statsråd 8.7., og det fusjonerte livsforsikringsselskapet ble konstituert på generalforsamlingen 11.8. med regnskaps- og navnemessig virkning faktisk helt tilbake til 1.1.1982. Iduns adm. direktør Odd Espolin Johnson ble adm. direktør. Det fusjonerte selskap ble det desidert største norske individualselskapet med en total markedsandel på 20 % inkl. kollektive forsikringsordninger. Premier for egen regning var 915 mill. kr. og forvaltningskapital 7 mrd. kr.
Det var sterk vekst i nytegningen av livsforsikringer i alle selskap i disse årene. En vesentlig årsak var salg av engangsbetalte forsikringer med lån fra selskapet. Dette tilbudet hadde Storebrand-Norden Liv startet med i stor skala. Mange husker sikkert kampanjen med den dumme sauen som sparte i bank og den kloke reven som kjøpte livsforsikringer. Dette opplegget vakte myndighetenes misbilligelse og var en vesentlig grunn til at fradraget for premien i individuell kapitalforsikring i den skattepliktige inntekten ble opphevet. |
||||
| 1986 | De aller fleste av gruppens selskaper forenklet sine navn ved at Norden-delen ble fjernet, så også livselskapet, som i nye vedtekter vedtatt på generalforsamlingen 15.5. ble omdøpt til Storebrand Livsforsikring A/S. | ||||
| 1990 | Etter krevende forhandlinger ble det i løpet av våren enighet om å fusjonere holdingselskapet Storebrand A/S med UNI Forsikring A/S som ennå ikke var stiftet. Avtalen ble utformet og underskrevet 1.-7.8. Bakgrunnen var at de to UNI-selskapene UNI Forsikring – gjensidig livsforsikringsselskap (tidligere Norske Folk) og UNI Forsikring – gjensidig skadeforsikringsselskap (tidligere Norges Brannkasse) var inne i en omstruktureringsprosess for å bli omdannet til to aksjeselskap eid av et holdingselskap. Offisielt var hovedhensikten først og fremst å kunne hente inn mer kapital, men det var nok også et ønske om å legge til rette for eventuelle fusjoner. Derfor måtte de to gjensidige selskapene som utgjorde UNI, omgjøres til aksjeselskaper. I henhold til fusjonsavtalen skulle disse to deretter fusjoneres med de tilsvarende livs- og skadeforsikringsselskapene i Storebrand. Søknad om endring til aksjeselskaper var sendt inn etter vedtak på de to selskapenes generalforsamlinger allerede 24.4.1989, og konsesjon for omgjøringen ble etter flere runder med myndighetene gitt 14.12. året etter. På dette tidspunkt var da holdingselskapet UNI Forsikring A/S blitt stiftet (30.11) og likeledes de operative selskapene UNI Livsforsikring A/S og UNI Skadeforsikring A/S for å kunne ta over virksomheten til de to gjensidige selskapene. | ||||
| 1991 | UNI Livsforsikring A/S fusjonerte 22.3 med A/S Storebrand Livsforsikring, som så ble oppløst. Tilsvarende skjedde samtidig på skadesiden, men da med A/S Storebrand Skadeforsikring som overtagende selskap. De nye selskapsnavnene ble i beste fusjonsånd dobbeltnavn: UNI Storebrand Livsforsikring A/S og UNI Storebrand Skadeforsikring A/S. Konsernsjef i UNI Storebrand A/S ble Jan Erik Langangen fra Storebrand med styreformann Thorleif Borge fra UNI. Thorstein Øverland ble adm. direktør i livselskapet og Bjørn Kristoffersen fikk tilsvarende stilling i skadeselskapet.
Se videre Norske Folk fra og med 1992. |
||||
| Tekst utarbeidet av | Dag Wold | Dato | 18.10.2011 | ||
| Gjennomgått av | Arne Aamodt | Dato | 12.01.2013 | ||
Kilder:
Styreprotokoll 1888-2010 (Storebrand historisk arkiv)
Generalforsamlingsprotokoll (do.)
Årsberetninger Brage, Fram, Brage-Fram, Norden, Storebrand, Storebrand-Norden, Storebrand (div. år) (do.)
Adm. utgave: Brage 1888-1913 (1913)
”Bragenten” nr. 5 1963 (1963)
K. Færden: ”Forsikringsvesenets historie i Norge 1814.1914” (1967)
H. Sundt Monrad: Erindringer (manus u.å)
Norsk Forsikrings Årbok (div. år)
Beretning fra Forsikringsrådet (div.år)
