CHRISTIANIA SØ

CHRISTIANIA  SØ

Til de fem plassene i direksjonen valgte Handelens Venner sine medlemmer og med generalkonsul Hans Faye som ordfører. Handelsfullmektig Ole Erichsen var også blant de fem, men ble kort etter ansatt som bokholder og kasserer. Selv om han tok seg av de fleste oppgaver, var det direksjonens ordfører og viseordfører som var utpekt til og opptrådte som administrerende direktører. Disse fastsatte alle premier og underskrev helt fram til århundreskiftet egenhendig alle poliser!

De første fire polisene ble tegnet allerede 11.3., til tross for at man ennå ikke hadde vedtatt selskapets vedtekter og sjøforsikringsplan. Man valgte å støtte seg i stor grad til Bergens-selskapets opplegg, hvilket innebar at Hamburger-planen av 1731 stort sett ble lagt til grunn og etter en tid planen av1847. Selskapet forsikret fra starten kasko og frakt.

Selskapets kontor var i Ole Erichsens gård i Dronningensgt. 20 i noen måneder inntil det flyttet til Prinsensgt. 11.

Forretningen svarte fullt ut til forventningene, idet det i løpet av 1847 ble tegnet hele 1086 poliser, og premieinntekten på 24.000 Spd. lå nesten 30 % over Bergens-selskapet samme år.

Overskuddet var betydelig, og 10 % utbytte av innbetalt kapital ble utdelt. Slik fortsatte det med visse svingninger de neste årene, og bare tre år med underskudd innen århundreskiftet.

Samme gruppering sto også bak opprettelsen av blant annet Norges første privatbank Christiania Bank & Kreditkasse og Storebrands konkurrent ”Lillebrand” senere i 1847, mens initiativtagerne til opprettelsen 4.5.1847 av Christiania almindelige Brand-Forsikrings-selskab for Varer og Effecter  – det senere Storebrand – representerte en annen gruppering.

Etter flere år med tilfredsstillende resultater var dette det første år uten overskudd. Kasko utgjorde nå bare en fjerdedel av hva forsikringssummen hadde vært i de første årene, og selskapets premieinntekter var fallende.

Ole Erichsen døde kort før brannen av lungebetennelse, og ble etterfulgt av Oluf W. L. Holler, som innehadde stillingen i ca. 2,5 år inntil han tiltrådte annen stilling.

Skadeprosenten gikk opp i hele 110 %, og reservefondet måtte angripes.

Kaskoforretningen utgjorde nå 50 % av premieinntekten.

Aksjekapitalen ble utvidet fra 800.000 kr. til 1 mill. kr. med innbetaling kun av 35 % av økningen.

I vedtektene ble det åpnet for tegning av brannforsikring. Dette skjedde i forbindelse med at det ble innledet et samarbeid med de bergenske selskap Norsk Brandforsikringsselskab Vesta og Sjøforsikringselskabet Æolus (se disse) og Storebrand i Christiania. Overenskomsten hadde først og fremst indirekte forretning for øye, men den la også grunnlag for at Vesta og Storebrand begynte å tegne sjø til fordel for Æolus og Christiania Sø, og disse to tegnet på sin side sjø for Vesta og Storebrand.  Æolus trakk seg ut i 1922 for å drive brann helt i egen regning. Hele avtalen opphørte i 1925, hvoretter Christiania Søs brannavdeling arbeidet selvstendig.

Aksjekapitalen ble fordoblet fra 1 til 2 mill. kr. med innbetaling av 50 % av økningen.

Innbetalt aksjekapital økte til 1,25 mill. kr. ved overføring fra fonds.

Grosserer Fredrik Bruenech blir ny styreformann.

Samlet brutto premieinntekt var nå 50 mill. kr., og aksjekapitalen økte til 10 mill. kr.

De siste årene var det stort sett bare skipsfinansiering (lån og garantier) og skipsinvesteringer (kommandittselskap og lignende) som hadde stått på dagsorden på styremøtene. Selskapet hadde altså totalt forandret karakter siden sammenslutningen i 1964.